- Marius Borg Høiby vil stoppe boken «Hvite striper, svarte får».
- Hans advokat mener at boken har feil, og er krenkende og invaderende.
- Forleggerforeningen støtter Aschehoug i retten, og fremhever at saken handler om inngrep i et forlags ytringsfrihet.
- Partene møtes i retten tirsdag.
Vis mer
Førstkommende tirsdag møter hun i rettsmøtet mellom Aschehoug forlag og Marius Borg Høiby – fordi Forleggerforeningen har gått inn som såkalt partshjelperpartshjelperPartshjelp er når en tredjepart trer inn i en rettssak til støtte for en av partene. Betingelsene for partshjelp er at partshjelperen har en rettslig interesse av at den part han støtter vinner saken, og at denne ikke er rettskraftig hevet eller avgjort. (SNL) for forlaget.
– Forleggerforeningen går inn som partshjelp, som enkelt og greit betyr at vi går inn og støtter Aschehoug som er den saksøkte her, sier Schei Grande til VG.
Forleggerforeningen går blant annet inn i saken fordi dette handler om «inngrep i et forlags ytringsfrihet».
Marius Borg Høibys advokat Elias Christensen har sendt en begjæring om midlertidig forføyningmidlertidig forføyningMidlertidig forføyning er en rettslig kjennelse som midlertidig stopper en handling, som for eksempel utgivelsen av en bok, inntil en endelig avgjørelse er tatt i saken. til Oslo tingrett for å stoppe boken «Hvite striper, svarte får» – blant annet fordi de mener boken inneholder ærekrenkende ærekrenkende Ærekrenkende betyr å si eller skrive noe som skader en persons ære eller omdømme.utsagn om Høiby.
Høibys advokat
– Vår intensjon er ikke å stanse boken som sådan, men de uriktighetene som er i boken, oppfatter vi som svært krenkende og invaderende. Og det er vårt anliggende her. Vi er ikke for bokbrenning eller motstander av ytringsfriheten. Men det går en grense et sted for hva man skal tåle som enkeltperson, sier Borg Høibys advokat Elias Christensen til VG.
Trine Skei Grande omtaler saken som veldig spesiell.
– Her har du Aschehoug på den ene siden, og sønnen til den kommende dronningen i Norge på den andre siden. Vi må jo tilbake til 1700-tallet for å finne noe lignende, altså at en forlegger må kjempe i retten mot kongehusets folk, sier hun og forklarer:
– Det er jo ikke sånn at vi i Norge har en sterk tradisjon for å sensurere eller stoppe bøker, og de få gangene det har blitt gjort, har vi ikke vært særlig stolt av det i ettertid.
Hun kommer ikke på noen bøker i nyere tid som er stoppet av retten og trukket tilbake fra markedet.
– Nei, jeg klarer ikke å komme på noen eksempler fra vår egen tid. Jeg tror vi må tilbake til Agnar Mykle og hans roman «Sangen om den røde rubin», sier Skei Grande.
Mykle og Bjørneboe
Mykles roman ble utgitt på Gyldendal forlag i 1956 og ble politianmeldt på grunn av dristige sexskildringer. Etter en lengre rettsprosess i 1957 ble boken konfiskert og forbudt, mens forlaget og forfatteren ble frikjent.
Dommen ble senere opphevet av Høyesterett.
VGs søk viser også at Jens Bjørneboes «Uten en tråd», utgitt 10 år senere, også ble inndratt.
I rettssaken ble både forfatter og forlegger dømt etter straffelovens bestemmelse om «utuktige skrifter»«utuktige skrifter»Utuktige skrifter refererer til tekster som anses som seksuelt umoralske eller støtende, og som tidligere kunne bli forbudt av loven., og boken ble trukket.
Andre tidlige eksempler er:
- Christian Kroghs roman «Albertine» som ble forbudt av norske myndigheter dagen etter utgivelse i 1886
- Hans Jægers «Fra Kristiania-bohemen» ble beslaglagt like etter utgivelsen i 1885.
Her kan det foreligge flere eksempler, men dette er de mest kjente.
Når det gjelder journalistiske bøker, skriver Forleggerforeningen dette i erklæringen om partshjelperklæringen om partshjelpEn erklæring om partshjelp er en formell meddelelse der en tredjepart gir uttrykk for at de ønsker å støtte en av partene i en rettssak. Erklæringen må sendes inn til retten, og den meddeles partene i saken med frist til å bestride partshjelpen. – som ble sendt Oslo tingrett fredag:
«DNF er heller ikke kjent med at lignende forføyningskravforføyningskravForføyningskrav er en juridisk forespørsel om å få en midlertidig rettslig avgjørelse, som for eksempel å stoppe en bok fra å bli publisert. overfor journalistisk innhold (hverken i bokform eller i endre formater) har ført frem i norske domstoler i nyere tid.»
Trine Skei Grande reagerer på at Marius Borg Høiby går rettens vei for å få stoppet boken.
– Det føles veldig rart. Her har de som saksøker hatt muligheten til både å motsi, kommentere, utdype og lese gjennom før utgivelse. Alt dette har de ikke ønsket, men når den kommer ut, så vi de stoppe den, sier hun og understreker:
– Jeg tror jo ikke at domstolen vil gjøre det så lett å stoppe en bok. Jeg er litt skremt av at folk faktisk tror at de gjennom å hindre ytringsfriheten kan få til en rettferdig dom.
Skei Grande mener historien i boken bør fortelles.
– Prosjektet til boken er å vise hvor kort vei det er gjennom stripen du drar på vestkanten og de store tunge, internasjonale kriminelle nettverkene.
Høibys advokat: – Kunne vært løst
Høibys advokat, Elias Christensen, understreker at dersom boken hadde vært redigert, ville forføyningssaken ha vært løst.
– Det er direkte misvisende opplysninger som er i strid med faktum og hva som skjedde. Det er uriktige opplysninger om en virkelig person som blir beskyldt for noe som ikke har skjedd. Det er det vi ønsker å stanse, sier han og legger til:
– Når det er sagt. Kan vi legge til at vi reagerer på forsidebildet, og hvordan det er redigert, og hvordan hans ansikt er smurt utover det. Det mener vi er å gå altfor langt. Og det viser bare hvordan kommersielle hensyn rår i dette.
I begjæringen om midlertidig forføyning fra Høiby om å stoppe boken, blir det blant annet oppgitt tre hovedgrunner til at advokatene mener at boken skal bli trukket fra markedet:
- Selve forsiden av boken.
- Omtale av salg av kokain på Karl Johan
- Omtale av vinkjelleren og tyveri av sølvtøy på Skaugum
Les mer om dette i denne saken: Derfor vil de stoppe boken
Les også