Emilie Enger Mehl
Emilie har fått en strøm av tilbakemeldinger etter at hun åpnet opp om det hun har holdt privat i ni år.
SORG: Emilie åpner opp om sorgen etter at hun mistet farmoren sin til selvmord. Foto: Beate Oma Dahle / NTB
Politiker Emilie Enger Mehl (32) danset for farmoren sin i
helgens sending av «Skal vi danse». Deltakerne skulle formidle en personlig historie gjennom dans.
Emilie valgte å være åpen om at farmoren var
alvorlig psykisk syk. Farmoren hennes tok livet sitt sommeren 2016, og Emilie sier til KK
at dødsfallet har preget henne siden.
– Tiden etterpå har gått i ett, siden jeg kom inn på
Stortinget like etter, i 2017, og senere ble justisminister i 2021. Jeg har
ikke sagt noe om det tidligere fordi det er sårt å åpne for at folk skal mene
noe om dette som er så personlig, i en hverdag med mange meninger.
PERSONLIG DANS: Emilie og dansepartner Jørgen. Foto: Thomas Andersen / TV 2
Samtidig føler Emilie at det har det føltes feil å legge
skjul på, da hun mener at vi mister alt for mange til selvmord, og at det er en
viktig samfunnskamp.
– Jeg hadde et stort ansvar for liv og død som
justisminister, og har vært i mange situasjoner i mitt virke som har føltes
gjenkjennbare og nære personlig. Derfor er det rørende og fint å oppleve en
strøm av fine tilbakemeldinger når jeg nå fikk anledning til å si noe om det.
Det er trist å vite at det er mange som kjenner seg igjen, men også fint å
kunne være sammen om slike vonde erfaringer.
«Skjørt å la folk mene noe om det som er sårt»
Sorgen forsvinner aldri helt
Emilie var veldig nær farmoren sin, som kun var 64 år gammel
da hun gikk bort.
– Sorgen og spørsmålene er noe som aldri forsvinner helt, og
det har vært en utfordring på tøffe dager. Men jeg har forsøkt å bruke det som
en styrke, huske på det fine og lære meg å leve med det. Det har vært viktig
for meg å akseptere at noen dager bare er tøffe, og stå gjennom det, og huske
på at solskinnsdagene ligger der fremme selv om det ikke alltid kan føles sånn,
sier Emilie, og tilføyer:
– Jeg har hatt et bilde av farmoren på kontoret mitt gjennom
alle disse årene, som jeg ofte har sett på når jeg har trengt styrke og en
påminnelse om alt det fine hun ga meg.
– Jeg var veldig redd jeg ikke skulle høre noe fra ham etter det