Dette må du vite om Zohran Mamdani
- Bakgrunn: Født i Uganda i 1991. Vokste opp i Sør-Afrika og New York.
- Familie: Foreldrene er akademikeren Mahmood Mamdani og filmskaperen Mira Nair. Mamdani er gift med kunstneren Rama Duwaji.
- Identitet: Mamdani er både muslim, innvandrer og sosialist — identiteter som tradisjonelt har vært underrepresentert i byens toppolitikk.
- Utdanning og jobb: Studerte afrikanske studier i USA. Har jobbet med å hjelpe folk som risikerte å miste hjemmet sitt – og laget hiphop-musikk som Young Cardamom.
- Politikk: Tilhører den demokratiske venstresiden.
- Hvorfor alle snakker om han nå: Kan vinne valget som borgermester i New York i 2025. Han fokuserte på saker som rører ved dagliglivet til vanlige folk: gratis kollektivtransport, barneomsorg og rimeligere boliger.
- – Det er en myte om denne byen, en som har holdt seg altfor lenge. Det er løgnen om at livet må være hardt i New York, sa Mamdani til en jublende folkemengde på et valgkamparrangement.
Vis mer
Sentralstyremedlem og internasjonal leder i AUF
Jeg forsto Mamdani-fenomenet i Bronx.
Jeg sto midt i Little Dominica i Bronx den kvelden Mamdani talte.
Rundt meg danset folk i gatene mens musikk fra små høyttalere blandet seg med lyden av trafikken og stemmene til frivillige som ropte kampanjeslagordet: «Make New York affordable again!»
Det var varmt, tett og fullt av energi – men mest av alt var det ekte.
Da jeg så hvordan folk samlet seg rundt ham, forsto jeg endelig fenomenet Mamdani.
Nå, etter seieren, er det ingen tvil:
New York kan få sin første muslimske ordfører, og det er historisk.
Men det virkelig historiske handler ikke bare om hvem han er, men om hva han har fått til.
Mamdani har gjort noe mange demokrater har glemt hvordan man gjør:
Han har snakket om økonomien på en måte folk faktisk forstår.
Mens store deler av amerikansk politikk har druknet i kultur- og identitetsdebatter, har
Mamdani rettet oppmerksomheten mot det folk kjenner på kroppen hver eneste dag:
prisene.
Han har gjort «affordability» til hovedsaken – at det skal være mulig å bo, spise og
reise i sin egen by uten å gå i minus.
Han har lovet å fryse husleiene, opprette offentlige bodegaer som kan presse ned matprisene, og å gjøre de slitne bussene og det eldgamle subway-systemet gratis.
Dette er ikke slagord for valgplakater, men konkrete løsninger på problemer som folk i Bronx, Queens og Brooklyn møter hver dag.
Etter rallyet snakket jeg med to Amazon-sjåfører som hadde vært der etter endt arbeidsdag.
De fortalte at Mamdani var den første politikeren siden Obama som hadde inspirert dem –
og den første de faktisk hadde stemt på siden den gang.
Den kommentaren traff meg.
For i årevis har Demokratene mistet kontakten med folk som dem.
De som står opp tidlig, jobber lange skift og får hjulene til å gå rundt.
Når ingen snakker til dem om økonomi, blir det lett for Trump å gjøre det.
Jeg har selv enkelte familiemedlemmer i USA som stemte på Trump.
Ikke fordi de støtter alt han står for, men fordi han var den eneste som snakket om lommeboka
deres og satte velgerne i førersetet.
Mamdani forsto dette.
Derfor har han klart noe nesten ingen demokrat har fått til siden Obama: å mobilisere unge mennesker og velgere som ikke har stemt på over et tiår.
Han har bygget en bred koalisjon av fagorganiserte, minoriteter, småbarnsforeldre og studenter – en bevegelse som ikke samler seg rundt slagord, men rundt håpet om et mer levelig liv.
New York er ikke kjent for å velge radikale borgermestere.
Likevel valgte byen denne gangen den mest venstrepopulistiske plattformen i moderne tid.
Mamdanis program handler ikke om å trekke staten tilbake, men om å bruke den til å gi folk retten til et rimelig liv – rimelige boliger, rimelig mat og rimelige reiser.
Det er politikk som gir folk følelsen av kontroll over hverdagen igjen.
Dette er også en viktig lærdom for oss i Europa.
I en tid hvor høyrepopulismen vokser, trenger venstresiden å finne tilbake til den økonomiske nerven.
Folk flest etterspør ikke moralistiske foredrag om identitet; de vil vite hvordan de skal få endene til å møtes.
De trenger politikere som snakker enkelt, konkret og ærlig om prisene – ikke poseringer, men
politikk.
Da jeg dro til Bronx, var jeg nysgjerrig på et politisk fenomen.
Nå reiser jeg hjem med en dypere forståelse.
Venstresiden vinner ikke ved å være renere eller riktigere – den vinner når den er nærere, når den snakker til folk om livene deres og viser hvordan politikk kan gjøre dem bedre.
Mamdani gjorde nettopp det.
Og derfor kommer hans seier ikke bare til å bli husket som et historisk valg i New York – men som øyeblikket da venstresiden fant tilbake til økonomien.
Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til debatt@vg.no. Unge meninger-prosjektet er finansiert med støtte av Stiftelsen Tinius. Les mer.