Kort fortalt

  • Oslo Universitetssykehus foreslår å kutte 19 millioner kroner i barne- og ungdomspsykiatrien, noe som vekker sterke reaksjoner.
  • Det er bekymring for at kutt i bemanning kan føre til færre senger for psykiatriske pasienter, til tross for regjeringens løfter om å styrke psykisk helsevern.
  • Bygging av nye sykehus og kostnader knyttet til Helseplattformen kritiseres for å belaste psykiatri økonomisk.
  • Motstanden mot helseforetaksmodellen øker, med krav om endringer for å sikre bedre pasientbehandling og ressursbruk.

Sammendraget er laget av ChatGPT og godkjent av Dagbladet.

Vis mer
Vis mindre

 – Mitt barn fikk ikke en seng før sykdommen var livstruende. Psykiatrien er
allerede presset til det ytterste, sier en nær pårørende.

Han reagerer kraftig på at det er foreslått å kutte 19 millioner kroner
i barne- og ungdomspsykiatrien ved Oslo Universitetssykehus (OUS) neste år. 15 av
de 19 millioner kronene knyttes til dag- og døgnenheten, som er den som den pårørende
har hatt kontakt med i lang tid.

Det er seks senger tilgjengelig for barne- og ungdomspsykiatrien for
planlagte innleggelser, og fem på akutten. Disse sengene skal dekke 30 000 unge i Oslo.

PÅRØRENDE OPPRØRT: Det henger ikke på greip at det kuttes i barne- og ungdomspsykiatri mens Regjeringen lover løft for psykiatrien, mener pårørende. Ved OUS må psykiatrien kutte i bemanningen neste år. Foto: Jon T. Pedersen /Dagbladet

Dette er i utgangspunktet altfor lite, mener den pårørende. Nå kan
flere senger ryke, frykter han. Det skal være bestemt at senger ikke skal ryke,
men tillitsvalgte frykter at kutt i bemanningen fører til at man ikke kan
opprettholde såpass mange senger.

Regjeringens løfter

Den pårørende forstår ikke at dette kan skje mens Regjeringen sier
den skal satse på psykisk helse. I 2023 kom tiårsplanen, som innebar 3
milliarder mer til psykisk helsevern. Døgnplasser i spesialisthelsetjenesten var
blant det som skulle bygges opp. Psykiatriske pasienter skulle få det bedre,
ikke verre.

–
Å videreføre og styrke innsatsen for barn og unges psykiske helse, er
grunnleggende viktig for å sikre trygghet for barn og unge i samfunnet vårt i
dag, sa statsminister Jonas Gahr Støre til VG senest i august.

LOVET LØFT: Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) lovet senest i august et løft for barne- og ungdomspsykiatri. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet

– Det er helt forferdelig. Det er så mange i krise som ikke får
hjelp. For meg framstår det som om helseministeren ikke har noen kontroll i
egne rekker, når et universitetssykehus gjør det stikk motsatte av det som det
skal satses på. Det fremstår som om sykehusledelsen har «hjemme-alene-fest», sier han,
som er anonym av hensyn til barnet sitt.

Dette er foretaksmodellen

Sykehusreformen i 2002 innebar foruten at staten overtok eierskapet til sykehusene fra fylkeskommunene, at man organiserte dem som foretak med «profesjonelle» styrer. Politikerne ble satt på sidelinjen. Både helseministeren og Stortinget skulle ha «en armlengdes avstand» til beslutningene.

Regnskapsloven: Dessuten skulle helseforetakene følge regnskapsloven. Dette innebar at de selv må spare opp egenkapital og betjene lånene sine. Før gjorde fylkeskommunene dette. Sykehusene så aldri en regning for nybygg.

Vis mer
Vis mindre

– Nybygg har skylden

Foretakstillitsvalgt
for Psykologforeningen ved Oslo universitetssykehus,
Birgit Aanderaa, mener byggingen av nye Oslo universitetssykes har mye av skylden for kuttene i psykiatrien. Hun mener
«systemet», der OUS må spare opp egenkapital, nå tar kvelertak på psykiatrien.

MOT VEDTAK: Foretakstillitsvalgt Birgit Aanderaa i diskusjon med styreleder Svein Gjedrem i Helse Sør-Øst RHF i 2019, etter at Ullevål er vedtatt nedlagt. Hun har sammen med de andre tillitsvalgte hele tiden ment at planene for Nye OUS innebar for stor risiko, og at denne utbyggingen er en fare for pasientbehandlingen. Foto: Jo E. Brenden / NTB

 – Hadde
du spurt befolkningen om de ville at kostnader fra
byggelånene
skulle kvele pasienthandling, ville de sagt nei, sier hun.

Klinikkleder for Klinikk psykisk helse og avhengighet, Andreas Ringen, sjefen for hele psykiatrien på OUS, kommenterer slik: 

– I forbindelse med budsjettarbeidet og foreløpige budsjettrammer for 2026 har klinikk psykisk helse og avhengighet (PHA) økonomiske utfordringer på i størrelsesorden 50-100 millioner kroner. For å møte dette kreves omfattende tiltak.

Han legger til  at alle klinikkene ved  OUS har stått overfor krav om innsparinger de senere år. Hans psykiatri-klinikk har allerede gjennomført mange innsparinger og endelige budsjettrammer for 2026 er ennå ikke fastsatt.

At Aanderaa mener nybygg har mye av skylden, kommenterer han ikke.

I USTAND: Mange utfordringer venter for barne-og ungdomspsykiatrien på Oslo universitetssykehus. Foto: Privat

Statlige forventninger

Statssekretær Ellen Rønning-Arnesen svarer på vegne av helseministeren. Hun forsikrer at psykisk helsevern er høyt prioritert og forteller at sykehusenes rammer for 2026 er foreslått økt betydelig mer enn inflasjonen. Men helseministeren vil ikke legge seg direkte opp i hva OUS gjør.

Hun sier:

– Sykehusene har fått tydelige føringer om at veksten for psykisk helsevern skal være større enn veksten i demografi, slik at tilbudet styrkes. Vi har også gitt klar beskjed om at antall døgnplasser skal opp. 

Departementet skal snart telle opp antall døgnplasser ved sykehusene, for å forsikre seg om at det går oppover.

Hun fortsetter med at OUS opplyser at de har identifisert drift med «effektiviseringspotensial». Rønning-Arnesen sier at sykehusene, som alle deler av det offentlige, kontinuerlig må vurdere om de bruker pengene sine effektivt.

– Vi forventer at OUS ivaretar pasientsikkerheten og sikrer god ressursbruk, slik at skattekronene gir mest og best mulig helsehjelp til befolkningen, sier Rønning.Arnesen.

Foretakstillitsvalgt Birgit Aanderaa ved OUS mener på sin side at tallene for «effektiviseringspotensial» manipuleres ved OUS. Og hun mener at de allerede har skåret «til beinet» i psykiatrien.

 Kutter over hele landet

Over hele
landet foreslås nå kutt i pasienttilbud foran neste års budsjettbehandling, og særlig i psykiatrien. Økonomien er presset i alle regioner. Og motstanden mot helseforetaksmodellen
øker.

Det er flertall på Stortinget mot modellen. Men man har ulike syn på hva
de skal ha i stedet. Selv om «mer politisk styring» er gjennomgangsmelodien.

Skylder på
Helseplattformen

Men det er ikke bare nybygg
som krever penger og som skaper motstand i Sykehus-Norge. Ideen om én felles
journal, Helseplattformen, har vært svinedyr for Helse Midt, og skapte ny motstand mot foretaksmodellen.

KRITISK: – Jeg er er ikke i tvil om at Helseplattformen har ført til mindre pasientbehandling, sier Anne Breiby, tidligere styreleder på St Olavs hospital Hun er blant de «proffe» som skulle styre sykehus, og er blitt veldig kritisk til dagens helseforetaksmodell. Foto: Privat

– Jeg er ikke i tvil om at Helseplattformen har ført til mindre
pasientbehandling og rammet pasientsikkerheten. Vi varslet Helse Midt-Norge
tidlig, men ble ikke hørt.

Det sier Anne Breiby,
tidligere styreleder ved St Olavs hospital i Trondheim gjennom seks år. Ut fra
sin erfaring er hun dypt kritisk til helseforetaksmodellen. 

Dette er Helseplattformen

Helseplattformen skulle være et enhetlig, felles journalsystem for Helse-Norge, prøvet ut av Helse Midt. Systemet har vært en katastrofe, og ble etter manges mening innført for tidlig med store konsekvenser for pasientsikkerheten.

Nå fører Helseplattformen til store løpende utgifter for sykehus, kommuner og leger, uten at gevinsten har vist seg ennå. Men systemet er innført, og forbedres stadig.

Det var ifølge Riksrevisjonen i 2024 satt av 4,1 milliarder til Helseplattformen, mens det var brukt 6,7 milliarder kroner da. Ifølge Riksrevisjonen og Helsetilsynet har innføringen av journalsystemet gått på liv og helse løs.

St Olavs hospital avdekket selv at mange beskjeder ikke var kommet fram som følge av innføringen av Helseplattformen.

Vis mer
Vis mindre

 Politikerne vil vite

Stortinget har nå utbedt seg
en orientering om journalsystemet som sporet av.

Anne Breiby er «proff»
styreleder, i dag blant annet styreleder i Tafjord Kraft AS. På 1990-tallet var
hun Ap-statssekretær for daværende nærings- og energiminister Jens Stoltenberg.

Breiby er særlig kritisk til at dagens organisering betyr at det
ikke er direkte kontakt mellom departementet og sykehusene. Alt som skal
oppover eller nedover må gå via regionale helseforetak (RHF).

– Det blir mye helt unødvendig dobbeltarbeid og de som «har skoene
på», får ikke lov å møte departementet, sier hun.

Tidligere St Olavs-direktør Grethe Aasved er kritisk til helseforetaksmodellen, etter opplevelsene hun hadde med Helseplattformen. Foto: Gorm Kallestad /NTB

Tidligere St Olavs-direktør Grethe Aasved ba om å få bli med
direktøren i RHF-et til departementet, men fikk ikke lov. Hun ville snakke om
problemene med Helseplattformen.

– Et isolasjonslag

– De
regionale foretakene ligger som et isolasjonslag og informasjons-sil som kan
hindre departementet i å få et riktig bilde av hvordan situasjonen i sykehusene
er, understreker Breiby.

Dette, kombinert
med at RHF-ene ifølge Breiby «synes å ha blitt stadig mer opptatt av seg selv og
å tekkes departementet», mener hun var en hovedårsak til at Helseplattformen
kunne bli innført, selv om varsellampene lyste rødt på
sykehusene.

DIREKTE: Anne Breiby mener sykehusenes direktører må kunne møte departementet direkte. Hun vil ikke ha noe av at RHF-ene beskriver situasjonen på sykehusets vegne. Foto: Privat

Tidligere RHF-direktør Stig Slørdahl har tidligere kommentert saken overfor Dagens Medisin og har ingen kommentar til Dagbladet. Overfor Dagens Medisin viser han blant annet til mangel på «tillitsskapende dialog» mellom ham og Aasved.

 Høye lederlønninger

Høye lederlønninger og mange
direktørtitler i RHF-ene er blitt kritisert den siste tiden. Det var trolig
medvirkende til at også flertallet i Nordland fylkesting nylig vedtok å skrote
helseforetaksmodellen.

Breiby sier at en reduksjon
i lederlønnsnivået ikke er nok til å rette på finansieringen av pasienttilbudet.
Men hun mener at lederlønningene er et stort problem for de regionale
helseforetakenes legitimitet.

– Det er et større problem at
det er for mange direktører og andre ansatte i RHF-ene som påfører de som
jobber på sykehusene, stadig nye arbeidsoppgaver.

– I
fordelingen av penger til sykehusene, er det RHF-ene som sitter nærmest
pengesekken. De får pengene fra departementet og fordeler dem videre til
sykehusene. Da kan det jo være fristende å sørge for seg selv først, sier Breiby.

RHF-sjef uenig

Hun
fortsetter:

– Det
kan være en årsak til at byråkratiet på RHF-nivå har vokst så mye som det har. 

TALER IMOT: Sittende RHF-direktør Jan Frich i Helse Midt peker på at det regionale leddet har mange viktige oppgaver og er uenig i at Helse Midt RHF har vokst for mye. Her taler han ved åpningen er sykehuset i Molde tidligere i år. Foto: NTB

 Sittende Helse Midt-direktør Jan Frich er ikke enig i at Helse Midt-Norge RHF
«sørger for seg selv og skaper mye byråkrati». Han peker på at RHF-et har mange viktige oppgaver.

 – Vi har
om lag 90 ansatte og planlegger å redusere bemanningen med åtte årsverk fra
2026.

Krever endring

Ifølge den tidligere
Ap-statssekretæren Anne Breiby, er det ikke noen «quick-fix» på hvordan modellen skal se ut
i framtida. Men at den må endres, er hun sikker på.

– Vi må ha en evaluering nå.
Endringene må være kunnskapsbaserte, understreker Breiby. Hun legger til:

– Det må gå an å kritisere systemet, selv om man ikke har løsningen
klar. Men vi må få til et system der mest mulig av pengene går til
pasientbehandling, der pasientsikkerheten ivaretas og vi skaper gode
arbeidsplasser. Vi har ikke det i dag.

Journalsystemet Helseplattformen er nå innført, med stadig færre problemer, ifølge RHF-direktør Jan Frich. Men Helseplattformen AS har 352 ansatte, mot opprinnelig planlagt 240 ansatte. Helse Midt-direktør Frich sier antallet vil bli redusert, men at det fortsatt vil være behov for noe ekstra kapasitet til videre utvikling i løsningen.