Motkultur, Kommentar | Grunneiere har aldri vært populære i Ap

Du har sikkert sett slagordene på sosiale medier: Ikke ødelegg fjellene våre med vindkraft! Ikke forgift kyrne våre! På en dårlig dag, i en dårlig tråd, hender det at jeg svarer: Du kan jo bare si nei til vindkraft på din grunn! Og kua di kan du fôre sjøl!

Som oftest lar jeg være. Folk har så klart en følelse av at turterrenget eller utsikten er «deres». Og før i tiden sang vi «Kua mi jeg takker deg, deilig melk du gir til meg», selv om vi altså ikke eide kua.

Ikke ødelegg fjordene våre, sier vi, og sikter til gruvedeponi eller oppdrett. Her har eierskapsomtalen mer for seg. Norske fjorder tilhører verken Mowi eller Nordic Mining. De er ikke mine eller dine, men våre. Når Mowi skaper milliardformuer på eksklusiv tilgang til fjordene, oppstår det grunnrente og de kan ilegges grunnrenteskatt.

Energiminister Terje Aasland (Ap) mener at også småkraftverk skal betale mer i grunnrenteskatt. Ikke fordi de genererer milliardformuer. Lønnsomheten er fortsatt så svak at mange grunneier-eide småkraftverk går over ende eller blir solgt billig til noen som tåler tørrår eller strømprissvingninger.

«Når du får en eksklusiv rett som å utnytte naturressursene våre, skal også fellesskapet ha en andel av gevinsten», sier Aasland til NTB.

Men retten til å utnytte bekker og småelver er ikke noe utbygger «får». Fallretten ligger til grunneiendommen. Slik har det vært helt siden vi begynte å bli bofaste, rydde oss jord rundt et tun og bli enig med naboen om at dette er mitt, og dette er ditt.

Og ikke minst: Den naturressursen som renner mellom mitt og ditt, eier du og jeg sammen. Når energiminister Aasland snakker om «våre» naturressurser i bekken, som om vannets krefter i terrenget er herreløse som vannet i fjorden, er det en grov fortegnelse av den historiske og juridiske virkeligheten.

Fellesskapet får allerede i dag sin andel av norsk småkraft. Ikke bare i form av leieinntekts- og selskapsbeskatning, men i form av virksomhet i bygda og et ekstra ben å stå på for den enkelte gårds/grunneier.

Det er ikke veldig overraskende at det er Rødt som støtter Aps skatteskjerpelse. Bakom kriseforliket og «by og land, hand i hand» har det stadig ligget et agg i Ap mot bønder. Iallfall dem som har mer jord enn de kan vende med hest og håndmakt, eller mer skog enn de trenger til en stue og et fjøs.

Det var Ap som ledet an i å gi bort grunneiernes fiskerett til alle fiskere under 16 år. Det er Ap som i dag ønsker å gi gruveselskaper rett til å lete etter grunneiers mineraler i grunneiers grunn – uten grunneiers samtykke.

I 2012 tapte den sosialdemokratiske tomtefesteordningen så det sang i menneskerettsdomstolen i Strasbourg (EMD). Domstolen fant at en ordning som sikret hus- og hytteeiere billig tomteleie inn i evigheten, var i strid med vernet av eiendomsrett i den europeiske menneskerettskonvensjonen. (EMK).

Det fikk Aps stortingsrepresentant Knut Storberget til å gå helt over stag. – Dette er langt, langt unna sentrale menneskerettigheter, sa Storberget til Klassekampen.

Tilliten til menneskerettene kan svekkes dersom folk opplever at de brukes til å forsvare «noen helt andre interesser», sa Storberget. Som om beskyttelsen av eiendom ikke står innskrevet i i EMK.

– EMD sliter med å behandle grunnleggende menneskerettsbrudd i fengsler, mot romfolk eller mot journalister Europa over. Men norske grunneiere, de får vern, sa Storberget. I tilfelle noen ikke fikk med seg tonen:

– Spørsmålet er hvem som trenger vern fra domstolen. Velstående grunneiere eller de som mangler både eiendom og penger, sa Storberget. Som om norske hus- og hytteeiere mangler eiendom og penger.

I 2020 var det Nils Kristen Sandtrøen (nå landbruks- og matminister) sin tur til å rase: – Høyre og Frp privatiserer din og min natur slik at verdiene styres av den økonomiske overklassen, sa Ap-politikeren. Statskog solgte på denne tiden mindre skogteiger til det Sandtrøen kalte «noen private hender» som bor «helt andre steder» enn der skogen står..

Men Statskogs salgsoversikt viste at 66 prosent av kjøperne ikke var fjern overklasse, men lokale grunneiere. Ytterligere 19 prosent av kjøperne var offentlige: Enten kommuner eller Miljødirektoratet. Det statlige nedsalget til tross: Det private eierskapet i norsk skog er lavere i dag enn på noe tidspunkt før 2010 – da Statskog kjøpte 1,1 millioner dekar skog fra Orkla.

Aps ferske forsøk på å skatte ned flere småkraftverk ble skutt ned av høyresiden – og Senterpartiet. Det er et lyspunkt for hundretusener av norske grunneiere. Og for Sp, som så langt ikke har fått mye ut av å gå ut av regjering.