Norske dronekjøp:

Norge jubler over 100 nye droner, mens Ukraina sikter på å produsere 1000 hver dag. – Det går litt for sakte, erkjenner hærsjefen.

RØPET FORSVARSNYHETER: Sjef for Hæren, generalmajor Lars Lervik. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Mandag kunngjorde hærsjef, generalmajor Lars Lervik, i Oslo Militære Samfund:

– Jeg er glad for å kunne slippe en nyhet: Denne uka starter vi utsendingen av mer enn 100 Skydio X10D-droner til nær sagt alle logistikk-, kampstøtte- og manøveravdelinger i Hæren. Dronefamilien til Hæren og Heimevernet består nå av fem ulike systemer i bruk, sa Lervik.

De fem systemene er Skydio X10D, Black Hornet 3 (rekognoseringsdrone), Puma (mellomdistansedrone), Spekter (firerotors svermdrone) og FX10 VTOL (svermdrone).

I tillegg utvikles en sjette modell – FPV (angrepsdrone) – i samarbeid mellom Nammo og Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).

SENDES UT: Forsvaret viste fram sin Skydio X10D-drone i Oslo mandag kveld. Nå sendes 100 av disse ut til flere avdelinger i Hæren. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

– Betydelig satsing

Lervik sier Hæren nå gjør en betydelig satsing på droner, og viser – sammen med Heimevernsjef Frode Ommundsen – til erfaringene fra krigen i Ukraina.

– Droner er blitt et helt sentralt våpen på slagmarken. De brukes til alt fra overvåkning til målrettede angrep, og opp mot 70 prosent av tapene i Ukraina er nå knyttet til droner. Det forteller oss at bruk av og tiltak mot droner er viktige kapasiteter og en nødvendig del av soldatutdanningen, sier Ommundsen.

En ny våpendrone har dukket opp på slagmarken i Ukraina, ekspert mener dette blir den største utviklingen i dronekrigføringen. Video: Lesia UA / 30. mekaniserte brigade. Reporter: Vegard Krüger / Dagbladet TV.

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj og forsvarsminister Denys Sjmyhal har tidligere uttalt at de tar sikte på å utvikle opptil 1000 avskjæringsdroner – droner som kan angripe andre droner – hver dag for å kunne stå imot de russiske angrepene.

– Hvordan vil du omtale Hærens dronekapasitet?

– Økende. Vi begynner å få et større utvalg nå. Det er litt av nøkkelen her – å bli kjent med å bruke ulike systemer. I dag har vi overvåkningsdroner og utvikler både angreps- og avkjæringsdroner. Der er vi i gang, sier hærsjef Lervik til Dagbladet.

– Jeg føler vi virkelig har fått opp momentumet – både i utdanningen av personell og i innføringen av nye systemer, legger han til.

VISTE FREM: Sjef for Hæren, generalmajor Lars Lervik, og sjef for Heimevernet, generalmajor Frode Ommundsen, foran en utstilling av hærens dronefamilie i Oslo mandag. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Tok til orde for «mer effektive anskaffelsesprosesser»

Under talen i Oslo Militære Samfund, tok Lervik likevel til orde for «mer effektive anskaffelsesprosesser».

– Det betyr ikke at vi skal se bort fra kvalitetssikring eller planlegging, men det betyr at vi må kunne håndtere begge deler – både det langsiktige og det hurtige. Hva trenger vi på sikt, og hva må vi kunne anskaffe og ta i bruk allerede om noen måneder. Vi må altså bygge en kultur der vi tør å teste, feile og lære. Vi må akseptere at «godt nok nå» noen ganger er bedre enn «perfekt om fem år», sa han.

– Får hæren tak i nok droner, raskt nok?

– Vi får tak i nok droner, men det går fortsatt litt for sakte med de prosessene vi har. Vi opplever at vi må kunne gå ut raskere i markedet å kjøpe det som er tilgjengelig. Også er det jo et poeng at det handler ikke bare om å få tak i dronene, men vi må også tenke på hvem vi kjøper dem fra. Vi er opptatt av å kjøpe fra industrier vi kan stole på.

UKRAINA: Dronekrigføringen i Ukraina fortsetter å skape problemer for begge parter. Reporter: Edward Stenlund. Video: X / Youtube / Det ukrainske forsvaret

– Har hæren nok folk til å operere dronene?

– Ja, det har vi. Vi har et veldig godt samarbeid med Luftforsvaret. Vi håndterer droner i det vi kaller lavere luftlag, mens Luftforsvaret håndterer større droner som flyr høyere. Vi er godt i gang og har gode ordninger for å utdanne folk på bruk av droner nå.