Dagbladet-journalisten Anders Grønneberg ga hard kritikk av D.D.E.- plata i 1996.

Siden har bandet spilt opp til fest landet rundt i 30 år.

I forbindelse med annonseringen av en ny jubileumskonsert neste år inviterte de musikkanmelderen til et møte i Trondheim.

I studio får Grønneberg servert «Det går likar no».

– Hva syns du om det du hører?

– Jeg syns det er stas og at dette svinger det av. Jeg vet at jeg ikke alltid har syntes det, eller i alle fall sagt det, ler han.

DDE -en gruppe menn som spiller instrumenter

30 år etter trekker bandet fortsatt fulle hus på konserter landet rundt og har nærmere 300.000 månedlige lyttere på Spotify.

Foto: Jøte Toftaker / NRK

Full slakt

«Det går likar no» fikk terningkast to og Grønneberg var ikke nådig i sin karakteristikk av Namsos-bandets tredje album.

«Mangler særpreg og sjel, uutholdelige tomhet, og avstanden fra å være et bygdeband til å utgi seg som bygdetullinger er kort».

«Nei, hør heller Brann-sangen, Rosenborg-sangen og de andre fotballsangene som forurenser eteren for tida. Supporterskvalderet utgir seg i hvert fall ikke for å være noe annet enn det harrysølet det er.»

Skjermbilde av Dagbladet side fra 1996

D.D.E. sitt nye album fikk terningkast to og en stripe i bunnen på en Dagbladet-side i 1996.

Faksimile: Dagbladet fra 1996

Når NRKs reporter leser opp deler av karakteristikken Grønneberg kom med den gang, vrir han seg og skjærer grimaser i ubehag.

Ville trilla annerledes nå

Brøndbo innrømmer at anmeldelsen svei.

– Vi ble så forbanna og skjønte jo ingenting. Vi var 30 år yngre og han var i Akersgata og skulle kanskje ikke like trønderrock fra bøgda.

– Men det kom jo ikke som en bombe at vi ble slakta den gang av Grønneberg eller Moslet.

Grønneberg gir han rett.

Jeg skulle ha det litt mer bråkete og støyete og det som var utafor Ring 3 og nord for Sinsen-krysset var mer sånn bygdestuk. Det var liksom ikke helt det vi ville ha.

Nå er han tilbøyelig til å endre mening.

– Jeg må jo stå for det jeg skrev, men jeg kan være mer raus nå og høre kvaliteter i en sjanger som ikke er helt min. Jeg hadde trilla en femmer i dag, sier han og får latter fra bandet.

– Det er som god vin, blir bare bedre med åra, ler han.

Bilde av D.D.E fra 1996

D.D.E. anno 1996. Fra venstre Bjarne Brøndbo, Frode Viken, Eskil Brøndbo, Arnt Egil Raanes, Bård Jørgen Iversen og Eivind Berre. Terje Tranaas var ikke til stede da bildet ble tatt.

Foto: Antonsen, Morten / NTB

30 år siden «Rompa mi»

Nå annonserer D.D.E. sin største konsert i 2026 – en ny utgave av «Sirkus D.D.E.», når «Det går likar no»-albumet skal markeres, 24. oktober i Trondheim Spektrum neste år.

Plata er en av de mest solgte norskspråklige gjennom tidene og inneholdt blant annet klassikerne «E6», «Det går likar no» og «Rompa mi».

I 2022 hadde D.D.E. jubileumskonsert for bandets oppstart i Trondheim spektrum. Da antydet de at de vurderte å gi seg.

En gruppe menn som står sammen

En rørt gjeng mottok Årets Hederspris under Spellemannprisen fra kulturminister Trine Skei Grande 2019, året etter at gitarist og låtskriver Frode Viken døde.

Foto: Fredrik Hagen / NTB

Spiste Tix-pannebånd

DDE er ikke de eneste som har fått tyn av musikkanmelderen.

I 2021 fikk Andreas «Tix» Haukeland gjennomgå da han deltok i MGP-finalen.

«Jeg skal spise Tix-pannebåndet, på en seng av knuste glasskår fra brillene hans, dersom han vinner», skrev Anders Grønneberg.

Han holdt sine ord etter å ha tapt veddemålet mot seg selv og spiste Tix sitt pannebånd på direkten:

Men Grønneberg tok langt ifra selvkritikk for slaktet den gang.

«Selv om en million fluer liker dritt, betyr ikke det at dritt er bra.», og «Dette var ingen bevæpning med vinger, men en kjettinglenke til en musikalsk avgrunn», skrev han da seieren var et faktum.

Publisert

01.11.2025, kl. 09.32