Bhatti-rettssaken

Påtalemyndigheten mener Arfan Bhatti (48) ville skape frykt i det skeive miljøet.

NEKTER: Arfan Bhatti er tiltalt for medvirkning til terrorhandlingen som rammet det skeive miljøet 25. juni 2022. Dette bildet er fra starten av rettssaken i september. Foto: Jørn H. Moen / Dagbladet

I to måneder har Oslo tingrett fått høre det påtalemyndigheten mener beviser at Arfan Qadeer Bhatti (48) var hjernen bak angrepet i Oslo sentrum 25. juni 2022. 

Bhatti nekter straffskyld.

– Denne saken handler om en mann som hater norske verdier, og som kom i kontakt med en sint og sårbar mann, sa aktor Sturla Henriksbø da han startet påtalemyndighetens sluttprosedyre onsdag.

Han gikk grundig gjennom ni momenter de mener beviser Bhattis medvirkning i terrorplanene. Han oppsummerer det slik: 

  • Bhatti kjente terrorplanene før de ble gjennomført.
  • Han var fellesnevneren for nettverket rundt Zaniar Matapour.
  • Han sørger for at han selv er i Pakistan når dette skjer.
  • Han sørger for kontakten med IS.
  • Han forteller agenten at han har medvirket i planleggingen.
  • Han viser sterk motivasjon for å orkestrere terror gjennom å foreslå nye, konkrete terrormål.

STATSADVOKAT: Sturla Henriksbø er aktor i saken, sammen med Aud Kinsarvik Gravås. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet

– Et ønske om å skade

Påtalemyndigheten legger ned påstand om straff på forvaring i 30 år, med minstetid på 20 år.

– Bak planleggingen ligger et ønske om å skade og skape frykt. Når terrorhandlingen er et faktum, når Matapour har skutt mot menneskene, er ikke det nok for Bhatti. Han setter seg i kontakt med IS og forsøker å inngå et terrorforbund, har flere forslag til nye terrorangrep, sier statsadvokat Aud Kinsarvik Gravås om gjentakelsesfaren for nye lovbrudd. 

Hun viser til Arfan Bhattis straffehistorikk, men også at han av de sakkyndige har fått diagnosen psykopati. 

– Man ser det i saken, hans evne til å manipulere andre og særlig sårbare personer. De viser han enorm lojalitet. Mange har fine ting å si om ham. Men det er overhode ikke nyansert, til tross for at de kjenner til historikken hans, sier Gravås. 

Hun understreker: 

– Han har hatt et sterkt og langvarig ønske om å skade det norske samfunnet, gjennom vold mot uskyldige mennesker, men også sentrale samfunnsaktører. Da er vi tilbake til der vi startet, at denne saken handler om en mann som hater norske verdier. 

Statsadvokaten viser igjen til Bhattis tidligere alvorlige lovbrudd og at hans diagnose har forverret seg: 

– Han har blitt farligere, sier hun. 

«Shut mouths of the enemies»

Påtalemyndigheten mener at funn av IS-flagg i Bhattis leilighet og funn av IS-propaganda på mobiltelefoner, beviser at han hadde klare IS-sympatier. 

48-åringen har selv benektet dette under sin egen forklaring i retten. 

Statsadvokat Sturla Henriksbø viser til følgende melding som Bhatti sendte til det han trodde var et høytstående IS-medlem: 

«The khouf (redselen) has reached the hearts and minds of the khuffar (de vantro). I know brother will not speak at all till the amaanah (eden) will be published as that will shut mouths of the enemies. And the motive will be availed. And Daw can reach in their home as revenge and to raise Kalima (styrke budskapet).The fear will even be destructive for their heart and mind».

Henriksbø trekker også fram at Matapour i samtale med psykiater Synne Sørheim skal ha sagt at han hadde konferert med en bror som sa «du har ikke tapt».

– Skulle ramme skeive

Meldingene Bhatti sender som «Shaheen47» er sentrale i saken mot ham.

Bhatti har i retten fortalt at han kontaktet IS fordi han fikk tilsendt en troskapsed – en bayah – fra Matapour etter angrepet, og at han forsto det slik at denne skulle videreformidles til IS. Men IS-medlemmet var egentlig en agent fra den norske etterretningstjenesten. 

LINGO: Bhatti har forklart at meldingene til IS-medlemmet var skryt og lingo. Foto: Politiet

Zaniar Matapour (46) er dømt til 30 års forvaring, med 20 års minstetid, for skytingen mot utestedene London Pub og Per på Hjørnet. Under sitt vitnemål i retten, sa han at angrepet var hevn fordi han var sint på barnevernet og politiet – og at målet ikke var å ramme det skeive miljøet. 

I sin sluttprosedyre understreker Henriksbø at dette ikke er avgjørende for spørsmålet om terrorhensikt – men viser blant annet til Matapours målrettede atferd på åstedet, samt meldinger om Pride og at Bhatti diskuterte det skeive miljøet i forkant.

– Vi mener bevisene klart viser at målet til Matapour og Bhatti var at dette skulle rettes mot skeive og skape frykt i den skeive befolkningen, sier statsadvokaten.

– Det er ingen grunn

Arfan Bhatti er også tiltalt for terrorforbund, for å ha planlagt angrep mot den norske ambassaden i Islamabad og mot familien til Jens Stoltenberg, og ved å kidnappe norske journalister som ville intervjue ham i Pakistan.

Dette er angrep han foreslår i chattene med agenten fra E-tjenesten. Bhatti har forklart at dette var språkbruk han måtte bruke fordi han trodde han snakket med IS – og at hans eneste hensikt var å få eden publisert.

– Men det gis aldri noen motstand fra IS’ side – det sies ikke at angrepet ikke var alvorlig nok. Det sies at det er praktiske grunner til at den ikke publiseres, at man må ha godkjenning fra andre. Det er ingen grunn til at Bhatti skal forsøke å overbevise ham om sin egen vilje. Han kommuniserer en tydelig terrorhensikt, en hensikt om å skape frykt, en hensikt om å bruke vold, sier statsadvokat Aud Kinsarvik Gravås.