- Forbrukerrådet krever tiltak mot gjeldsproblemer for å forebygge selvmord.
- Selvmordstallene i Norge er nå på sitt høyeste siden 1999.
- Gjeldsproblemer kan doble selvmordsrisikoen, opplyser organisasjonen LEVE.
- Forbrukerrådet-fagsjef ønsker forbud mot kredittmarkedsføring i sosiale medier.
- Regjeringen utvikler en ny handlingsplan for forebygging av selvmord.
Vis mer
Nylig fortalte Dine Penger om Thomas (27) som tok sitt eget liv i 2019 etter å ha skjult gjeldsproblemene sine for familien. Bak fasaden som vellykket ung mann med drømmejobb på Elkjøp, slet han med en gjeldsspiral han ikke klarte å stoppe.
Moren Anne Giljebrekke fortalte at selv om årsakene til selvmord alltid er sammensatte, så mener familien at mye tyder på at gjeldsproblemene var det som fikk det til å tippe over for ham.
Forbrukerrådet mener at myndighetene må gjøre mer for å forebygge flere slike tragedier, og at det må på plass regelverksendringer.
– Kan ramme alle
– Gjeldsproblemer stjeler nattesøvn, ødelegger helse, arbeidsevne og relasjoner. Det er ødeleggende for dem det gjelder, men det gir også sykefravær og økte offentlige utgifter, uttaler fagsjef forbrukerøkonomi i Forbrukerrådet, Guro Sollien Eriksrud, til Dine Penger.
– Denne saken er et godt eksempel på at gjeldsproblemer kan ramme alle, og hvor farlig det er at temaet er så tabu- og skambelagt, mener fagsjefen.
Fagsjef forbrukerøkonomi i Forbrukerrådet
Forebygging og håndtering av gjeldsproblemer er en av kampsakene for Forbrukerrådet i årene som kommer, og de har flere konkrete forslag til tiltak og forbud som de mener bør innføres.
Noen av tiltakene har de allerede foreslått i høringer tidligere, og andre har de kommet opp med i forbindelse med fremtidige høringsprosesser knyttet til dette temaet.
Vi kommer tilbake til hvilke konkrete tiltak Forbrukerrådet foreslår lenger ned.
Klar sammenheng mellom gjeld og selvmord
Samtidig som Forbrukerrådet krever handling, viser ferske tall fra Folkehelseinstituttet at selvmordstallene i Norge er på sitt høyeste siden 1999.
Det ble registrert 739 selvmord i Norge i fjor, en økning på 12 fra året før.
«Av samfunnsforhold er økonomiske nedgangstider og sosial ulikhet viktige faktorer som påvirker hvor mange som tar livet sitt», skriver FHI i en pressemelding.
Alvorlige økonomiske problemer? Snakk med noen!
- Ikke hold problemene for deg selv! Del dem med noen andre, enten det er partneren, en god venn eller kollega, et familiemedlem eller fastlegen din.
- Du kan også velge å snakke med banken din. Mange bankrådgivere er blitt kurset i å møte personer med økonomiske problemer på en bedre måte.
- Kjenner du på mørke tanker, kan det være lurt å snakke med fastlegen, eller ring til Mental Helse eller andre hjelpetelefoner som Kirkens SOS. Mental helse har blant annet en gratis, døgnåpen og anonym telefontjeneste som du kan ringe på 116 123.
- Noen velger også å snakke med arbeidsgiver, men her avhenger det både av kunnskap hos arbeidsgiver og om det kan ha direkte konsekvens for arbeidsforholdet ditt at du har rotet med privatøkonomien – for eksempel hvis du jobber i bank eller revisjon.
- Det kan også være lurt å ta kontakt med en gjeldsrådgiver i Nav i din kommune. Du kan ringe Nav på 55 55 33 39 for økonomi- og gjeldsrådgivning.
Vis merDobbelt så stor risiko
Petter Eide, styreleder i organisasjonen LEVE for etterlatte ved selvmord, slår fast at det er en klar, statistisk sammenheng mellom gjeldsproblemer og selvmord i Norge.
– Vi ser at folk med gjeldsproblemer har dobbelt så stor risiko for å ta sitt eget liv sammenlignet med andre.
– Det finnes også tall som viser at én av fem med betydelige gjeldsproblemer har forsøkt å ta livet sitt, sier Eide, som viser til både norsk og internasjonal forskning på feltet.
Han peker på at Norge er et høykostland med stort forbrukspress, samtidig som vi nå lever i dyrtid.
– Det er et voldsomt press på å oppfylle disse kravene man har i samfunnet, noe som akselererer denne problemstillingen, forklarer han.
Styreleder i LEVE
For høye lønnstrekk
I saken om Thomas ble det konkret pekt på problemet med at statlige innkrevere har vært for dårlig koordinert, noe som har gjort at noen har fått for høye lønnstrekk. Denne utfordringen er også LEVE opptatt av.
– De personene som blir trukket så mye i lønn at de nesten ikke har igjen noe å leve for, står i stor risiko for å ta sitt eget liv, forklarer han.
Skatteetaten og Politiet (som representerer namsfogden) har uttalt til Dine Penger at det skal gjøres noe med lønnstrekk-utfordringer i forbindelse med endringer i innkrevingsloven i 2026.
Les mer om endringene i faktaboksen.
Forslag til ny inkassolov
- Inkassovarsler og betalingsoppfordringer skal gi kortfattet generell informasjon om hvordan skyldneren kan ta kontakt om betalingsvanskeligheter.
- Utvidet plikt til å inndrive krav med samme skyldner og fordringshaver samlet vil gjøre at skyldnerne får færre henvendelser og bedre oversikt.
- Regler om bruk av fullmektig og verge legger til rette for at andre kan representere skyldnere som har vanskelig for å ha kontakt med inkassoforetakene.
- Taushetsplikt skal ikke være til hinder for at opplysninger deles med andre så langt det er nødvendig for å unngå fare for liv eller helse.
- Tydeligere regler om god inkassoskikk og kommunikasjon med skyldnere:
- Er inkassoforetaket eller fordringshaveren kjent med at skyldneren er i en særlig vanskelig situasjon, for eksempel som følge av alvorlig sykdom eller ulykke, institusjonsopphold eller særskilte betalingsvansker, skal inndrivningen i rimelig utstrekning tilpasses dette.
- Kommunikasjonen med skyldneren skal være høflig, etterrettelig, forståelig, diskré og i rimelig utstrekning tilpasset skyldneren.
- Elektroniske eller muntlige henvendelser fra inkassoforetak til skyldnere skal finne sted bare mellom kl. 08.00 og 21.00 mandag til fredag og mellom kl. 09.00 og 15.00 lørdag, og ikke på helligdager og offisielle høytidsdager.
- Dersom skyldneren ber om det, skal inkassoforetak veilede om håndtering av betalingsvanskeligheter eller henvise til instanser som kan gi slik veiledning.
Vis mer– Iskald dialog
– Folk opplever at dialogen med myndighetene i disse prosessene er iskald. Det tas ikke i stor nok grad høyde for at folk har mentale utfordringer, og språket er formelt og vanskelig, sier Eide.
Han mener denne dialogen kan gjøre vondt verre for folk som allerede har selvmordstanker.
LEVE forventer at regjeringens nye handlingsplan mot selvmord vil adressere disse problemene.
– Så skal ikke vi moralisere over hvordan folk lever livene sine. Men vi mener at de ulike partene i arbeidslivet og reklamebransjen må gå i seg selv for å dempe det enorme kjøpepresset folk utsettes for i dag, avslutter Eide.
Vil forby kreditt i sosiale medier
Forbrukerrådet er spesielt bekymret for den høye forbruksgjelden i befolkningen, og særlig for veksten blant unge.
De peker på at økt digitalisering, mer aggressiv markedsføring og nye løsninger som «kjøp nå, betal senere» har ført til nye kjøpsmønstre, spesielt blant unge.
– Derfor vil vi blant annet foreslå forbud mot kredittmarkedsføring i sosiale medier, sier Eriksrud.
Forbrukerrådet vil også ha forbud mot kreditt som forhåndsvalgt betalingsløsninger, fordi det bidrar til å fjerne barrierer mot kredittkjøp.
Forbrukerorganisasjonen ønsker også et makstak på hvor mye renter det skal være lov å ta på usikret gjeld, og hvor mye et slikt krav kan vokse med renter og omkostninger.
I Thomas’ tilfelle hadde en treningssenterfaktura på 340 kroner med alle gebyrer endt opp på et femsifret beløp.
– Saken viser også hvor lett det kan være å miste kontrollen på forbruksgjeld, fordi det er så høye renter. Derfor må vi være særlig oppmerksomme på denne typen gjeld, sier Eriksrud.
Krever empatisk språk
I saken om Thomas kritiserer både Thomas’ mor, Anne Helene Giljebrekke, og den profilerte gjeldsrådgiveren Arman Vestad det kompliserte språket i brev fra innkrevere og namsfogder.
– Språket forbrukere i en vanskelig gjeldssituasjon møter fra ulike aktører er ofte vanskelig å forstå.
– I tillegg kan hele prosessen oppleves hard, uempatisk og uten løsningsmuligheter. Vi må gjøre mer for at ikke mennesker drives lenger inn i problemene, mener Eriksrud.
Dine Penger har også spurt regjeringen om hvilke konkrete grep som skal tas. Statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Ellen Rønning-Arnesen, sier seg enig i at det er en sammenheng mellom gjeld, økonomiske problemer og selvmordsrisiko.
– Dette har ikke vært tilstrekkelig ivaretatt i det selvmordsforebyggende arbeidet. Regjeringen starter nå arbeidet med en ny og spisset handlingsplan for forebygging av selvmord, der dette vil være et av temaene vi skal se nærmere på.
Nettopp fordi selvmord er et så sammensatt problem, vil mange departementer være involvert i utarbeidelsen av den nye handlingsplanen, opplyser Rønning-Arnesen.
– Vi ønsker også at bankene og inkassoselskapene skal kommunisere respektfullt og hensynsfylt med dem som har gjeldsvansker, særlig sårbare personer, noe som er en del av den nye inkassoloven som er lagt frem av Justis- og beredskapsdepartementet.
Statssekretæren nevner blant annet at det skal legges begrensninger på når inkassofirmaene kan ta kontakt, slik at ikke skyldnerne får telefoner eller meldinger om gjeld på kvelden eller på helligdager, når mange kanskje er mer sårbare.
Direktiv (EU) 2023/2225 om forbrukerkredittavtaler
- Direktivet inneholder, på samme måte som gjeldende rett i Norge, regler som forbyr villedende markedsføring av kreditt, inkludert reklame som antyder at lån kan forbedre en forbrukers økonomiske situasjon eller fremhever hvor enkelt eller raskt man kan få kreditt. Dette gjelder også digitale kanaler som sosiale medier. Kredittreklame må være klar, rettferdig og ikke villedende, og det innføres krav om standardisert informasjon i markedsføringen.
- Direktivet omfatter nå også “kjøp nå, betal senere”-ordninger og andre rente- og gebyrfrie kreditter. Disse omfattes av krav til kredittvurdering og opplysningsplikt, noe som motvirker ubevisst eller impulsiv gjeldsopptagelse.
- Det vurderes videre blant annet å innføre tiltak som begrenser hvor høye renter, effektiv rente og samlede kostnader det kan være lov å kreve ved utlån til forbrukere. Slike tiltak kan eksempelvis være rentetak eller andre former for kostnadsbegrensninger. Direktivet åpner også for at medlemsstatene kan forby eller begrense visse gebyrer og avgifter som pålegges av kredittytere.
Vis mer
Les også