Hver helg kommer Egon Holstad og Marianne Lein Moe med hver sine kulturelle anbefalinger på hva du kan bruke tiden din på, både hjemme i din egen stue, ute blant folk eller sammen med familien i løpet av helgen.

Egons tre anbefalinger

1. Film på kino

Den store kinodagen

På Aurora Kino Fokus lørdag 1. november

Hele denne lørdagen, fra klokka 10:00 om morgenen til sent på kvelden, er det halv pris på kinobilletter, der du kan se alle de aktuelle filmene som vises på stort lerret om dagen; fra smurfer og Pia Tjelta, via Affeksjonsverdi og julefilmer, til dokumentarer og den rykende ferske «Springsteen: Deliver Me From Nowhere». Sistemann inn er en tølper – og må kjøpe baconcrisp til alle de andre!

2. TV-serie

TIME (Prime Video)

Min betydelig bedre halvdel hadde lagt denne på ei sånn liste over serier vi skulle se sporenstreks – for tre år siden. Men det er som kjent aldri for sent å oppdage noe bra. Altså, jeg har en kollega som er nærmere 60 enn 50 år, og som nettopp har begynt på Sopranos for første gang, og det er jo som å være 85 år og oppdage The Beatles.

Denne miniserien er erkebritisk, på en hundre prosent kul måte, og er et velspilt, nervepirrende fengselsdrama med Sean Bean og Stephen Graham i hovedrollene, der du sitter ytterst på sofaen fra første sekund. Ikke for at det er så mye vill action hele veien, men fordi det er et personlig drama som holder deg i helspenn fra start til slutt.

Førstnevnte spilte den sterke og ledende karakteren Ned Stark i GOT, før dragene kom og ødela hele dritten, og som helt sjokkerende ble avlivet allerede i sesong 1, og her er glitrende i rollen som læreren som har fått fire års fengsel for drap begått med fyllekjøring.

Scouseren Graham har nå seilt opp som en av de aller beste i TV-filmuniverset, ikke minst med bejublede «Adolescence», og spiller her bekymret fengselsvokter med moralske kvaler.

Vennskap, svik, tilgivelse, skam og meningen med livet. Denne serien sveiper over alt. Og hvor kult er det ikke med kun tre episoder? Åh, det skulle vært mer av slikt. Altså færre episoder i TV-serier.

3. Musikk

Sjelfull og genial 30-årsjubilant

Elliot Smith «Elliot Smith» (1995)

Det er ganske forvirrende at denne plata kom ut for ganske nøyaktig 30 år siden, men det er en desto større grunn til å ta den fram fra glemselen.

Elliot Smith hadde lagt ned bandet sitt (underkjente Heatmiser), gitt ut ei helt grei debutplate, før han slapp denne helt magisk neddempede og melankolsk overveldende skiva, som stort sett bare er Smith og gitaren hans, samt noen forsiktige pålegg av perk, orgel og munnspill.

Senere skulle han slå bredere gjennom, men denne selvtitulerte og makeløse plata markerte den egentlige starten på ei av de mest forunderlige og – til slutt – tristeste historiene i musikkbransjen, til han dessverre døde i 2003, bare 34 år gammel.

Mariannes tre anbefalinger

1. TV-serie

«Victoria Beckham» (Netflix)
David og Victoria Beckham
Foto: Netflix

Jeg syntes forrige «sesong» om familien Beckham, med David som hovedperson, var overraskende interessant – selv for en som har null interesse for fotball. Det jeg derimot hadde et sterkt engasjement for, var jentegruppa Spice Girls. Victoria var ikke min favoritt (det var selvsagt Geri), men som fenomen har hun alltid fascinert meg.

Dokumentaren om Victoria handler mindre om Spice Girls og girl power enn jeg hadde håpet, men desto mer om hennes karriere som designer. Likevel er det en fin skildring av en kvinne som lenge har slitt med dårlig selvtillit, mens omverdenen har trodd det motsatte. Både hun og ektemannen kommer overraskende godt og menneskelig ut av serien.

2: Album

Lily Allen «West End Girl»

Nyskilte Lily Allen har med «West End Girl» en høne å plukke med sin angivelig utro eksmann, David Harbour («Stranger Things»). Det merkes tydelig i tekstene, særlig i tittellåten. Det er sju år siden forrige album – også den gangen etter en skilsmisse – og når Allen først slipper noe nytt, gjør hun det med stil.

Siden jeg som 17-åring hørte debutalbumet «Alright, Still», har jeg digget Lily for hennes evne til å vise hele seg – på godt og vondt – både i musikken, intervjuer og podkaster.

På West End Girl er hun like selvutleverende, rampete og ærlig som alltid, samtidig som hun klarer å holde en musikalsk distanse til sitt eget innhold. Hun eksperimenterer med alt fra elektropop og rock til latinske rytmer, men det er alltid tekstene som står i sentrum. Med kjappe replikker og en skarp penn viser hun igjen hvorfor hun er helt unik.

Det er gøy, kult og trist. Alt på samme tid.

3. Feiring

Halloween
Lilli Bendriss og Linni Meister under LYKO sin årlige Halloween-fest på Karl Johan tidligere denne måneden.
Foto: Thomas Fure / NTB

Mange sure gamlinger – og noen mødre med sukkerangst – mener at Halloween er nymotens tull. At barna heller burde gå julebukk som i gamle dager og få kamferdrops og pepperkaker. De kan bare mene sitt og reise og ryke på en sopelime.

Halloween er helt fantastisk. Å kle seg ut, male seg i fjeset og ta med poden ut for å innhente syndige søtsaker med ultraprosessert innhold er en tradisjon jeg ikke har tenkt å gi slipp på.

Og for deg som ikke har barn: byen bugner av fester til ære for denne herlige dagen. Så finn fram ditt mest festlige kostyme og kom deg ut – som Elphaba fra «Wicked», Wednesday Addams, en eller annen dauding fra «The Walking Dead», prinsessa og Durek, Tony Montana – eller noe helt annet.