- Regjeringen fjernet krav om grunnleggende utdanning for å kunne ilegge utreiseforbud.
- Høyre mener regjeringen dermed svekker barns rett til skole.
- Frp og Rødt vil også ha rett til utdanning inn igjen i lovforslaget.
Vis mer
VG har denne høsten avslørt at både barnevernet og skolene mangler oversikt over hvor mange norske barn som forsvinner ut av landet og utsettes for grov omsorgssvikt.
Et av barna som opplevde dette, var Hege-Kristin Hammer fra Bergen. Da hun var ni år, tok moren henne med til Gran Canaria hvor hun ikke hadde skoleplass og tigget penger på et kjøpesenter.
Barne- og familieminister Lene Vågslid (Ap) har lovet nye retningslinjer og bedre oversikt.
Blant annet foreslår regjeringen å endre loven for å gi barnevernet et nytt verktøy for å hindre at barn blir tatt med ut av Norge på skadelige utenlandsreiser.
Et utvalg foreslo at barn kan nektes å reise ut av Norge dersom det er nærliggende fare for liv, helse, alvorlig omsorgssvikt og mulighet for grunnleggende utdanning.
Men da forslaget ble lagt fram i juni, var punktet om utdanning fjernet.
Det får Høyre-politikerne til å reagere.
– Barn har en grunnlovsfestet rett til å gå på skole. Det er helt uforståelig at regjeringen ikke vektlegger den retten når de skal forhindre skadelige utenlandsopphold, sier skolepolitisk talsperson Mathilde Tybring-Gjedde (H).
– Det er en sterk svekkelse av barns rett til å gå på skole. Dette er tydelig formulert i menneskerettighetene. Da er det veldig rart at dette ikke skulle være et kriterium for å nekte foreldre å sende barn ut av landet, sier familiepolitisk talsperson Tone W. Trøen (H).
Familiepolitisk talsperson
Til VG har Barne- og familiedepartementet skrevet at det vil være vanskelig å bruke en slik regel i praksis fordi «det er uklart og vanskelig å definere «grunnleggende utdanning» i denne sammenheng, fordi utdanningstilbud og innholdet i opplæringen varierer mye mellom land.»
– Det er svake argumenter, mener Tybring-Gjedde.
– Det er ikke snakk om å vurdere kvaliteten på skoletilbudet, men om barnet i det hele tatt får gå på skole og ikke utsettes for fysisk disiplin som vi vet kan gi alvorlige traumer.
Skolepolitisk talsperson
– All håndhevelse av utreiseforbud vil kreve skjønn. Barnevernstjenesten skal vurdere risikoen for omsorgssvikt før barnet har reist. Kravet om grunnleggende utdanning var det mest håndfaste kriteriet utvalget foreslo.
– At det er tatt ut, gjør lovforslaget mer diffust og vanskeligere å håndheve, sier Trøen.
Barneminister Lene Vågslid (Ap) svarer at barnets mulighet til å gå på skole, skal vurderes i hver enkelt sak og lover at det skal komme tydelig fram i veiledningen til barnevernet.
Les resten av svaret fra statsråden lenger ned i saken.
Også Fremskrittspartiet mener at det er mange gode argumenter for at barn som nektes utdanning, bør tas inn igjen i lovforslaget.
– Når vi står overfor så alvorlig problematikk som rammer de mest sårbare, nemlig barna, mener jeg det er helt naturlig at dette kan være en del av vurderingen, skriver familiepolitisk talsperson Silje Hjemdal (Frp).
Hun mener regjeringen også bør få bedre oversikt over hvor mange elever som forsvinner fra skolene hvert år.
Familiepolitisk talsperson
Stortingsrepresentant Remi Sølvberg i Rødt skriver til VG at barnekonvensjonenbarnekonvensjonenBarnekonvensjonen er en internasjonal avtale som beskytter barns rettigheter, inkludert retten til utdanning, helse og beskyttelse mot vold og utnyttelse. slår fast at barn har rett til utdanning.
– Det fremstår som merkelig at regjeringen i sitt lovforslag har valgt å fjerne kriteriet om at utreiseforbud også kan omfatte saker der omsorgspersoner bevisst holder barnet borte fra skolen i oppholdslandet over lang tid.
– Jeg vil betegne det å bevisst frata barn retten til skolegang som en form for omsorgssvikt.
Venstre er positive til å innføre et utreiseforbud, men har ikke svart på spørsmål om utdanning bør være ett av kravene.
– Når barn tas med ut av landet, mister norske myndigheter muligheten til å følge opp og sikre nødvendig omsorg. Derfor er det avgjørende å få på plass sikkerhetsmekanismer som kan forhindre slike situasjoner, skriver Grunde Almeland (V).
Stortingsrepresentant
SV sier partiet vurderer å støtte regjeringens forslag, men at de vil ta høyde for høringsinnspill.
– Jeg er dypt bekymret over avsløringene i prosjektet Barna som forsvant. Særlig er det ille at det ikke finnes nasjonal oversikt over hvor mange barn som faktisk er bortført fra barnevernet. Dette er en alvorlig systemsvikt og et rettssikkerhetsbruddrettssikkerhetsbruddRettssikkerhetsbrudd refererer til situasjoner der en persons juridiske rettigheter ikke blir respektert eller beskyttet, noe som kan føre til urettferdig behandling. som krever politisk handling, skriver Mirell Høyer Berntsen (SV).
Familiepolitisk talsperson
KrF skriver at de forventer at Vågslid raskt tar grep.
– Det er ikke akseptabelt at mange norske barn bare forsvinner, uten at vi kan få gjort noe med det. Jeg tenker det er viktig å se på bedre samarbeid med utenlandske myndigheter, innstramming på grensen, og rutiner på hvordan barnevernet jobber, skriver Jorunn Lossius (KrF).
Familiepolitisk talsperson
Barne- og familieminister Lene Vågslid (Ap) svarer slik på kritikken fra Høyre:
– Barns rett til skolegang og utvikling er grunnleggende og beskyttet både av Grunnloven og menneskerettighetskonvensjonene. Jeg er selvfølgelig opptatt av at disse rettighetene blir ivaretatt på en god måte for alle barn.
Vågslid skriver at selv om muligheten til grunnleggende utdanning ikke står som et eget vilkår i lovforslaget, skal det likevel være helt sentralt i helhetsvurderingen som barnevernet skal gjøre når de vurderer om et utenlandsopphold kan være skadelig for barnet.
– Det er avgjørende at dette blir vurdert grundig i hver enkelt sak, og derfor vil vi også sørge for at det kommer på plass tydelig veiledningsmateriale for de som skal gjøre disse vurderingene, skriver barneministeren.
Barne- og familieminister
Kunnskapsdepartementet skriver i en e-post at skolene allerede har en viktig plikt til å varsle barnevernet dersom det er bekymring for alvorlig omsorgssvikt.
– Kommunen har ikke plikt etter opplæringsloven til å ha en oversikt over hvor mange elever som flytter. Det er ikke aktuelt å innføre nye rapporteringsplikter for skolene på dette området, skriver statssekretær Sindre Lysø (Ap).
Høringsfristen for lovforslaget er 6. november og saken skal etter planen opp i Stortinget i desember.