De russiske soldatene har hatt et militært overtak på bakken i Ukraina-krigen, men det har kommet med en høy pris. I følge britisk og amerikansk etterretning har i overkant av ett tusen russiske soldater blitt drept eller hardt skadd hver eneste dag siden fullskalainnvasjonen i 2022. 

I tillegg har krigen kostet enormt økonomisk, både for Ukraina og Russland. Mens Ukrainas krigføring har blitt finansiert av USA og Europa, har Russland hentet sine penger fra salg av olje og gass med Kina og India som sine største kunder.  

ANGREP: Natt til fredag skal kritisk energiinfrastruktur i de russiske fylkene Orjol, Vladimir og Jaroslavl ha blitt rammet av et droneangrep. Video: X.

Donald Trumps utspill om å innføre straffetoll på de landene som kjøper russisk olje kan forandre spillereglene i krigen drastisk. Det kommer i tillegg til at Ukraina i økende grad har lykkes med å bombe oljelager i Russland.

– Vil det kunne legge betydelig press

Flere eksperter har i lengre tid pekt på at en av de beste måtene å få en stopp på Russlands aggressive krigføring er å torpedere landets inntektskilder. I hovedsak er det olje og gass.

– Hvis Donald Trump og USA innfører de sanksjonene de sier at de skal, vil det kunne legge et betydelig press på den russiske økonomien. Det kan føre til at Russland for eksempel får større vansker med å rekruttere nye soldater, sier Arne Bård Dalhaug, pensjonert generalløytnant og tidligere OSSE-utsending til Ukraina. 

EKSPERT: Generalløytnant Arne Bård Dalhaug. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet

I forrige uke overrasket Donald Trump flere da han varslet sanksjoner mot de to største russiske energiselskapene, Rosneft og Lukoil. De to selskapene er svært tunge aktører og  står for halvparten av Russlands totale oljeeksport.

Selskaper selger seg ut

Onsdag denne uka meldte Lukoil at de selger sine internasjonale aktiva som følge av at USA har innført nye sanksjoner mot selskapet.

Lukoil har investert i olje- og gassprosjekter i elleve land, blant annet i form av raffinerier i Bulgaria og Romania samt 45 prosent eierskap i et oljeraffineri i Nederland.

USAs beslutning kom dagen etter at EU vedtok sin 19. sanksjonspakke mot Moskva, som blant annet inkluderer forbud mot import av russisk LNG.

– Hvis alle slutter å kjøpe russisk olje, tror jeg Russland vil være ferdig innen seks måneder. Da er krigskassa til Vladimir Putin tømt, sa finansmannen Bill Browder nylig i en samtale med journalisten Yoeri Albrecht på nederlandske De Balie. 

EKSPERT: Bill Browder, investor og en av Vladimir Putins største fiender. Foto: Nina Hansen / Dagbladet

Browder var grunnlegger av og direktør for Hermitage Capital Management, som var det største utenlandske investorselskapet i Russland fram til 2005. Da ble Browder nektet adgang til landet etter å ha avslørt korrupsjon, og siden har han vært en av Vladimir Putins hovedfiender.

Elefanten i rommet

Bill Browder mener at de sanksjonene som er innført rammer mange i Russland, men at det ikke er nok for å få slutt på krigen. 

– Vi må tørre å snakke om elefanten i rommet. Vi må ta oljen til Russland, bare på den måten kan vi tvinge Russland i kne økonomisk, sier Browder til De Balie.

Kina, India og Tyrkia har kjøpt nesten all olja til Russland. Åtte raffinerier i disse landene sørger for at Vladimir Putin og Russland kan fortsette krigen i Ukraina. Siden begynnelsen av krigen har disse landene pumpet inn rundt  400 milliarder kroner i Putins krigsmaskineri. 

Etter at EUs siste sanksjonspakke ble lansert meldte nyhetsbyrået Reuters at fire statlige oljeselskaper i Kina skal slutte å importere russisk olje. 

Kinas import er ifølge Reuters på rundt 2,3 millioner fat per dag fra Russland, hvorav 900.000 fat blir sendt via rørledninger. De fire selskapene importerer samlet mellom 250.000 og 500.000 fat dagen, skriver NTB. 

ANGRIPER: Totalt seks personer ble skadd etter at Russland angrep den samme bensinstasjonen i Sumy i Ukraina på 12 dager. Video: X / Sumy Emergency Service. Reporter: Nicolai Alcaniz.

I tillegg ventes raffinerier i India, som er den største kjøperen av russisk olje som blir sendt sjøveien, å kutte importen betydelig for å rette seg etter USAs sanksjoner.

– Flere er skeptiske til at dette vil få en stor effekt, og ingenting av dette er satt ut i livet ennå. Og Kina vil fortsette å kjøpe den olja som kommer i rørledninger, sier Arne Bård Dalhaug. 

Torsdag møtte Donald Trump Kinas mektige leder Xi Jinping hvor de ble enige om tollsatser, sjeldne jordarter og energikjøp. Det er foreløpig ikke kjent om de diskuterte krigen i Ukraina, og det faktum at Kina kjøper mye olje fra Russland. 

– Så gjenstår det å se hva de ble enige om. Det kan medføre en reduksjon av handel av olje fra Russland, men jeg vil ikke bli kjempeoverrasket om Russland forsvant ut til venstre for å få til en eller annen form for rammeavtale på handelen mellom USA og Kina, sier Dalhaug. 

SØR-KOREA: Natt til torsdag møttes USAs president Donald Trump og Kinas president Xi Jinping for første gang på seks år. Reporter: Karolina Rusov-Hansen / Dagbladet TV. Video: X / @TrumpTruthOnX & AP.

Lurt av Putin igjen?

Han tror avtalen med Kina sitter langt inne, og at det er usikkert hva som blir inngått av avtaler og når det blir satt ut i livet. 

– Jeg har fortsatt problemer med å se for meg at Trump kommer til å være noe særlig hard i klypa i forhold til Russland. Vi har sett dette en rekke ganger, at Donald Trump snur etter at Putin har tvinnet han rundt lillefingeren, sier Dalhaug. 

Dette var første gang på seks år de to verdenslederne møttes, og etter møtet, som varte rundt en time og 40 minutter, forlot de begge stedet raskt uten å gi noen kommentarer.

Om bord på Air Force One sier Trump at møtet var fantastisk og at mange beslutninger ble tatt.

– På en skala fra én til ti var møtet en 12-er, sier Trump.

I skrivende stund er det kjent at de har kommet fram til en ettårig avtale på tollsatsene mellom landene, noe som gir en mer langsiktig avtale enn de 90 dagene som har vært praktisert fram til nå. 

Hvis Donald Trump lykkes i å redusere energihandelen med Russland kan det få store konsekvenser.

– Jeg tror det vil legge press på Russlands økonomi som helt klart vil lide under dette, men at det ikke i nær fremtid vil gjøre vondt nok til at Putin revurderer krigens gang og målsetting, sier Dalhaug. 

Drastiske konsekvenser for Kreml

Russisk finansiering av krigen er under økt press, og et bortfall av oljeinntekter kan føre til drastiske konsekvenser for regimet i Kreml.

– Mindre penger til å rekruttere soldater, mangel på arbeidskraft og en økonomi hvor de må kutte i helsebudsjettet, pensjonene og andre viktige poster for å fortsatt finansiere den dyre krigen, kan sette Putin i en vanskeligere politisk situasjon, sier Dalhaug. 

USAs militære gjør seg klare til å angripe mål inne i landet, melder medier. Dette sier statsviter og ekspert på Latin-Amerika, Benedicte Bull. Reporter: Marte Nyløkken Helseth

Selv med skyhøye økonomiske bonuser til de som vil verve seg til det russiske forsvaret, har landet slitt med å få nok soldater. Det snakkes om at Kreml igjen begynner å vurdere å bruke mobilisering.

– Hvis jeg har forstått det riktig, har den russiske Dumaen vurdert lovverk som gjør det mulig å bruke vernepliktige utenfor landets grenser. Det er jo også en indirekte indikasjon på at det å kjøpe mennesker så kostbart som det er gjort frem til nå, er noe de ikke kan fortsette med, sier Dalhaug. 

Kan måtte bruke soldater fra storbyene

Dette kan omfatte de rundt 150 000 nye vernepliktige som begynte denne våren og høsten. Mens Russland så langt i krigen har unngått å rekruttere soldater fra de store byene som St. Petersburg og Moskva, er disse unge soldatene blant annet hjemhørende i disse områdene. 

– Hvis vi kommer dit er det ganske dramatisk. Putin er opptatt av at livet skal være så normalt som mulig i disse områdene, og Kreml frykter protester i de store byene. Det vil de for alt i verden prøve å unngå, sier Dalhaug. 

Rundt 40 prosent av hele statsbudsjettet går til krigen i Ukraina på en eller annen måte, og ut fra de signalene som har kommet fra Moskva er det ikke bevilget mer penger enn de har gjort frem til nå til spesialoperasjoner for 2026-budsjettet.

– Den russiske økonomien knaker under disse påkjenningene, det er det ingen tvil om. Vi må også huske på at Russlands historie er full av slike episoder som forandrer landet på kun kort tid. Vi så det med Tsarveldet og under begge verdenskrigene, sier Arne Bård Dalhaug til Dagbladet.