Samepolitikk, Sametinget | Argumenterer for vetorett

I Mánočalbmi-erklæringen skriver de styrende partiene, med NSR som den største av dem, følgende:

«Vi vil at staten forplikter seg til å innarbeide og å følge prinsippet om fritt og forhåndsinformert samtykke (FPIC).»

FPIC er definert som retten som tillater urfolk å gi eller holde tilbake samtykke til et prosjekt som kan påvirke dem eller deres territorier. Resultatet av en FPIC-prosess kan være samtykke, samtykke etter forhandling, eller tilbakeholdelse av samtykke.

Dette tolker Nordkalottfolket som et forsøk på å innføre samisk vetorett i arealsaker. I et leserinnlegg i Nordnorsk debatt skriver sametingsrepresentant John Arne Markussen at kravet å innarbeide FPIC i lovgivningen i praksis betyr at Sametinget får adgang til å si absolutt nei i arealsaker.

Dette er NSR uenige i.

I et tilsvar skriver Anne Henriette Nilut, parlamentarisk leder i NSR, at FPIC ikke er et vetorett, men kun et verktøy som skal sikre dialog og samhandling.

Men hun argumenterer i så fall mot seg selv.

«Dersom FPIC hadde vært fulgt i Melkøyasaken så hadde man fått påvirke beslutningen om å elektrifisere gassanlegget.» skriver Nilut.

Det høres utvilsomt som at NSR egentlig ønsker seg vetorett. Konsultasjonsplikt, slik det er nedfelt i norsk lov i dag, betyr ikke at de som blir konsultert må få gjennomslag for sitt syn.

Sametinget har som kjent gått til sak mot staten i Melkøyasaken over utstrekningen av konsultasjonsplikten i Melkøysasaken. De tapte saken i Oslo tingrett, men har anket.

Saken skal opp i Borgarting lagmannsrett høsten 2026. Trolig vil denne saken, som beskrives som prinsipielt viktig av Silje Karine Muotka, tas helt opp til Høyesterett om nødvendig.

Sameloven pålegger staten å konsultere Sametinget og berørte samiske interesser i saker som angår dem. Men som statssekretær Agnete Masternes Hanssen også påpeker, er denne konsultasjonsplikten ikke det samme som krav om samtykke.

Norges lovgivning følger tett opp til FPIC-prinsippene, men man kan ikke implementere det som et krav, ifølge henne.

Det er korrekt. Uansett hvordan Nilut måtte formulere de, så er det slik at all tilgjengelig tolkning av FPIC innebærer at den ses på som en gullstandard. Og for at gullstandarden skal være meningsfull, må retten til å nekte samtykke til utviklingsprosjekter og programmer respekteres.

Dette er ikke noe Nordkalottfolket finner på.

FPIC er ikke noe som kommer til å dempe konfliktnivået i arealsakene i Norge.