Donald Trump overkompenserer i sin egen selvpresentasjon. Han prøver konstant og anmassende å være den kuleste og smarteste som om han er i fullstendig kontroll over alt og alle. Trump fremstår imidlertid som alt annet en kul fordi stadig flere amerikanere, også av de som stemte på han, ser ham for det han virkelig er, en egoistisk narsissist som utelukkende er opptatt av å dyrke seg selv.
Som en solkonge omgir han seg med tilsynelatende tilbedende lojalister. Jeg sier «tilsynelatende» lojalister, fordi alt er relativt og ingenting varer evig i denne forgjengelige verden. Selv blant Trump sine mest innbitte og trofaste tilhengere, vil tvilen etter hvert kunne slå inn med full tyngde og de vil begynne å stille spørsmål ved hva og hvem de egentlig har vært med på og støtte. Karakteristisk for narsissister som Trump er at de trenger at folk beundrer og elsker dem, men i Trump sitt tilfelle er nettopp folket som «elsker» ham de som kan å bli hans aller største utfordring.
– HO-HO! Presidenten og førstedamen deler ut godteri til barn utkledd som tannfe og Abraham Lincoln under Halloween-arrangementet ved Det hvite hus torsdag 30. oktober.
Foto: Jacquelyn Martin, AP/NTB
Den mest kritiske opposisjonen og motstanden mot Trump kan derfor vise seg å komme fra hans tilhengere, i egne rekker og MAGA-bevegelsens midte, som trodde at Trump ville gi dem bedre tider, bedre økonomi, mer å rutte med og ikke minst innfri løftet om å offentliggjøre Epstein-filene og avsløre mektige middelaldrende og eldre menns overgrep mot og voldtekter av unge jenter (hvorav flere av dem mindreårige) i Epsteins «harem».
Problemet er bare at Trump, selv en gammel og rik hvit mann og Epsteins mangeårige venn, visstnok er nevnt i Epstein-filene flere ganger. Offentliggjøringen av filene ville kunne inkriminere Trump som sannsynligvis en av de største overgriperne. Trump forsøker å fremstå som upåvirket og skjeller ut journalister som våger seg frempå med kritiske spørsmål, men innerst inne vet han nok at alt kan rakne hvis skjelettene ramler ut av skapet.
Nylig holdt Trump en Halloween-fest. Temaet for festen var «Great Gatsby»/ «Roaring 20s» som Trump arrangerte i Mar-a-Lago på sin private klubb i Palm Beach. Festen var kalt for «A little party never killed nobody» (en liten fest har aldri drept noen), for øvrig tittelen på en sang på soundtracket og lydsporet til filmatiseringen av «The Great Gatsby» fra 2013. Trump sin gjenskapelse av en «Roaring Twenties»-fantasi, skjer midt under en offentlig nedstengning. I tillegg til Halloween-festen er Trump opptatt med å dekke Det hvite hus med gull og marmor og få den prangende ballsalen på plass.
Samtidig med at Trump-fiffen fester, holdes helsesubsidier og Supplemental Nutrition Assistance Program (SNAP), for administrering av føderale mathjelpsprogrammer, tilbake for millioner av amerikanere. Rundt 42 millioner amerikanere er avhengige av SNAP, men på grunn av den pågående nedstengningen av myndighetene ble finansieringen til den kritiske ordningen opphørt 1. november. Ifølge Trump-administrasjonen er det ikke mulig å utbetale SNAP-ytelser mens myndighetene er stengt ned, selv om de klarte å gjøre det under en tidligere nedstengning i 2019. Mange amerikanere har heller ikke råd til husleie nå, og er i tillegg livredde for at de er kommer til å miste helsehjelpen sin og dø.
Og mens amerikanere i Trumps USA har jobbet i over en måned uten lønnsslipper på grunn av nedstengningen og ikke vet når neste lønn vil komme, millioner nektes mathjelp og står overfor nærmest uoverkommelige helseforsikringskrav, sliter med gjeld og stiller seg i køer på steder for matutdeling, flyr altså Trump på skattebetalernes regning for å feste sammen med Marco Rubio, andre regjeringsmedlemmer, Republikanske kongressmedlemmer, senatorer og milliardærvenner. Og på Trumps temafest var det servert kun det beste, selvsagt også med eksklusiv kaviar og champagne av dyreste merker. Det viktigste for Trump og hans hoff, er overdreven nytelse av egne gleder.
FORFATTER: F. Scott Fitzgerald |
Foto: Ap
Det interessante med Trumps valg av tema for Halloween-festen, er at F. Scott Fitzgerald (1896-1940), forfatteren av boka «The Great Gatsby» (opprinnelig utgitt 1925 på forlaget Scribner’s), beskrev korrupsjon og det moralske forfall bak den amerikanske fasaden til 1920-tallets velstående økonomiske elite. Fitzgerald leverte en ramsalt kritikk av «The American Dream» som en rikdomsoppnåelse oppnådd gjennom illegale midler. Den daværende økonomiske eliten ble fremstilt som umoralsk, karakterisert av uærlighet og generelt en atferd som viste at ikke de brydde seg om andre enn seg selv. Det gir visse assosiasjoner til samtidens USA under Trump-administrasjonen.
Gjennom øynene til bokas fortellerstemme, Nick Carraway, skildres hulheten og falskheten til «den amerikanske drømmen» hvor de sentrale karakterene Jay Gatsby og ekteparet Tom og Daisy Buchanan, er motivert og drevet av grådighet, materialisme og utroskap. Om ekteparet Buchanan, skrev Fitzgerald at de knuste ting og ødela mennesker og trakk seg deretter tilbake til rikdommen sin og lot andre mennesker rydde opp i rotet de hadde stelt i stand. De var med andre ord uansvarlige, ignorant og uten omtanke for andre.
Kontrasten i «The Great Gatsby» er slående og står mellom de overdådige festene og luksuriøse livsstilene til den rike liten på den ene siden og ødelandet «The Valley of Ashes» på den andre siden, en kontrast som symboliserer det sosiale sammenbruddet og moralske forfallet som en konsekvens av det korrupte samfunnet og de ekstreme forskjellene mellom rike og fattige.
Plakat for filmen The Great Gatsby fra 2013 med Leonardo DiCaprio i hovedrollen
Det fiktive stedet «The Valley of Ashes» som et sted hvor de fattige var henvist og led som følge av de rikes korrupte handlinger og fråtsende levesett, var basert på virkeligheten og de såkalte askedeponiene i Queens i New York. På 1920-tallet var dette området et enormt avfallsdeponi for asken fra byens kullfyrte ovner. I «The Great Gatsby», beskrev Fitzgerald området som et landskap av grått støv og aske med skorsteiner og en skitten elv hvor den fattige bodde i kontrast til de rikes overdådige levesett i den velstående og fornemme delen av byen.
Nettopp som i «The Great Gatsby» hvor livsløgnen er et bærende element i fortellingen om de rike sin livsførsel, er også Trump en bedrager og løgner av rang. Den største løgnen av dem alle er «America First». Det har i grunnen aldri vært noe «America First», men alltid «Trump First» for Trump. Han kommer ikke til å forandre på det. Det er ikke mulig for ham.
Om Trump noensinne har lest boka til Fitzgerald, tviler jeg sterkt på. Trump leser visstnok svært lite sies det, men han har sikkert sett filmatiseringen med Robert Redford i 1974, kanskje nyinnspillingen med Leonardo DiCaprio i 2013 eller begge. Trump er nok ikke noen Gatsby, men har utvilsomt mer til felles med karakteren Tom Buchanan som en rik, rasistisk og misogynistisk (kvinnefiendtlig) bølle, hykler og kriminell.
Trumps Gatsby-temafest er et motbydelig symbolsk uttrykk for den amerikanske tragedien som utspiller seg i hans andre presidentperiode hvor den rike økonomiske eliten, milliardærvennene, skummer fløten på bekostning av stadig flere fattigere amerikanere. At det ulmer av økende misnøye også i MAGA-bevegelsen, kan være den mest alvorlige utfordringen som Trump vil stå ovenfor.