ISUs beslutning om å åpne for «individuelle nøytrale utøvere» fra Russland og Belarus i OL‑kvalifiserende verdenscupløp – inkludert Hamar 12.–14. desember – setter norsk idrett i en uheldig og unødvendig skvis. At nasjonalflagget fjernes fra brystet, gjør ikke prestasjonen upolitisk. Suksess på isen vil bli lest som en seier hjemme i Moskva. Den symbolikken kan ikke vaskes bort av en hvit drakt.
ISU forklarer at åpningen gjelder et begrenset antall utøvere, under strenge vilkår, kun i kvalifiseringsstevner fram mot Milano‑Cortina 2026. Hamar står på listen.
Utøverne skal sikkerhetsklareres, ha null bånd til militær og sikkerhetsapparat, og verken flagg, farger, nasjonalsang eller presseintervjuer er tillatt. «Nøytrale» får ikke gå gjennom mixed zone.
Slik prøver man å dempe politikken, men det er jo bare et merkelig svar på en moralsk utfordring å skape mindre innsyn.
Ordningen er i tillegg teknisk begrenset. Maks én utøver per distanse fra hvert land, ingen lagøvelser som lagtempo, og en egen gransking med eksterne leverandører og styrket antidopingprogram.
Den internasjonale olympiske komité har åpnet for individuelle nøytrale utøvere i 2026, men overlatt til hvert særforbund å avgjøre om og hvordan dette gjennomføres. Det er nettopp derfor bildet nå spriker.
Norges Skøyteforbund har vært tydelig kritisk, og varslet sin uenighet i brev til ISU. Samtidig må forbundet forholde seg til vedtaket som arrangør. Når internasjonale særforbund velger ulike linjer, skyves ansvaret nedover i systemet til lokale arrangører, frivillige og publikum.
Norsk idretts overordnede linje derimot har ligget fast siden 2022. Vi ønsker ikke russisk eller belarusisk deltakelse i internasjonale konkurranser.
Kontrasten er tydelig til andre vintersporter. FIS har nylig stemt nei til nøytral russisk og belarusisk deltakelse i sine OL‑kvalifiseringer. At skøytesporten velger motsatt kurs, skaper mer forvirring.
HA mener ISUs vedtak er feil. Nøytralordningen er i beste fall en juridisk konstruksjon. I verste fall en kommunikasjonsøvelse som skjuler en politisk realitet.
ISU insisterer på at AIN‑utøverne ikke skal synes gjennom Ingen flagg, ingen nasjonalfarger, ingen intervjuer. Men fraværet av flagg endrer ikke hva seirene brukes til på hjemmebane. Og om pressen stenges ute fra mixed zone, svekkes nettopp det som kunne gitt tillit med åpenhet, spørsmål og kontroll.
Vi har mange gode minner fra Vikingskipet som nasjonalanlegg for skøyter, men hvis det nå kommer deltakere fra Russlands krigsregime, kaster det mørke skygger over en arena som fortjener å holdes unna tankene om alle liv som er gått tapt som følge av Putins maktovergrep i Ukraina.
ISUs vedtak burde derfor ikke vært fattet, og det burde ikke gjennomføres i Hamar.
Så lenge bombene faller over Ukraina, bør både flagg og utøvere fra angriperen holdes borte fra idrettens viktigste scener.
Selv om man forsøker å kalle utøverne nøytrale.

Les også
En kamp som ikke burde spilles