- Prinsesse Ingrid Alexandra trives godt med studentlivet og føler seg hjemme etter tre måneder i Sudney.
- Hun utdyper hvordan det er å studere langt unna familien og snakker om morens sykdom og rettssaken mot Marius Borg Høiby.
- Prinsessen opplever en større frihet i Australia og gleder seg til å komme hjem til jul og skisesongen.
Vis mer
– Jeg trives utrolig godt. Jeg har møtt så mange hyggelige mennesker, og folk er veldig imøtekommende. Jeg er glad for at jeg kom hit.
Prinsesse Ingrid Alexandra (21) smiler mot oss da vi møter henne på Universitetet i Sydney.
I juli flyttet hun hit for å studere på andre siden av kloden, i en annen tidssone – som den første i kongefamilien til å bo «down under» i Australia.
Slottet har invitert VG til å gjøre et intervju med prinsessen og Norges fremtidige dronning.
Prinsesse Ingrid Alexandra gir sjelden intervjuer. Første gang var da hun fylte 18 år og den andre gangen var tidligere i år, da hun var ferdig med førstegangstjenesten.
Nå ønsker hun å fortelle om studiene og det nye livet i Sydney.
VG spør henne også om turbulensen og krevende tider i hennes familie, med straffesaken mot broren, morens sykdom og økt kritikk mot kongehuset.
Først får vi et innblikk i hvordan prinsessen har det i sin nye tilværelse: Hvor ofte kronprinsesse Mette-Marit ringer henne på FaceTime, hva hun kaller seg på campus og frihetsfølelsen hun kjenner på i Sydney.
– Det tar jo litt tid i begynnelsen å komme seg inn i et helt nytt system. Et nytt land med et nytt språk.
Prinsesse Ingrid Alexandra tenker seg om. Etter tre måneder i Sydney, begynner hun å føle seg hjemme.
Hun skal ta en bachelor i samfunnsfag, med fordypning i internasjonale forhold og politisk økonomi.
I Sydney er november som norsk mai. Det er vår i luften, strålende sol og blomstrende trær.
Snart er det eksamensperiode og sommerferie. På campus yrer det av studentliv mellom Harry Potter-lignende ærverdige bygg, gressplener og matvogner.
Prinsesse Ingrid Alexandra deltok på den australske versjonen av fadderuken da hun begynte i høst.
– Det var veldig mye opplegg i begynnelsen for å bli kjent med andre studenter. Vi skulle sitte i grupper, diskutere og prate med hverandre om hvor vi kom fra og hva vi drev med.
En vanlig dag i det nye studentlivet er cirka sånn:
Frokost i kantinen der hun bor, på et prestisjefylt studenthjem på campus. Det går mest i avokado-toast, egg og kaffe.
Så går prinsesse Ingrid Alexandra til universitetet for å følge forelesninger. Når hun har prøver og innleveringer, sitter hun mye på biblioteket for å lese og gjøre research.
– Jeg prøver også å være med på sosiale ting. Det er mange løpeklubber her, og det er debatter der jeg bor. Jeg har for eksempel lyttet til en panelsamtale med kvinnelige ledere.
Samtidig som prinsessen er blitt kjent med folk fra hele verden – også nordmenn – prøver hun å dykke ned i den australske kulturen. Hun har fått lokale venner som har vist henne byen, og hun har spilt «touch rugby»«touch rugby»Touch rugby refererer til spill avledet fra rugby league der spillere ikke takler hverandre, men i stedet berører motstanderne ved å bruke hendene på hvilken som helst del av kroppen, klærne eller ballen. og vært på rugby leaguerugby leagueRugby league-fotball er en fullkontaktsport som spilles av to lag på tretten spillere. Det er en populær og fartsfylt lagidrett som hovedsakelig spilles i Australia, England og New Zealand. -kamp.
Hva med kjærligheten?
Det vil prinsessen helst ikke si noe om.
– Det er jo mange som finner kjærligheten når de studerer i utlandet. Hvis du skulle bli sammen med noen fra et annet land, hvordan ville det vært for deg i din rolle som prinsesse?
– Jeg vil ikke gå så langt inn på det, egentlig, svarer hun.
– Hvordan er det å være så langt unna familien?
– Jeg får litt hjemlengsel av og til. Mamma og pappa kan jeg jo prate med på telefonen. Det kan jeg ikke gjøre med hunden min, Molly, som jeg savner veldig.
Til tross for ti timers tidsforskjell, blir det mye FaceTime mellom Sydney og Oslo, kan prinsessen avsløre.
Veldig mye.
– Mamma ringer meg kanskje syv ganger om dagen, ler prinsesse Ingrid Alexandra.
Kronprinsesse Mette-Marit (52) har den kroniske lungesykdommen lungefibroselungefibroseLungefibrose er dannelse av bindevev i lungevevet. Lungene blir da mindre elastiske, og utvekslingen av oksygen og karbondioksid fungerer dårligere., og er for tiden på lungerehabilitering.
– Hvordan er det for deg å være her når hun er syk?
– Det er jo selvfølgelig litt vanskelig. Hun har hatt en kronisk lungesykdom lenge, og det er vanskelig å være pårørende til noen som har en kronisk sykdom. Jeg blir jo veldig stolt av mamma, og av måten hun håndterer det hun går gjennom nå. Samtidig vet jeg at hun unner meg å være her og studere.
Det er ikke det eneste krevende som skjer i kongefamilien.
Høsten har vært preget av den omdiskuterte Netflix-dokumentaren om prinsesse Märtha Louise og Durek Verrett. Og om noen måneder starter rettssaken mot Marius Borg Høiby (28).
Høiby er tiltalt på 32 punkter, inkludert fire voldtekter. Han nekter straffskyld for de mest alvorlige punktene – blant annet voldtektene, mishandling i nære relasjoner og seksuelle krenkelser, ifølge hans forsvarere.
– Broren din er tiltalt i en omfattende straffesak som skal opp for retten i februar. Hvordan forholder du deg til det?
– Det er også vanskelig. Det han er tiltalt for, er vanskelig både for meg, spesielt som søster, og for resten av familien. Og ikke minst selvfølgelig for alle dem som er berørt av saken.
– Hva mener du når du sier «spesielt som søster»? Hva tenker du på da?
– Jeg vet ikke om jeg har lyst til å gå så mye mer inn i det.
Prinsesse Ingrid Alexandra ønsker ikke å svare på om hun har kontakt med Høiby.
Prinsesse Ingrid Alexandra merker forskjellen fra videregående skole.
– Det er mye mer frihet til å lære selv, og til å velge hva jeg vil gå i dybden av. Jeg synes det er utrolig gøy å studere.
I studiene lærer hun statsvitenskapelige og økonomiske teorier som hun bruker i oppgavene sine for å analysere ting som skjer i verden.
Prinsessen sier hun har vært «opptatt av samfunnsproblemer» siden hun var liten, og liker å diskutere med foreldrene og familievenner.
Lenge var samfunnsgeografi favorittfaget, mens nå har politisk økonomi seilt opp som en ny favoritt.
– Det er veldig gøy å være her – og ha valgt selv det jeg skal drive med.
– Tenker du at studiene er relevante for en dag å bli Norges dronning?
– Ja. Jeg tror jeg kommer til å ha veldig mye bruk for det i den rollen jeg skal inn i i fremtiden, og at det gir meg et godt bakteppe for å forstå ulike sammenhenger. Det er også noe jeg personlig interesserer meg veldig for. Jeg hadde nok valgt å studere dette uansett.
I intervjuet hun gjorde med NRK da hun ble 18 år, tøyset prinsessen med at moren ønsket at hun skulle bli lege.
– Det ble ikke det, dessverre. Å bli lege var vel kanskje ikke helt mitt ønske heller, ler hun.
I det minste fulgte hun mors fotspor med valget av Australia.
Kronprinsessen var utvekslingsstudent her som 16-åring, i småbyen Wangaratta sør for Sydney. Da hun fulgte prinsesse Ingrid Alexandra til studiestart, dro hun på reunion med de gamle vennene fra high schoolhigh schoolHigh school i USA og Australia tilsvarer videregående skole i Norge, selv om strukturen og inndelingen er litt forskjellig. Det er en utdanning for elever i alderen ca. 14 til 18 år, som gir et vitnemål som er liknende et norsk vitnemål fra videregående skole..
– Hun hadde ikke sett dem på mange år, så det var utrolig gøy at hun fikk muligheten til å dra tilbake.
Da hun ble intervjuet i forbindelse med 18-årsdagen, sa prinsesse Ingrid Alexandra at kusinene og de to brødrene hennes, prins Sverre Magnus og storebror Marius, var hennes forbilder og noen hun så opp til.
Snart fire år senere spør VG på nytt:
– Hvem er forbildene dine?
– Mamma og pappa. De imponerer meg, svarer prinsessen i dag.
Lillebror prins Sverre Magnus (19) befinner seg for tiden i Italia, der han lærer om film og foto.
– Magnus har flyttet ut nå. Jeg tror at det er viktig for ham også å finne sin egen vei og utforske.
Prinsessen følger en lang tradisjon i kongefamilien ved å studere utenlands.
Hennes oldefar kong Olav og bestefar kong Harald studerte ved Universitetet i Oxford i England. Pappa, kronprins Haakon (52), studerte ved Universitetet i Berkeley i California.
Kronprinsen har fortalt om studietiden at han kjente på friheten, og at nesten ingen kjente ham igjen. Han gikk under navnet «Haakon Magnus» og brukte Magnus som etternavn.
– Hva kaller du deg her?
– Jeg pleier å presentere meg med Ingrid. Også hvis du spør meg om etternavn, pleier jeg å si Alexandra.
– Så du kjører samme greie som faren din?
– Ja, kanskje litt, ler prinsessen.
– Jeg synes det har vært veldig fint her, og jeg føler meg absolutt fri her som student. Men det er viktig for meg å si at jeg også føler meg utrolig fri hjemme.
– Blir du gjenkjent her i Sydney?
– En gang iblant. Ganske sjelden, egentlig.
– Jeg er jo ikke i dine sko, jeg vet ikke hvordan det er å være en offentlig person, men det må være deilig å kunne gå rundt og at ingen bryr seg?
– Det gir meg mye å studere her. Både det å bli kjent med så mange folk, men også det å ha en setting der mange ikke vet hvem jeg er – og kunne få oppleve det.
Selv om mange av medstudentene kanskje ikke vet at hun er prinsesse, vet pressen det.
Rundt studiestart ble det publisert mange oppslag om henne i australske og internasjonale medier, med bilder tatt av paparazzifotografer med lange telelinser.
– Jeg har vært utrolig heldig med at jeg har fått lov til å være så mye fri i Norge som jeg har fått. Og at jeg har fått ha den plassen i hvert fall frem til jeg ble 18. Egentlig etter det også. Her nede har det vært noen litt ubehagelige opplevelser. Men det har roet seg med tiden, det var mest helt i starten.
– Du leste sakene?
– Ja, jeg ser dem jo av og til.
– Så du fotografene, eller var de gjemt i buskene?
– Noen ganger har jeg sett dem.
– Var det ubehagelig?
– Det kan være litt ubehagelig.
Universitetet i Sydney er rangert som topp 25 i verden, og har fostret mange australske statsministre. Prinsessen er heller ikke den førsteikke den førsteUniversitetet bekrefter overfor VG at både prinsesse Sikhanyiso Dlamini fra afrikanske Eswatini og kong Taufa’ahau Tupou IV fra øystaten Tonga har studert her. med «blått blod» som studerer her.
Det går 70.000 studenter på universitetet – en tredel av dem er internasjonale, fra 140 ulike land. Bare fra Norge er det 180 studenter.
Prinsessen sier hun liker å være en del av et internasjonalt miljø.
– Folk har med seg perspektiver fra hele verden. Det er også noe med Asia-perspektivet som de har i Australia. I tillegg til USA og Europa lærer vi mye om Asia, som jeg ikke har lært så mye om i Norge.
Kronprins Haakon skal også ha vært lysten på å studere i Australia i sin tid, men skal ha blitt frarådet det nettopp på grunn av den politiske og økonomiske orienteringen mot Asia.
Men det var på 90-tallet. Siden da er Kina blitt en ny stormakt, mens USAs rolle som hegemonihegemoniEt land eller en gruppe som har dominerende innflytelse eller kontroll over andre. i den vestlige verden er truet under Donald Trump.
– Har du tenkt på det, at Asia er viktigere i vår tid?
– Det er mange steder jeg kunne ha valgt å dra, svarer prinsesse Ingrid Alexandra.
– Det finnes mange gode muligheter i USA også. Men for meg var Sydney et godt valg. Her er det gode professorer og et internasjonalt miljø, og jeg får et bredt perspektiv.
Men det er ikke bare USA og Kina som diskuteres i studiet. Også Norge er tema, sier prinsessen.
– Norge blir ofte trukket frem som et godt eksempel, fordi vi har lite ulikhet sammenlignet med andre land. Sametinget er også blitt nevnt som en god måte å fremme urbefolkningens rettigheter på. Så det er utrolig kult, sier hun – og legger diplomatisk til at det «selvfølgelig» er mye å jobbe med i Norge også.
– Vi får det igjen med renters rente når hun kommer hjem. Hun må få lov til å studere og få utdannelse før hun begynner å representere, sa kong Harald.
En dag skal prinsesse Ingrid Alexandra arve tronen og bli Norges første dronningførste dronningDronning Margrete regjerte over Kalmarunionen mellom Norge, Danmark og Sverige fra slutten av 1380-tallet til hennes død i 1412. Prinsesse Ingrid Alexandra blir dermed Norges andre dronning. Hun er den første norske jenta som er født med arverett til tronen, etter at grunnloven ble endret i 1990 og det ble innført lik arverett for kvinner og menn. på over 600 år. Før det skal hun representere Norge som kronprinsesse.
– Hvordan tror du det blir å tre inn i en mer offentlig rolle?
– Jeg har hatt mange gode opplevelser fra offisielle oppdrag som jeg har hatt til nå. Jeg lærer mye av bestemor og bestefar. Bestemor er utrolig flink, hun er så organisert. Bestefar er så utrolig flink med folk, han er så empatisk og morsom. Og så tror jeg at studietiden blir noe jeg drar nytte av videre.
– Med all turbulensen rundt kongefamilien det siste året er det blitt debatt om kongehusets rolle, der flere har tatt til orde for at monarkiet bør avskaffes. Hva tenker du om det?
– Om Norge skal forbli et monarki eller ikke, er ikke opp til meg. Det er utrolig viktig for Norge at det er en demokratisk prosess som skal bestemme det.
– Men skjønner du at det blir debatt når det er turbulens rundt kongehuset?
– Det er jo noe som jeg egentlig ikke trenger å gå inn i. Det er opp til flertallet i Norge å bestemme.
Snart går prinsessen inn i eksamensperioden.
Hun innrømmer at hun er nervøs.
– Jeg gruer meg jo definitivt litt. Men jeg håper at de forberedelsene jeg har gjort i løpet av året gagner meg i eksamensperioden.
Prinsesse Ingrid Alexandra har en studieteknikk som hun bruker mye, som like godt kunne vært en teknikk for å beherske livet.
– Jeg tar ting steg for steg.
Teknikken lærte hun i Forsvaret, der hun var i førstegangstjenesten i Skjold i Indre Troms.
– Jeg prøver å dele ting som føles veldig stort opp i mindre biter. Hvis jeg har mange oppgaver samtidig, fokuserer jeg på én om gangen.
Nå har hun byttet ut Nord-Norges kalde, snødekte skoger, med Sydneys solbadede strender. Det er ikke helt feil, selv for 21-åringen som elsker å stå på ski i puddersnø.
– Det er jo utrolig fint vær her, smiler hun.
Det er heller ikke helt feil at Australia er kjent som verdens beste surfedestinasjon. Prinsessen vant NM i surfing da hun var 16.
– Jeg prøver å få surfet en gang iblant, sier prinsessen, som ifølge seg selv «definitivt ikke er en proff».
Nivået her er mye høyere enn hun er vant til, sier prinsesse Ingrid Alexandra.
– De er bare mye bedre her. Litt sånn som vi i Norge er veldig gode på ski.
Hai må du også passe på i disse trakter. Ingen surfing i skumringen, er hovedregelen.
Etter eksamen blir det sommerferie i Australia – og hjem til jul for prinsesse Ingrid Alexandra.
Hun sier hun ser frem til «Jul i Slottskapellet», TV-programmet som spilles inn på Slottet før jul der prinsessen deltar sammen med kronprinsparet og prinsen, og til feiring med bestemor og bestefar.
– Jeg gleder meg til å komme hjem til skisesongen. Og til å se venner og familie.
Ingeborg Huse Amundsen og Thomas Nilsson (foto)
VGs reporterteam i Sydney
