Nordland fylkesting vedtok i forrige uke en uttalelse fra SV som konkluderer med at helseforetaksmodellen ikke fungerer, og at den fungerer spesielt dårlig i nord. Som en kommentar til dette uttalte jeg at Helse Nord er i full kollaps. Lind mener i et tilsvar at vi har gode tjenester i nord, og at jeg med min beskrivelse kan skape uberettig uro i befolkningen om livsviktige tjenester. Reaksjonen er forstemmende, men forutsigbar, og demonstrerer Linds mangel på innsikt i hvordan befolkningen oppfatter Helse Nord.
Lind viser i sitt svar til noen utvalgte statistikker som er passelige gode, og supplerer disse med en innrømmelse av at alt er ikke perfekt. Konklusjon hennes er at jeg ikke har oppfylt vanlige krav til saklighet. Tillat meg å replisere.
Les også
Vi har gode helsetjenester i nord
Ja, helsetilbudet i nord er på mange måter ganske godt. Enkelte statistikker går i riktig retning. Så langt er jeg enig med Lind. Problemet er at dette er et minstekrav, ikke noe man får Kongens fortjenestemedalje for. Etter min mening er det dessuten de mange tusen dyktige og hardtarbeidende sykepleierne, legene, resepsjonistene, portørene og renholdere på sykehusene våre som har ansvaret for det som fungerer. Jeg har ingen tro på at ledelsen av helseforetaket eller foretaksmodellen i seg selv gir vesentlige positive effekter.
Hvis man ser på hva som ikke fungerer, er nemlig alt sammen ting som styres fra overordnet nivå. Klarer man å holde budsjettene? Nei, ikke på mange år. Blir det bygget og renovert i henhold til planene? Nei, mye står ugjort, og utsettes på ubestemt tid. Klarer man å rekruttere slik det var planlagt? Nei, og det gjelder hele landet. Sykepleiere velger andre yrker, legene flykter fra sykehusene, og krisen gjør seg klar til å banke på døra.
På en måte gir det mening når Lind forsøker å fremstille utvalgte behandlingstatistikker som en seier, for når nesten alt går rett vest, er det et tilnærmet mirakel at pasientene i liten grad blir skadelidende. Problemet er at alle kan se at problemene blir større for hvert år som går, bl.a. fordi statistikken subsidieres med helsa til de ansatte. Kollapsen jeg snakker om er helt reell, men store systemer faller ikke sammen over natta. Det går sakte, sakte, sakte, før det plutselig går veldig fort.
Når jeg sier at alle kan se dette, er det ikke en spissformulering. Alle i nord er lei av å gå i fakkeltog for grunnleggende tjenester. Helse Nords svar på utfordringene de ikke håndterer er alltid å kutte i tjenester og tilstedeværelse. Døgnåpen PCI i Nordland er umulig, og hadde ikke Helse Nord blitt overstyrt, ville akuttavdelingene i Narvik og Gravdal, psykiatrisk døgnenhet på Stokmarknes og mange andre tilbud vært borte. Og vi vet det kommer mer, for nedleggelsene har pågått over lang tid, som f.eks. traumeavdelingen i Bodø, akuttavdelingen i Vefsn m.m. Er det en «uberettiget uro» når folk reagerer på å miste stadig flere tjenester?
Lind vil kanskje svare at sånn må det bli, med de budsjettene de har. Dette er en svikt i virkelighetsforståelsen som er innebygd i helseforetaksmodellen, fordi det viktigste måltallet er kroner og øre. Ingen som bor i nord kan akseptere at økonomi skal være viktigere enn trygghet, derfor er det en fundamental mistillit til måten spesialisthelsetjenesten styres, og i økende grad også til selve foretaksmodellen.
Dette forverres av at Marit Lind og en haug med andre direktører har helt sinnsyke lønninger. Direktørene i Helse Nord har alle sammen bedre betalt enn statsråder. De mangler riktignok svarte biler, men gratis bolig og hjemreiser er inkludert, for å bo i Nord-Norge er for mye forlangt. Kanskje har det med kompetansenivået i nord å gjøre, som ifølge Lind er heller labert. Lind selv tjener over tre millioner, og er garantert fast ansettelse med 85% av direktørlønna om hun selv skulle bestemme seg for å slutte. Smak på den: Direktørlønn uansett om man sier opp selv.
Folk blir forbannet når de fratas tjenester, og de blir enda mer forbannet når direktørene ikke engang gidder å stille til intervju for å forklare. Og når de selvsamme direktørene hever seg over Stortingets krav om lønnsmoderasjon og attpåtil mener de blir urettferdig behandlet når folk reagerer, da er begeret fullt. Helse Nord har ikke Nordland fylkestings tillit, og andre fylker kommer etter. Møre og Romsdal har allerede gjort et lignende vedtak.
I mine øyne er både nedleggelser, råkjør mot de ansatte, løfter om nye kutt, lønnsnivået til ledelsen, samt fravær av kommunikasjon tegn på helseforetaksmodellens pågående kollaps i nord. Resten av landet sliter med mange av de samme tingene, men problemene er kommet først og lengst i vår landsdel. Det eneste som kan forklare at Lind ikke erkjenner dette, er at det er jobben hennes å la være. Og det gjør ikke saken bedre.