I disse dager er det gode grunner til å være stolt over samisk kulturliv. Et mangfold av talenter blomstrer på en rekke scener, både nasjonalt og internasjonalt, enten det er på Den Norske Opera & ballett, Kungliga Operan i Stockholm eller Tate Modern i London.
Det er knapt 3.000 innbyggere i Kautokeino. Likevel er bygda og kommunen arnested for en enorm oppblomstring av talenter med skapertrang – og unike ferdigheter innenfor et bredt spekter av kulturelle uttrykk. Akkurat nå er det samiske kvinner som viser kunstnerisk storhet, på et nivå som gjør at man på klipe seg i armen.
Elle Sofe Sara har gjennom de siste årene tatt stødige og imponerende steg som koreograf. Under Festspillene i Nord-Norge i 2021 var hun en dyktig profil som ble lagt merke til av alle.
I kveld er hun den første samiske koreografen som får sitt verk fremført på Operaens hovedscene når balletten Láhppon/Lost har sin premiere, riktignok med et dystert bakteppe og betent tema. Nemlig Kautokeino-opprøret. Over 1000 tilskuere får med seg premieren – og midt i folkehavet Elle Sofe som har instruert selveste Nasjonalballetten
Ikke nok med det; En gammel joik dukker opp i den Kungliga Operan i Stockholm 15. november, bare 14 dager etter at Sofes koreografi «tar rommet» i våre egen opera.
Eatnama váibmu/ Jordens hjärta er en skapelsesberetning som skaper store forventninger. I Stockholm vil historiens første opera på samisk framføres i perioden 15. november til 29. desember.
Rawdna Carita Eira har skrevet librettoen, mens regissør er multikunstneren Elle Márjá Eira, som har tatt pusten fra oss alle som både sanger, regissør og kulturell profil. Uredd og kreativ.
Samisk kunst er i støtet som aldri før Kunstneren Maret Anne Sara fra Kautokeino har forlengst vist fram sine politiske og episke produksjoner på Nasjonalmuseet – og foran Stortinget for den saks skyld. 14. oktober åpnet hun sin utstilling på Tate Moderns Turbine Hall i London. Det er litt av en prestasjon.
Vi glemmer heller ikke grunnlaget som blir lagt av Internasjonalt samisk filminstitutt (ISFI), med Anne Lajla Utsi i spissen. Samisk film har hatt eventyrlig utvikling. Nylig kunne Altaposten fortelle om de ti talentene som gjestet Sámi Storyžat Lab ved filmsenteret, der kompetansen til veiviser Nils Gaup er en del av pakken.
Det trengs en hel palett av fagpersoner, også historiefortellerne. På samiske premisser.
Det er ikke uten grunn at giganten Netflix har funnet en gullgruve i Kautokeino, i origo for homogen samisk kulturutfoldelse.
Den siste av mange hyggelige nyheter var at den samiske dramaserien Heajastallan ble valgt ut til prestisjefylte Toronto filmfestival og får verdenspremiere der. Mange samiske filmer og serier får internasjonal oppmerksomhet og anerkjennelse.
Vi tror suksessen handler om at det er skapt en infrastruktur og et kompetansemiljø med dyp innsikt i hva som kreves, enten vi tenker på Beaivvas, ISFI eller kunstnernettverket Daiddadallu. Glem heller ikke Kautokeinos tradisjonelle rolle som vertskap for turisme, påskefestivalen og Sami Grand Prix. Alle erfaringer er nyttige.
Vi kan ikke annet enn å gratulerer alle involverte, i samisk kulturliv og lokalsamfunnet Kautokeino med historiske og fantastiske prestasjoner på et skyhøyt nivå.
Nylig scoret Kautokeino kommune best på kulturtilbud og kulturaktivitet i Finnmark. Det kommer ikke av seg selv. Der det blomstrer er det gode vekstvilkår i jordsmonnet.
Det handler om prioritering og det handler om stolthet over kulturelt særpreg og samisk identitet, slik varaordfører Elle Marie Dunfjell Oskal var inne på i Altaposten forrige uke.
Vi tror hun treffer blink.
Send inn ditt debattinnlegg til redaksjonen@altaposten.no, og merk innlegget med Debatt