– Jeg har akkurat kommet inn etter å ha vært to og en halv time i skogen med hunden min, så nå passer det fint å snakke, sier Marianne Skrede da KK ringer.

Mange vil nok kjenne henne igjen fra «Sommerhytta» på TV2 i 2025. Marianne deltok i niende sesong av det populære programmet, sammen med sin gode venn, Vidar Leirvik. Marianne har samboer og Vidar har kone og barn, og de to parene tilbringer mye tid sammen. De ble kjent for mange år siden gjennom gatebilmiljøet og en felles interesse for drifting.

– Jeg hadde bestemor og bestefar i tankene under hele innspillingen. Takket være dem, lærte jeg tidlig å bli selvstendig, løsningsorientert, praktisk og en jente som ikke gir opp så lett. Dessuten lærte de meg hvordan jeg skulle oppføre meg rundt andre, sier Marianne.

– Vidar og jeg vant ikke, men vi kom til finalen, og jeg tenkte på hvordan besteforeldrene mine ville løst utfordringene. 

Utfyller hverandre

Marianne vokste opp i Slemmestad i Asker, og beskriver barndommen som et paradis. Hun har alltid vært glad i å være ute, og var ikke gamle jenta før hun ble med bestefaren i traktoren og bestemoren i den store hagen. Hun klatret i trærne og hang gjerne opp ned. Det var et fritt og enkelt liv på småbruket, der høner, kaniner, hunder og en hest tuslet rundt.

Mariannes oppveksthistorie ble først omtalt i Røyken og Hurum avis.

– Jeg har alltid ment at livet er best ute, uansett vær. Og har du dyr, har du også et ansvar som blant annet fører med seg mye uteliv, sier Marianne.

– Jeg er svært takknemlig for alt jeg lærte fra jeg var bitteliten. Mamma og jeg bodde sammen med bestemor og bestefar, og tre generasjoner under samme tak fungerte fantastisk bra. Jeg skulle ønske flere kunne få oppleve gleden ved å være ute i naturen og sammen med dyr, der det alltid er nok bare å være seg selv.

Marianne bor nå på Tomter i Indre Østfold. Selv om hun, etter 26 år på Slemmestad, mente at Østfold var «feil» side av fjorden, førte kjærligheten henne dit. Samboer Thomas Rønningen (36) er fra Siggerud, og paret fant ut at de fikk veldig mye for pengene på Tomter. Nærhet til skog og turområder er viktig, og det er utenkelig for Marianne å leve uten hund. Border collien Supra er snart fem år, og en meget viktig del av familien.

– Thomas er den fornuftige og analytiske, som planlegger og tenker smart, mens jeg er impulsiv og kan være ganske svevende, sier Marianne og ler.

– Vår felles lidenskap er biler, og det er fantastisk å ha en kjæreste som er like bilgal som meg. Det høres litt klisjé ut, men vi utfyller hverandre faktisk både med likheter og ulikheter. Jeg trenger å bli groundet innimellom, det fikser Thomas på en fin måte. Og muligens trenger han min spontanitet også.

Bil og natur – Mariannes to favoritter her i verden. FOTO: Privat

Var med bestefaren overalt

Marianne forstår at hun ikke var et planlagt barn, men det har aldri plaget henne. Moren var 18 år da Marianne ble født, og de har ikke hatt kontakt med den biologiske faren. Moren fikk ikke flere barn, og Marianne vokste opp som enebarn. Om hun har halvsøsken på farssiden, kjenner hun ingen trang til å treffe dem.

Marianne har aldri spurt direkte om biofar, det har ikke vært naturlig. Hun ønsker ikke å pirke borti noe som kanskje er litt sårt for moren, eller ødelegge noe for andre. Dessuten hadde hun en så fin oppvekst, der hun fikk alt hun trengte, at hun ikke har følt behov for å møte en ukjent far. Hun tenker at hvis han hadde hatt et ønske om å få treffe henne, ville han selv tatt kontakt.

– Han gikk sikkert videre i livet sitt og jeg håper han har det bra. Men han trenger ikke å være en del av mitt liv, sier Marianne.

– Jeg er imponert over mamma, som fullførte utdanning som ung mor. Det var spesielt kult da hun var russ mens jeg gikk på barneskolen. Hun fikk senere jobb og flyttet etter hvert til Østfold med ny kjæreste. Og det er nok fra mamma jeg har arvet hesteinteressen, hun driver fremdeles med hester. Dessuten har hun to border collier, og det er mamma som passer Supra når Thomas og jeg reiser verden rundt og ser på drifting og andre bilkonkurranser.

Når Marianne tenker tilbake på barndommen, fungerte nok besteforeldrene mest som foreldre og moren som storesøster. Raushet og åpenhet kjennetegnet barndomshjemmet. Det var mange barn som syntes det var stas å henge med Marianne, nettopp på grunn av de varme besteforeldrene. Det var alltid plass til en uventet gjest eller to ved middagsbordet. Og før leggetid var det alltid varm kakao.

Mariannes favorittprogram på tv var serien om den snarrådige og oppfinnsomme MacGyver. Venninnene foretrakk mer romantiske serier, men Marianne følte seg aldri utenfor av den grunn. Det var rom for alt i hennes verden.

– Bestefar jobbet som snekker, og jeg var ofte med ham på jobb. Hjemme på småbruket lot han meg prøve å skape og fikse ting selv, noe jeg syntes var kjempegøy. På den måten fikk jeg praktisk sans og bruk av verktøy inn veldig tidlig, sier Marianne, som tror bestefaren bar på en drøm om at hun skulle ta utdanning som snekker.

Hun lærte å ta vare på ting og reparere det hvis noe gikk i stykker. Materialer og deler var alltid kjekt å ha, og Marianne har fremdeles vondt for å kvitte seg med ting hun kanskje kan få bruk for.

– Bestefar var også selvskreven sjåfør, som plukket opp skolebarna underveis om morgenen, i tillegg kjørte han oss håndballjenter på trening om ettermiddagen. Venninnene mine satte stor pris på en plass i pickupen til bestefar. Han var rund i kantene, hadde store, gode never og svar på alt. Alle likte bestefar.

Marianne og moren på islandshestene sine. Her er Marianne (t.h) 13-14 år. FOTO: Privat

Drifting

Drifting er en motorsport som benytter seg av kjøreteknikken ved samme navn. Denne teknikken går ut på å få bilen til å overstyre slik at bakhjulene mister grepet mot underlaget, slik at bilen spinner gjennom svingene, samtidig som sjåføren kontrollerer denne bevegelsen (sladding). Med andre ord kan det sies at drifting er kontrollert sladding eller skrens. Drifting er også den eneste motorsporten som er basert på dommere. Dommerne dømmer utøverne på vinkel, fart og røyk. Fredric Aasbo er en av verdens beste driftere. Han er i formula drift som er verdensmesterskapet. Der kjører de noe som heter tandem. Der skal to biler holde samme vinkel rundt en bane.

Kilde: Wikipedia

Vis mer
Vis mindre

De tre damene ble alene

Mariannes bestemor var renholder på skolen, men hun gjorde langt mer enn å vaske. Hun var godhjerta og tillitsvekkende, og det var flere enn Marianne som betrodde seg til bestemor.

Hun stilte også opp i bygda, og rakte ut en hjelpende hånd der hun så et behov.

– Alle på skolen kjente bestemor. De visste hun var til å stole på, at hun var en god lytter og kunne gi fornuftige råd når noen ba om det, sier Marianne.

– Vi var selvberget med frukt og grønt på småbruket, i tillegg hadde bestemor en fantastisk rosehage og stauder som kom igjen år etter år. Hun lærte meg alt om hvordan de små kornene vi sådde på våren og stelte gjennom sommeren ble til ulike grønnsaker, som vi høstet om høsten. Enkelt sagt; fra jord til bord. 

Marianne tenker at muligheten til å være selvforsynt bare blir viktigere og viktigere når vi ser hvordan samfunnet og verdenssituasjonen endrer seg.

Hun hadde god kontakt med moren som barn, men innrømmer at hun ble en liten rebell i ungdomstiden. Det var mye som skjedde på en gang, midt i Mariannes hormonbonanza. Det verste var at bestefaren døde da hun var 15 år. Han hadde trolig vært syk en stund, men da han endelig gikk til lege, hadde kreften kommet så langt at bestefaren døde få måneder senere. Han ble bare 65 år.

– Tiden etterpå, for oss tre damene som var igjen, ble tung. Men bestemor var et grepa kvinnfolk, som ikke lot seg knekke, sier Marianne.

– Jeg var i opposisjon til det meste, spesielt til mamma. Etter min mening var hun «håpløs» og ga meg alt for lite frihet. Som voksen selv, forstår jeg selvsagt at foreldre er nødt til å sette grenser for barna sine, spesielt når de blir ungdom. Men en periode var det vanskelig for både mamma og meg.

Marianne ble temmelig skolelei. Da hun ventet på bussen en dag i det siste året på ungdomsskolen, skjedde det noe som skulle påvirke resten av livet hennes. En fantastisk bil kjørte forbi, og for Marianne ble det kjærlighet ved første blikk. Hun hadde alltid vært opptatt av bestefarens kjøretøy, og han kjørte kun Toyota HiAce. 

– Jeg ble fullstendig slått i bakken, og undersøkte litt om bilen, som var en Toyota Supra. Og da jeg så filmen «Fast and the Furious», var jeg hekta, sier Marianne.

– Min største drøm ble å eie en Toyota Supra selv, noe jeg så på som en umulighet.

Familien – Supra, Thomas og Marianne på 17.mai.FOTO: Privat

Nært forhold til moren

Marianne forteller at hun også har arvet skapergleden fra moren, som maler de flotteste oljemalerier. Selv har Marianne bestandig vært glad i å tegne og forme, og hun valgte tegning, form og farge på videregående. Det ble en hyggelig tid, både med andre kreative medelever, og med nye venner i bilmiljøet. Det er bilsporten som har ført Marianne dit hun er i livet i dag.

– Det var mange rånere som ventet på småripsa, og jeg ble med til bilfestivaler og andre arrangementer. Videre utdanning ble det ikke, og jeg har en vanlig 08-16 jobb på kontor. Det funker bra, og det meste av fritiden og pengene brukes på bil og Supra.

– For ti år siden møtte jeg Thomas på et vorspiel. Han kom rett fra USA, der han hadde sett en drifting-konkurranse, mens jeg kom fra bilmesse i Las Vegas. Vi var jetlagged begge to, og hadde masse å snakke om. Det tok ikke lange tiden før vi ble et par.

For å forklare hvordan hun har fått det nære, gode forholdet til moren, som bare bor 15 minutter unna, deler Marianne livet sitt opp i tre kakestykker. I det første er hun et uvitende barn, i det andre er hun en utforskende og utagerende ungdom, og nå i det tredje er hun en reflektert voksen. Livets erfaringer har formen henne.

– Forholdet til mamma endret seg enormt da jeg var helt satt ut av kjærlighetssorg etter et brudd. Mamma stilte opp på alle måter, og jeg kunne ikke hatt en mer støttende og omsorgsfull mamma, sier Marianne. 

– Kjærligheten og samholdet har bare vokst seg sterkere. Jeg er veldig stolt av mamma, og vet at det er gjensidig. Bestemor gikk bort i 2017, da hadde hun vært syk en stund. Nå er det bare mamma og meg igjen, og jeg er takknemlig for det nære, varme forholdet vårt.

BESTEFAR: Marianne hadde bestefaren som farsfigur og stortrivdes med det. FOTO: Privat

Vil hjelpe andre

Marianne har aldri følt trang til å få egne barn, hun sier barna hun og Thomas har, går på fire bein eller fire hjul. For drømmebilen – Mariannes egen Toyota Supra – står nå i garasjen.

Nesten alle vennene er fra bilmiljøet, det er få igjen av de gamle fra Slemmestad, der småbruket ble solgt.

– Det er en tid for alt, og jeg ser meg sjelden tilbake. Jeg velger å leve her og nå, og ta resten som det kommer, sier Marianne.

– Jeg tenker vi får utdelt en haug med brikker når vi kommer til verden, så gjelder det å pusle brikkene sammen på best mulig måte. Og jeg er takknemlig for de brikkene jeg var så heldig å få.

Marianne har likevel en drøm for fremtiden. Hun ønsker å bo på en gård eller et småbruk, sammen med Thomas og mange dyr. Her vil hun være selvforsynt med grønnsaker og for en stor del kjøtt. Hun vil jobbe med jorda og få møkk under neglene igjen.

– Det aller viktigste er imidlertid at å få lov til å hjelpe andre, ved å ta imot folk på gården. Jeg tenker spesielt på unge voksne, som jeg tror sliter mer nå enn tidligere, sier Marianne.

– Selvsagt kan ikke dyr og friluftsliv løse alle utfordringer, men jeg er sikker på at folk som kjenner på glede og mestring står stødigere når stormene herjer. Jeg takker mamma, bestemor og bestefar for min egen, fantastiske oppvekst og de mulighetene den har gitt meg. Så håper jeg å kunne veilede andre med noen av mine egne verktøy. Det er mye viktigere for meg enn å delta i realityprogram på tv, selv om det var mye læring i det også.