Huseiernes landsforbund har over 17.000 medlemmer i Innlandet og følger bokostnadene tett. I 2025 bruker en vanlig familie 32 prosent av inntekten etter skatt til å dekke nødvendige boligutgifter.
Det viser tall fra Bokostnadindeksen.
I 2020 var andelen 22 prosent.
– Det er blitt veldig dyrt å eie og ta vare på egen bolig. Vanlige boligeiere er opptatt av trygghet og forutsigbarhet, men på landsbasis har bokostnadene mer enn doblet seg de siste ti årene, sier distriktsleder for Huseierne i Innlandet, Klaus A. Munkeby Linaae i en pressemelding.
– Alvorlig utvikling
Han sier at mange husholdninger ikke kjenner seg igjen i budskapet fra politikere og økonomieksperter om at vi har fått bedre råd.
– Det er alvorlig at en økende del av lønna går med til å betale for boutgifter man ikke kan velge bort. Dersom denne utviklingen fortsetter, risikerer vi at mange ikke lengre har råd til å eie og ta vare på sitt eget hjem, sier Munkeby Linaae.
Forbundet frykter at mange politikere ikke har et bevisst forhold til hva det faktisk koster i kroner og øre å eie sitt eget hjem i Norge.
– Når beslutningstakere ikke vet hvor mye husholdningene har igjen å leve for etter at boutgiftene er betalt, øker risikoen for at skatte- og avgiftspolitikken utformes og treffer feil. Det bekymrer oss, sier Munkeby Linaae.
Se lista her
I bokostnadanalysen kommer det fram at Hamar er det dyreste stedet å bo i Innlandet med 213.656 kroner. Bokostnadene er beregnet for en vanlig enebolig på 120m2, og omfatter eiendomsskatt, kommunale gebyrer, energikostnader, rentekostnader, forsikring og vedlikeholdskostnader. 2024 var første året bokostnadene utgjorde over 200.000 kroner for en standard enebolig på 120 kvadrat.
I Gudbrandsdalen er det dyrest å bo på Lillehammer, mens Lesja er billigst. Av kommunene i dalen er det Gausdal som har hatt størst økning i prosent det siste året. Der er det nå 6,6 prosent dyrere å bo enn for ett år siden. Valdres-kommunen Nord-Aurdal har hatt størst økning det siste året med 8,8 prosent.
Se hele lista her!