- Småbarnsfedrene Bjørne og Pål håper flere menn kobler seg på likestillingsdebatten.
- De etterlyser en slutt på at menn blir kalt «barnepassere» når de tar hånd om egne barn.
- Forskjeller i ulønnet permisjon viser fortsatt skjevheter mellom kjønnene, sier de.
- Flere menn støtter ideen om likestilling, men færre gjennomfører det i praksis, tror de to kameratene.
Vis mer
– På en måte er det jo litt teit, men jeg tror du må ha med menn for å få det helt i mål, sier Bjørne Bjørnson Skarbøe (38) når han snakker om likestilling og arbeidsliv.
Som småbarnsfar, foredragsholder og mental helse-coach, har han i lengre tid fulgt med på, og engasjert seg i debatten.
En debatt som, etter høsten å dømme, hovedsakelig har vært frontet av kvinner – med innlegg om at likestillingen er gått for langt, «tradwife» og motstandere, samt andre med innspill rundt karriere, det tredje skiftetdet tredje skiftetEt begrep som beskriver det usynlige arbeidet, ofte emosjonelt eller mentalt, som mange kvinner gjør i tillegg til betalt arbeid og husarbeid. og sykefravær.
Men hvor står egentlig mennene, og fedrene plassert i denne debatten?
KOMPISER: Skarbøe og Viksmoen ble kjent da samboerne deres jobbet sammen. De kan prate lett og åpent om det meste, sier de til VG. – Mange passive tilhengere
Uten ambisjoner om klare løsninger i sikte, fikk VG muligheten til å være med Skarbøe en ettermiddag, til en prat om dette. Til stede er også kameraten hans Pål Nordengen Viksmoen (34), som, i likhet med han selv, er småbarnsfar.
De opplever begge at menn i deres krets er opptatt av likestilling.
Men de legger også merke til at det er få menn som hiver seg på den pågående likestillingsdebatten, en diskusjon som blant annet tar for seg ulike forventninger til kvinner og menn, både i arbeidslivet og i samfunnet for øvrig.
– Det er nok mange passive tilhengere, sier Skarbøe, og utdyper:
– Man sitter nok litt på gjerdet og tenker «det går nok fremover». Men så er det jo kvinnene som er mest sykemeldte. De tjener mindre, i snitt. For samme jobb som en mann. Og det er færre kvinner i lederstillinger. Tallet er enda ikke i kvinnens favør.
PLAN: Ettermiddagskjøret er i gang hjemme hos Skarbøe og samboeren. Det krever planlegging og logistikk, som i de fleste familier. – Jeg har høyere lønn
Likestillingsdebatten favner også balansering av familieliv og hverdagslogistikk, noe de to småbarnsfedrene står midt oppi.
Også der er det forskjeller mellom kvinner og menn, mener de. For eksempel når det gjelder ulønnet permisjon.
– Samboeren min og jeg kunne ha fordelt den ulønnede permisjonen 50–50. Men det ble 60–40, sier Viksmoen, som er advokat, og forklarer:
– Det har sammenheng med at jeg har høyere lønn. Og kanskje har jeg høyere lønn fordi jeg er eldre enn henne. Men det kan ha sammenheng med andre ting også.
MÅLES ETTER HVA?: At det er ulike forventninger til kvinner og menn, er sentralt i likestillingsdebatten. Det samtykker Skarbøe og Viksmoen i.
– Hva hadde du lyst til da? Dere hadde lyst til å dele 50–50, sånn egentlig?
– Ja, vi hadde i alle fall ikke lyst til å gå i den der «klassiske fordelingen» som det var før i tida. At ulønnet perm som default går til mor.
At han skulle ha mer ulønnet permisjon enn samboeren, var nok ikke inne i bildet, sier Viksmoen, og utdyper:
– Vi kom også fort frem til at hun skulle ha hele delen av fellespermisjonen. Til dels handlet det om amming, men også at hun i større grad enn meg uttrykte et ønske om det. Vi er jo i utgangspunktet begge opptatt av likestilling, men det er nok forklaringen på det.
Foreldrepermisjon og likestilling
I Norge har det vært tredelt foreldrepermisjon siden 2018:
En del er øremerket mor, en del er øremerket far og en del er til fri fordeling mellom foreldrene.
Målet med tredelingen var fleksibilitet og likestilling i arbeidsliv og familieliv.
Tall fra Bufdir Bufdir Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.og Foreldrepengeundersøkelsen 2021 viser at:
- Andelen av fedre som tok ut hele eller mer av fedrekvoten, lå på 62 prosent i 2021.
- Fedre stort sett tar ut de øremerkede ukene av permisjonen, mens mødre stort sett tar ut det meste av fellesperioden. Flertallet av foreldrene er enige om at den tredje delen av foreldrepermisjonen skal gå til mor.
- Både mødre og fedre er positive til at noe av den betalte permisjonen skal øremerkes far, men de er uenige om hvor mye. Rundt 60 prosent av fedrene er fornøyde med lengden på fedrekvoten, mens rundt 50 prosent av mødrene mener fedrekvoten er for lang.
Sektor, utdanningsnivå og arbeidsforhold påvirker uttak av fedrekvoten:
- Fedre som jobber i offentlig sektor tok oftere ut den hele fedrekvoten eller mer enn fedre som jobber i privat sektor.
- Fedre med høy utdanning hadde et høyere fedrekvoteuttak enn fedre med kun videregående eller grunnskole som høyeste fullførte utdanning.
- 40 prosent av fedre som ikke tok ut hele fedrekvoten oppga vanskeligheter med langvarig fravær fra jobb som årsak til hvorfor de ikke tok den fulle lengden av fedrekvoten.
- 35 prosent oppga økonomisk tap som årsaken til hvorfor de ikke tok ut hele kvoten, og 20 prosent oppgir at kombinasjonen av tapt inntekt og fravær av jobb som årsak.
Når det gjelder ulønnet permisjon er det store kjønnsforskjeller:
- 11 prosent av fedre tok ut ulønnet permisjon i etterkant av foreldrepengeperioden, mot 48 prosent av mødrene.
- I gjennomsnitt tok fedrene ut 11 uker ulønnet permisjon, mens mødrene tok ut 16 uker.
- De fleste av de spurte foreldrene mener de ikke lar seg påvirke av andre når det gjelder valget om hvordan permisjonen skal fordeles. Likevel viser undersøkelsen at fars arbeidsgiver står øverst i dem som har påvirkning, og at mors arbeidsgiver følger like etter.
- 76 prosent av mødrene synes de får for kort tid hjemme, og at 49 prosent av dem tar ulønnet permisjon for å få mer tid sammen med barnet og for å kunne amme lenger.
Vis mer – Flere er tilhengere av ideen, færre gjennomfører
De fleste av kompisene deres som har barn, tar mindre av den ulønnede permisjonen enn partneren sin, forteller Viksmoen og Skarbøe.
Og i de tilfellene noen velger å jobbe redusert, er det som regel kvinnen som gjør det.
– Man snakker om at det er en mulighet for mannen å jobbe mindre også. Men det er nok sånn at flere er tilhengere av ideen, men at færre faktisk gjennomfører den. Det er nok fremdeles på det stadiet, sier Skarbøe.
VALG: Skarbøe og Viksmoen har ulike jobber. Men de har til felles at valg de tar i arbeidslivet påvirker familien.
– Samtidig vil jo mange si at vi ikke lever som på 1950-tallet lenger. Menn bidrar mer hjemme, henter i barnehagen, lager middag. Og familielogistikken er vel et samarbeid?
– Ja. Men om det likevel er nok menn som velger å ofre litt karriere, det er jeg ikke sikker på. Og jeg føler ikke kvinnen kompenseres nok for at de blir lønnstaper resten av livet etter at de har fått barn. På det området bør det skje noe, sier Skarbøe.
Vil jobbe mindre
Han har selv en fleksibel arbeidsdag, og velger å jobbe maksimum fem timer per dag. Det er et valg for familien, men også et helsevalg, forklarer småbarnsfaren.
For noen år siden ble han utbrent og sykmeldt, etter en lang periode med høyt arbeidspress og strenge krav til intensiv trening. Til slutt sa kroppen stopp. Erfaringen har gjort at han ser annerledes på hvilke verdier han prioriterer i livet.
FELLES ANSVAR: Skarbøe ønsker å jobbe mindre for å få mer tid til barna. Samboeren har også fleksibel arbeidshverdag, og ofte både leverer de og henter i barnehagen sammen.
Det innebærer økonomisk risiko, men i dag er det tid med barna som går foran, forteller Skarbøe.
– Etter at vi fikk barn, har jeg kuttet ut all morgen- og ettermiddagsjobbing. Jeg venter gjerne til kvart på ni med å levere i barnehagen, og henter senest kvart over tre. Så får vi gjerne tid til en time med lek i bakgården før middag også.
Gutter og biler
– Dersom det stemmer at menn «ikke velger å ofre karriere» i like stor grad. Hvor kommer det fra? Er det forventninger fra arbeidslivet, familien, eller kompiser?
– Det er vanskelig å sette fingeren på. Kanskje handler det om grunnleggende verdier? sier Skarbøe.
I samme øyeblikk blir sønnen hans på 1,5 år veldig opptatt av en lekebil som står i stuen.
– Nettopp! «Har du sett den bilen, eller? Ta bilde nå!» tuller de to småbarnsfedrene.
MANN OG BIL: Vi preges fremdeles av tradisjonelle kjønnsroller og holdninger, mener Viksmoen og Skarbøe. Som at gutter og menn liker biler, og at jenter og damer må pynte seg.
– Det er lett å falle inn i sånne mønstre. For eksempel er det som regel jeg som kjører bil, selv om samboeren min er en minst like god sjåfør som meg, skyter Viksmoen inn.
Menn som «barnevakter»
For stereotypierstereotypierForenklede og ofte forutinntatte oppfatninger om hvordan personer i en bestemt gruppe oppfører seg eller hvilke egenskaper de har. preger oss, mener kameratene.
– Når menn satser høyt, på karriere for eksempel, snakkes det om ambisjoner, sier Viksmoen.
– Mens det for kvinnen blir sagt at hun ofrer noe, at det går på bekostning av noen hjemme. Kvinnene straffes sånn sett for væremåte, på en måte menn ikke gjør, sier Skarbøe.
PLANLEGGER: Skarbøe er bypappa, og tar trikken til barnehagen. Han har ofte en tidsplan og god oversikt over dagen.
Som fedre har de også lagt merke til at de lettere får ros for å ta vare på barna.
– Er jeg alene med datteren min en hel helg, for eksempel … Da får jeg lettere kudos fra dem rundt meg. Mens for en mor blir det tatt mer for gitt, sier Viksmoen, og legger til:
– Med tanke på likestillingen, håper jeg det blir slutt på at menn blir kalt for barnepassere eller barnevakter når de tar hånd om egne barn.
– Menn straffes også for å bryte med sin kjønnsrolle
I arbeidslivet er det fremdeles karaktertrekk som «dominant» og «tøff» som preger forventninger til menn, mener Skarbøe.
– På den måten vil menn også straffes for å bryte med sin kjønnsrolle. For eksempel er det mange snille, myke menn, som taper på at empati og varme ikke er verdsatt i like stor grad for dem som for kvinner, sier han, som legger til:
– Men jeg vet ikke om alle menn innser det. Det kommer kanskje ikke så godt frem i likestillingsdebatten.
JENTEPAPPA: Særlig etter at han ble far til ei jente, er Skarbøe blitt mer bevisst på de ulike forventningene gutter og jenter møter på i livet.
VI ER FORSKJELLIGE: Det er store forskjeller innad i kjønn, sier tobarnsfaren. Derfor bør også menn være bevisste på at økt likestilling gagner dem.
Det finnes også menn som er lei pratet om likestilling, tror Skarbøe.
– De tenker kanskje at «dette har gått for langt» eller «hva med oss?» Menn er jo overrepresentert når det kommer til selvmord og alkoholisme, for eksempel, sier han.
Menn og likestilling
Mannsutvalget tok sikte på å utrede gutter og menns likestillingsutfordringer i Norge.
I rapportens sammendrag kommer det frem:
- At mange gutter og menn ikke opplever at likestilling handler om dem, eller er til for dem.
- Mannsutvalget mener likestillingens neste steg bør være å inkludere gutter og menns utfordringer i større grad enn i dag, og at måler er et samfunn der alle har like muligheter til å delta og bidra, uten å bli begrenset av strukturelle forhold eller kjønnsstereotypier.
Om familieliv og likestilling påpekes det:
- At gutter og menn som gruppe stiller svakere enn jenter og kvinner når det gjelder mulighetene til å være likestilte omsorgspersoner for egne barn.
- At menn og kvinner har ulike rammer for å oppnå en god balanse mellom arbeid og familieliv, og at det henger sammen med både arbeidsdeling i familien og med det kjønnsdelte arbeidslivet.
- Forskning tyder på at det er mindre familievennlige arbeidslivsnormer på mannsdominerte
arbeidsplasser enn på arbeidsplasser der kvinner er i flertall.
Kilde: Kultur- og likestillingsdepartementet.
Vis merFAR OG MOR: I likestillingsdebatten blir viktigheten av at barna har to likestilte omsorgspersoner ofte trukket frem.
Også Viksmoen tror mennene må forstå sin rolle i det for at de lettere skal «koble seg på» debatten.
– Derfor håper jeg vi kommer dit, at når vi prater om likestilling, så tar vi inn det menn sliter med også, sier han, og får støtte av kameraten:
– Og at kvinner og menn har interesse av hverandres utfordringer, avslutter Skarbøe.