Lang tid med lav boligbygging og økonomiske innstramninger tærer på aktørene i en av Norges største næringer – og underleverandørene deres, langt ned i verdikjeden.
Et utdrag Budstikka har gjort i Brønnøysundregistrene via Bizweb viser at hele 63 små og store aksjeselskaper og enkeltpersonforetak innen bygge- og anleggsbransjen i Asker og Bærum har bukket under siden nyttår. Enten fordi de er gått konkurs, tvangsavviklet eller nedlagt.
Små og store faller
– Det er et stort antall konkurser i byggebransjen nå, bekrefter advokat Andreas Strime Christensen.
Foto: TRINE JØDAL
Budstikka har skrevet om flere konkurser i byggebransjen i år. Den største hittil gjelder entreprenørselskapet Ralias på Billingstad, der det ble full stopp i juli. Gjelden hadde nærmet seg 40 millioner kroner, og 62 ansatte sto uten jobb.
Ralias hadde forgreninger til selskapssystemet rundt Sofienberg Rør AS og Sofienberg Elektro AS, som ble slått konkurs i 2023.
Les også
Konkurs: 62 mister jobben
Nye byggefirmakonkurser skjer hver uke. Sist ut var Bygg Astra AS. Stabekk-firmaet, som er oppført med «Oppføring av bygninger» som hovedbransje, ble etablert rett før jul i 2023, og rakk aldri å levere noe regnskap for fjoråret.
Sandvika-advokat Andreas Strime Christensen bekrefter bildet:
– Det er et stort antall konkurser i byggebransjen nå. Det er i tråd med utviklingen vi ser i resten av landet. Det gjelder både små og større virksomheter, selv om det i hovedsak er mindre foretak som går konkurs.
– Venter du at denne utviklingen vil fortsette?
– Ja, foreløpig er det ikke rapportert om at markedet har bedret seg. Det er begrenset aktivitet i nybygg og fortsatt usikkerhet, forteller den erfarne bostyreren.
Mange skuffet
Resultatene fra NHOs seneste medlemsundersøkelse viser at bedriftene fortsatt opplever dagens markedssituasjon som svært krevende (mørkeblå linje) – og at situasjonen er enda verre i byggenæringen (lyseblå linje).
Foto: ILLUSTRASJON: NHO
En hel næring er i krise, og forventningene var store om at regjeringen ville komme med særskilte tiltak for å få fart på boligbyggingen da de la frem forslaget til statsbudsjett i forrige måned. Men mange ble skuffet.
– Dette er ikke et budsjett for 130.000 nye boliger. Det er et stort behov for lånefinansiering der ute, slik at boligbyggingen kan økes og flere kan komme seg inn på boligmarkedet, sier Nina Solli.
Som sjef i NHO Byggenæringen er det jobben hennes å gråte for sin syke mor. Og gråter, det gjør hun:
– Skal regjeringen nå målet om å bygge 130.000 nye boliger innen 2030, må Husbanken brukes som et nøkkelinstrument. I år gikk bankens ordninger for boligbygging tomme allerede til vinterferien. Neste år er det behov for å øke utlånsrammene til minst 10 milliarder kroner, men i stedet reduseres den med 2 milliarder. Det er i stikk motsatt retning av hva situasjonen krever. Dette gjør boligkrisen dypere, ikke mindre.
Nå setter hun sin lit til budsjettforhandlingene som pågår.
Derfor er det stille på byggeplassene
Fersk statistikk fra SSB om bygge- og anleggsaktiviteten i tredje kvartal er med på å forklare hvorfor det er lavere aktivitet på byggeplassene rundt omkring. Problemene er størst innen nybygg og installasjonsarbeid, mens det gikk litt bedre i planleggingsfasen.
Kanskje er dette et signal om at bransjen får litt mer å jobbe med i fremtiden.
Denne grafen viser hvordan ulike deler av bygge- og anleggsbransjen påvirket aktiviteten fra mai til juni i år. Totalt gikk aktiviteten litt ned, særlig innen nybygg og installasjonsarbeid – mens det var en liten økning innen planlegging av nye prosjekter.
Foto: ILLUSTRASJON: SSB
– Å ikke investere og vedlikeholde skoler og sykehjem er å spare seg til fant, mener NHO-direktør Nina Solli.
Foto: NICOLAS TOURRENC
Svak kommuneøkonomi bekymrer
Tilbake hos Nina Solli i NHO Byggenæringen kreves det mer handling fra regjeringens side. De vurderer den sterkt pressede kommuneøkonomien som et betydelig problem.
– Det fører til at investeringer og vedlikehold i skoler, sykehjem og omsorgsboliger strupes. Det er å spare seg til fant, mener NHO-direktøren.
Hun håper stortingsflertallet når frem med kravet om å redusere kommunenes rentekostnader, slik at flere planer som i dag ligger på is kan finansieres opp.
– Formålsbygg og vedlikehold må prioriteres for å sikre både arbeidsplasser i næringen og gode tjenester i lokalsamfunnene, mener Solli.
Kommunene og byggenæringen har også bedt om at investeringstilskuddet til kommunale utleieboliger blir gjeninnført, slik at flere byggeprosjekter kan bli realisert. Men noe slikt ligger ikke inne i regjeringens budsjettforslag.