Torsdag ble rapporten fra Afghanistan-utvalget, ledet av tidligere utenriksminister Bjørn Tore Godal, lagt fram. Der slås det fast at mange års internasjonal og norsk innsats i Afghanistan i perioden 2015–2021, inkludert evakueringen fra Kabul i august 2021, feilet på sentrale områder.
Kjetil Bragstad, veteran og generalsekretær i veteranforbundet Siops, frykter at rapportens konklusjoner kan oppleves som et tungt slag for norske veteraner.
– Det kan få konsekvenser for de som sitter igjen som enten pårørende eller etterlatte, og folk som har tjenestegjort og har utfordringer. Man vil kanskje se på innsatsen som litt forgjeves, sier Bragstad til Nettavisen.
– Man har gjort store oppofrelser uten at man har klart det som var tanken bak, legger han til.
Les også: Afghanistan-rapport: – En overraskelse hvor raskt det kollapset
I årene 2015–2021 tjenestegjorde totalt 987 nordmenn i Afghanistan.
Norges militære innsats i Afghanistan
I 20 år bidro Norge med militære styrker til NATO i Afghanistan. De siste norske soldatene forlot landet i august 2021, og oppdraget er avsluttet.
I denne tjueårsperioden tjenestegjorde rundt 9200 norske soldater i landet. Ti norske soldater døde i tjeneste i Afghanistan.
Den 15. august 2021 tok Taliban over kontrollen i Kabul, og de internasjonale styrkene trakk seg ut.
Maktovertakelsen avsluttet et forhandlingsløp med Taliban og markerte et veiskille for det internasjonale samfunns engasjement for å bygge sikkerhet og stabilitet.
Norges innsats i Afghanistan siden 2015 har omfattet både militære styrkebidrag og sivil bistand.
(Kilde: Forsvaret og Regjeringen)
NORSK BIDRAG: Norske spesialstyrker hadde ansvar for opplæring og oppbygging av den afghanske enheten Crisis Response Unit 222 (CRU), her i aksjonen nær militærflyplassen i Kabul 10. juni 2013, da opprørere angrep flyplassen.
Foto: Shah Marai (AFP)
Norges tre hovedmål i Afghanistan
Rapporten identifiserer tre hovedmål for Norges innsats i Afghanistan:
- Være en god alliert for USA og Nato: Dette målet ble oppnådd gjennom både bistand og militære bidrag
- Hindre at Afghanistan igjen ble et arnested for internasjonal terror: Per oktober 2025 har ingen internasjonale terrorangrep funnet sted med utgangspunkt i Afghanistan etter 2001.
- Bygge en demokratisk afghansk stat: Dette målet ble ikke oppnådd.
Samtidig legger Bragstad til at mange veteraner har funnet tjenesten viktig og meningsbærende.
– For min egen del var det tjenesten i seg selv, og det å kunne fylle rollen som soldat som var det viktige, uavhengig av resultatet.
Les også: Spår Stoltenberg-bombe for boligrenta
Rapporten adresserer også Norges oppfølging av Afghanistan-veteranene. Den slår fast at norske veteraner med psykiske helseplager ofte opplever store problemer med å navigere i det sivile helsevesenet, samt i erstatningssaker.
– Man må stille seg i samme helsekø som alle andre. Der er potensialet for bedre oppfølging stort, mener Bragstad.
SÅRET: 8. november er det 18 år siden Bragstad ble såret i strid. Han er klar på at oppfølgingen av veteraner i Norge ikke er god nok.
Foto: Privat
Psykiske vansker etter utenlandsoppdrag
Rapporten viser at rundt ti prosent av veteranene opplever psykiske helseplager etter tjenesten. Dette er tilsvarende tall som for veteranene som deltok i.
– Man har snakket om bedre seleksjon, opptrening og oppfølging siden Libanon. Det er et paradoks at man nå har tilsvarende tall som i tidligere utenlandsoperasjoner, sier Bragstad.
Les også: Skilte seg: Beholdt navnet til eksmannen
Han forteller at tilbakemeldingene på den nye rapporten fra veteranmiljøet er tydelige:
– Tilbakemeldingen så langt er at dette er allment kjent i miljøet. Man sparker inn åpne dører. Men det er veldig bra at utvalget påpeker disse tingene, det er nok ikke alle som forstår betydningen av det. Det styrker våre argumenter for at man fortsatt må jobbe på feltet.
Afghanistan: Kollaps i løpet av to uker
Utdrag fra NOU, «Nederlaget – Norge i Afghanistan 2015–2021»:
«I morgentimene 15. august 2021 flyktet president Ashraf Ghani fra Afghanistan. Taliban gikk inn i Kabul og tok makten. Over hundre tusen afghanere og internasjonale borgere ble i løpet av to uker evakuert fra landet. Norske og amerikanske soldater var de siste som forlot Kabul flyplass i slutten av august. Med det var et 20 år langt internasjonalt engasjement over. Nederlaget for den afghanske republikken og det internasjonale samfunnet var et faktum. Overgangen til et autoritært og ekskluderende styresett under Taliban er et dramatisk tilbakeskritt for Afghanistans befolkning, særlig for kvinner.
Etter terrorangrepet 11. september 2001 søkte amerikanske myndigheter, støttet av allierte og partnere, å nedkjempe Al Qaida og Taliban og å bygge en demokratisk afghansk stat tuftet på liberale verdier. Ambisjonene og oppgavene vokste over tid. Da det ble klart at det ikke var mulig å overvinne Taliban, søkte USA og andre dialog med opprørsbevegelsen. Håpet var en forhandlet løsning mellom den afghanske republikken og Taliban.
I 2018 tok den politiske viljen slutt i USA. President Donald Trump inngikk i februar 2020 en avtale med Taliban om å trekke de militære styrkene ut, i bytte mot et løfte om at Afghanistan ikke igjen skulle bli et arnested for internasjonal terror. Forsøkene på å forhandle fram en avtale om maktdeling mellom afghanske myndigheter og Taliban mislyktes. President Joseph Biden sto ved Doha-avtalen våren 2021 og beredte dermed grunnen for republikkens kollaps noen måneder senere.»
Om Doha-avtalen i 2020
«Det andre vendepunktet kom i 2018 og markerer starten på den andre fasen i perioden. USAs president Donald Trump var utålmodig. Han ville også hente amerikanske soldater hjem og åpnet for en politisk løsning som Taliban ønsket: en avtale med USA om uttrekning av internasjonale styrker før mellomafghanske forhandlinger. Resultatet ble Doha-avtalen av 29. februar 2020. Med en uttrekningsavtale på plass hadde Taliban få grunner til å søke en forhandlet løsning med den afghanske regjeringen. Avtalen undergravde republikkens legitimitet og stilling, og for Taliban var en militær seier innen rekkevidde.
Doha-avtalen la grunnlaget for Den islamske republikkens fall ett og et halvt år senere. Med bortfallet av internasjonal støtte, høye tap og utbredt desertering klarte ikke sikkerhetsstyrkene å hindre Talibans raske frammarsj. Det hjalp ikke at maktkamp, nepotisme og ikke minst korrupsjon preget republikkens politiske liv til det siste. President Ashraf Ghani håpet at president Biden ville snu og forkaste Doha-avtalen. Biden snudde ikke. Det tredje vendepunktet kom da Ghani til slutt flyktet fra Kabul 15. august 2021 og republikken kollapset. Frykt og kaos fulgte Talibans innmarsj i byen, og en storstilt evakuering av både utlendinger og afghanere startet.»
Trenger mer forskning
Rapporten slår da også fast at det er behov for mer forskning på veteranenes helse, og på hvordan de kan få bedre hjelp når de vender tilbake til det sivile livet.
Bragstad peker på at land Norge kan sammenlignes med, som Danmark og Nederland, har en helt annen oppfølging.
– Der får man livslang oppfølging gjennom Forsvaret, og man har en tettere ivaretakelsesmodell. Man har også egne tilbud for psykolog i behandlingssentre for veteraner.
Les også: Oljefondets nei: – Ren utpressing
Siops mener flere grep kan bedre situasjonen for de norske veteranene.
– Vi har foreslått stillingshjemler i Forsvaret for de skadde. Undersøkelser viser at risikoen for senskader blir større når man forlater Forsvaret. Det har man i Danmark, og det kan styrke forsvarsevnen og viljen, sier Bragstad.
KOM HJEM: Høsten 2021 kom de siste norske soldatene fra Afghanistan hjem til Gardermoen.
Foto: Beate Oma Dahle (NTB)
Ble selv skadet
Veteranforbundet ønsker også et nasjonalt behandlingssenter for krigsveteraner.
– Det er behov for å styrke kompetansen i det sivile behandlingsapparatet. Det er varierende og fragmentert med kompetanse på ivaretakelse av veteraner og deres helseutfordringer.
8. november er det 18 år siden Bragstad selv ble skadet i Afghanistan. Veteranen opplevde å måtte gå åtte år før han fikk erstatning.
– Det er veldig lite i dag, som hadde gjort mine opplevelser annerledes. Det ville fortsatt vært utfordrende å fortsette i tjenesten i tillegg til å få dekket det økonomiske tapet, sier Bragstad.