Ståle Solbakken (57) ser ut av vinduet. Ut på de grønne slettene til moderklubben Grue IL. Her hvor magien startet.
– Den opplevde jeg tidlig i Grue-garderoben som liten gutt – og den ser jeg igjen i dag når vi skal ut i avgjørende VM-kvaliker.
Han setter seg ned, trekker inn lukten fra årtier med svette leggskinn, seier, tap og kameratskap.
Landslagssjefen har kommet hjem.
Kirkenær i Innlandet fylke. Tolv mil i luftlinje nord for Ullevaal stadion. Litt over to mil fra svenskegrensen.
Ståle kjenner på røttene sine der han rusler på Grues stadionanlegg sammen med pappa Svein (85).
Det har vært krevende tider etter at moren Mona døde sist vinter. Det har brakt far og sønn tettere sammen. Både i fotballen og livet.
Her i Grue mener Ståle at han ble født inn i den samme kulturen som har gitt landslaget 29 scoringer og kun tre baklengs i VM-kvaliken.
Nå skiller – i praksis – bare én hjemmeseier mot Estland Norge fra VM-sluttspillet.
– Vi tjener stort på den kulturen vi har bygd. Ingen kan stikke hull på oss i motgang, mener Det siste året har han snudd fire vanskelige år til en sesong med kjempesuksess.
Etter 5–0 over Israel tok det fullstendig av i Norges garderobe. Ståles tale til spillerne løftet stemningen i taket.
Videoklipp fra Norges Fotballforbund. Trykk på symbolet nede til høyre for lyd. Videoklipp fra Norges Fotballforbund. Trykk på symbolet nede til høyre for lyd. Videoklipp fra Norges Fotballforbund. Trykk på symbolet nede til høyre for lyd.
– Drar du noen linjer tilbake til Grue-garderoben?
– Jeg gjør det kanskje ikke bevisst, men hvis du ikke har en god garderobe, gode mennesker, gode rollemodeller, så er det umulig å ta det siste steget. Og bli veldig gode, svarer landslagssjefen.
– Det har vi vært veldig flinke til hele veien, om det har gått bra eller dårlig. Det er viktig for oss. Vi har spillere fra norsk eliteserie som kommer hit for første gang – og så har vi verdensstjerner. Dette må du ta på alvor og smelte sammen. Det har vi gjort. Heldigvis er våre verdensstjerner gode mennesker.
– Hvorfor mener du Erling Braut Haaland og Martin Ødegaard er blitt slik?
– Kanskje fordi de har vokst opp i sine garderober og har akkurat den samme bakgrunnen som meg og mange andre har.
Han beskriver Norges største profiler som «veldig jordnære». Han poengterer at spillerne før hjemmekampene alltid bor på baksiden av Storo Storsenter på Oslos østkant.
– Der er det et fint og koselig hotell. Men 15 av våre spillere er vant til helt andre forhold, poengterer Solbakken.
Han blir fortsatt lykkelig av å tenke tilbake på den lille hjemmegarderoben på Grue Stadion. Han kjenner duften av varmesalve og smaken av sportsdrikk fra felles tønne.
Tryggheten. Miljøet. Latteren.
Ståle var åtte år da pappa Svein trente klubben til suksess i det som i dag heter Obos-ligaen.
Også Norges assistenttrener Kent Bergersen var på plass i hjemmegarderoben. Bergersens farBergersens farArne «Bror» Bergersen (80) scoret for Frigg i cupfinalen for 60 år siden. Ståle Solbakken mener han er Grues beste spiller gjennom tidene. var stjerne på laget. Norges trenerduo har kjent hverandre siden tre–fireårsalderen.
– Det er alfa omega med en god garderobe, sier Solbakken senior, som selv trente Ståle i barne- og ungdomsårene.
Faren har slått seg ned sammen med sønnen på Ståles gamle garderobeplass, nede til venstre for rommets eneste vindu.
– Jeg har vokst opp i en fotballgarderobe. Alt dreide seg rundt A-lagets kamper, husker Ståle.
– Kameratskapet var stort og spesielt. Jeg kan ikke huske at noen klaget på at det var gjort en tabbe som var avgjørende. Kampen var slutt enten vi hadde vunnet eller tapt, og det hadde vi gjort sammen, sier fatter’n.
Ståle mener en god fotballgarderobe handler om mye mer enn å snøre på seg skoene. Den binder spillere, trener og støtteapparat sammen. Han siterer landslagets administrator Are Hokstad:
– Are sier han ikke har noen utdannelse – men at han har den beste utdannelsen. Han er «født» i en fotballgarderobe. Den er det ingen i nærheten av. Det er veldig fint sagt. Det går på solidaritet. Det går på samhold. Perfekt.
På den andre siden av det lille bygdesentrumet strekker Reiargutua seg fra riksvei 2 ned mot Glomma. Elven renner høstdiger og seig nedover i den flate landskapet i Solør.
Landslagssjefens svarte BMW kjører grusveien – «gutua» – ned til barndomshjemmet.
Det er stille i 70-tallshuset. Uvanlig stille.
Moren Mona Helene Løvstad Solbakken døde i februar, 78 år gammel.
– Det har aldri vært i mine tanker at Mona skulle dø før meg. Hun var syv år yngre. Jeg har aldri forestilt meg et liv uten henne, sier Svein.
Det har vært tøft å miste en kone og mamma som før sykdommen var regnet blant Kirkenærs sprekeste damer.
– Det har gått bra, men de hadde vært sammen i 60 år, så det er noe som mangler, sier Ståle.
Han føler han har kommet faren nærmere etter morens død. De snakkes på telefonen omtrent annenhver dag. Det er langt enklere å treffes etter at Ståle og kona Anikken flyttet tilbake til Hamar.
– Det har alltid handlet mye om fotball, men etter at mamma døde, har det handlet om det hverdagslige også. Ting pappa snakket med henne om tidligere.
Det finnes gylne minner.
Mona Solbakken delte ikke den glødende fotballinteressen til sin mann og to sønner. På lærerskolen ble Svein Solbakken kompis med Arne Scheie, senere legendarisk fotballkommentator i NRK.
Arbeidsuken på ungdomsskolen hadde Ståle sammen med kameraten Morten Svesengen hos Scheie og kollega Knut Th. Gleditsch i NRK-sporten.
I Ståle barndom kom Scheie også på besøk hjem til familien Solbakken – med sin velkjente røst.
En gang kom mammas stemme inne fra kjøkkenet:
«Skru ned lyden på TV!»
– Hun synes det sto litt høyt på. Så Arne dempet seg litt, smiler Ståle.
– Det har vært utrolig mye fotballprat i dette huset, sier faren.
I tillegg til over 500 kamper for Grue fra 1955 til 1979 abonnerte Svein Solbakken på engelske aviser og dyrket sitt forhold til Chelsea. Den glødende interessen smittet over på Ståle og lillebroren Espen SolbakkenEspen SolbakkenNyhetsleder i TV 2-sporten..
Nå unngår faren å gi sportslige råd og spør ikke eldstesønnen om alt som er i nyhetsbildet.
– Men du ringte da Ødegaard ble skadet. Da var du raskt på og ville ha en oppdatering, smiler Ståle.
Landslagssjefen har inntatt familiesofaens høyre flanke.
Han drikker vann tilsatt kullsyre. 57-åringen scorer fortsatt ikke voksenpoeng med kaffe. Fatter’n serverer oss andre i røde kopper. Mens VG – i anledning Ståles hjemkomst – har medbrakte bakervarer, innkjøpt på Ullevaal stadion.
Sånn for VM-stemningens skyld.
Men landslagssjefen er langt unna brølende tribuner og verbale saksespark.
Han snakker isteden om sin splittede personlighet.
– Det koster mye krefter å være i store sosiale sammenhenger. Jeg har veldig behov for å være alene eller med bare med de nærmeste.
– Jeg har én rolle som landslagssjef – og en helt annen privat. De er ganske forskjellige. Jeg har mine venner som jeg er trygg på. Der slipper jeg meg løs. Men jeg er mye mer reservert i store rom når det ikke handler om jobb. Da blir jeg introvert.
– Du virker ekstrovertekstrovertEn ekstrovert er en person som får energi fra sosialt samvær, er utadvendt, pratsom og aktiv, og som trives i sosiale situasjoner og større grupper. Andre kjennetegn inkluderer å være handlekraftig, ta raske beslutninger og være komfortabel med nye utfordringer og bekjentskaper. på pressekonferanser?
– Ja, men det er jobben min. Da skal jeg beskytte en gruppe og stå i front for den. Men hjemme hos er det ikke mange pressekonferanser, for å si det sånn. Det er langt unna, beskriver Ståle.
– Jeg er leder for en gruppe og vil at gruppen skal gjenspeile meg til en viss grad. Samtidig skal jeg beskytte spillerne og være en frontfigur i denne jobben. Som norsk landslagstrener har jeg en plikt til å stille opp, mene noe og være tilgjengelig til en viss grad. Dette er ikke et klubblag. Det er hele Norges lag, sier han og fortsetter:
– Jeg er ikke glad i store arrangementer og selskaper. Jeg liker ikke å være sammen med mange mennesker som jeg ikke har et forhold til. Da trekker jeg meg helt tilbake.
Pappa stusser litt fra motsatt flanke av sofaen.
– Men du er utrolig god til å holde taler for folk. Da vi feiret Grues storhetstid,Grues storhetstid,Klubbens gullalder var i 1976 og 1977 – blant 30 lag (fordelt på tre avdelinger) i det som het 2. divisjon. holdt du en tale der du involverte alle i salen. Ståle gikk fra bord til bord, presenterte alle, og trollbandt hele forsamlingen, sier han.
– Ja, men det var om min barndom, min verden. Det kostet ikke så mye. Men jeg er jo gift med en utrolig utadvendt, ekstrovert kone.
Ståle er landslagssjef, men hjemme er det Anniken (49) som er sosialminister.
Hun ble kjæreste med Ståle allerede da hun var 19. Paret har vært sammen gjennom 30 år med opp- og nedturer – som da han fikk hjertestans på treningsfeltet.
Sammen har de tre voksne barn: Sondre, Markus og Ida. Markus har debutert for landslaget – med pappa som trener.
Ståle kommer fra en jordbruksbygd som en gang bugnet av gode gressmatter og fem klubber med A- og B-lag. Nå er det bare én klubb igjen på seniornivå – Grinder IL. Før denne sesongen trakk Grue IL seniorlaget fra 5. divisjon.
– Katastrofe, sier landslagssjefen.
Svein er klubblegende og spilte over 500 kamper for Grue. Da den lille klubben i 1976 peaket med 5. plass på nivå to, var han blitt trener.
Svein trente sønnen gjennom flere år – og spilte i 1983 en U-kamp sammen med Ståle.
– Jeg er nok den eneste som har spilt sammen med fem landslagssjefer, skratter han og ramser i tillegg til sønnen opp Tor Røste FossenTor Røste FossenLandslagsjef for menn fra 1978 til 1987. og kvinnelandslagets Even PellerudEven PellerudLandslagstrener 1990-96 og 2012-2015., Åge SteenÅge SteenLandslagssjef 2000-2005 og Erling HokstadErling HokstadLandslagssjef 1983-89.
Dagens suksessfulle landslagssjef måtte brått endre retning. I 2001 avsluttet hjertestansen spillerkarrieren. Ståle fikk raskt suksess som trener i HamKam og FC København. Han opplevde å få sparken både i KölnKölnRykket ned fra Bundesliga etter at Solbakken ble løst fra kontrakten i april 2012. og WolverhamptonWolverhamptonRykket ned fra Championship til League One etter at Solbakken ble løst fra kontrakten i januar 2013., før han kom tilbake i FCKFCKBle løst fra kontrakten i oktober 2020..
Noe slikt hadde Svein Solbakken aldri regnet med under Ståles oppvekst.
– Jeg trodde han skulle bli en god fotballspiller. Men om noen hadde sagt at han skulle bli trener på høyt nivå? Da ville jeg vært skeptisk. Jeg ville tvilt på om han hadde den myndigheten. Han var ikke noen leder i guttegjengen, sier pappa.
Som faren er Ståle utdannet lærer. I oppveksten gjorde han bra på skolen. Karakterboken består stort sett av bokstaven Mbokstaven MM = Meget godt. Den nest høyeste karakteren av fem i det gamle karaktersystemet på ungdomskolen. Ble byttet ut i 1999..
Pappa var barneskolelærer og hadde Ståle i gym.
– Men én ting har jeg aldri gjort: Jeg har aldri presset deg til å gjøre lekser.
– Skolen var annenprioritet, konstaterer Ståle.
– Det var det, bekrefter pappa.
– Hvis Ståle satt med leksene, og noen kom på døren for å spille fotball, sa jeg bare: «Reis ut». Det var kanskje rart. ettersom jeg var lærer …
– Det var aldri karakterpress. Jeg ble aldri kontrollert, sier Ståle.
Han var rastløs og klarte ikke alltid å holde seg i ro. Som 14-åring ble unge Solbakken tema i lærerrådet. Det endte med melding hjem fordi han forstyrret de andre elevene i timene – og under tentamen.
Ståle blar videre i gamle minner. Han mener de bare er gode.
Hver dag klokken 14.30 var det middag hjemme. Fra kl. 14.40 til leggetid hadde han egentid – til trening og kamerater.
– Jeg dro av sted på sykkelen.
Den i dag 189 cm høye Ståle vokste sakte. Som 16-åring debuterte han på Grues seniorlag – 1,68 høy og knapt 50 kilo tung. Mangelen på fysikk måtte kompenseres med teknikk og blikk for spillet.
– Og jeg var desperat etter å vinne. Alltid.
Som 20-åring var han fortsatt ikke utvokst.
– Det betydde en god del. Han måtte være smartere enn de andre. Oppfatte spillet raskt, minnes Svein.
Han var opptatt av at sønnen ikke skulle få noe gratis som fotballspiller. Foreldretreneren var sjelden raus med rosen og byttet Ståle ut oftere enn han fortjente, syntes sønnen.
– Han var en tøff trener og var direkte mot meg. Men jeg tok ikke noen skade av det. det var enkelt for meg. Jeg ville bli god og trente mest alle fra jeg var 13–14 år.
Da han var 15, vant Grue det uoffisielle norgesmesterskapet for guttelag. Ett år eldre Kent Bergersen var stjerne på laget.
Svein Solbakken var treneren deres.
– Hva betydde faren din?
– Han har betydd mye. Men jeg tror jeg ville blitt like god om jeg hadde vokst opp i en annen familie på Kirkenær. Bygda betydde mye, svarer Ståle.
– Diskusjonen om arv og miljø går i favør av miljø.
Som tenåring ble han aldri innkalt til yngre landslag. Da Ståle var blitt 20, gikk flyttelasset til HamKam, den gang på nivå to. Lønnen var på «1000 kroner i måneden pluss fri leilighet».
Steget var stort nok for den lovende spilleren – som ikke spilte i Eliteserien før han var 24 og på landslaget to år senere. Ståle debuterte for Wimbledon i Premier League som 27-åring.
– Helt unormalt, beskriver han selv.
– Da jeg var 28–29 år, hadde jeg studielån. Det har ingen av dagens landslagsspillere. Jeg var en av de siste som gikk den lange, lange veien. Men jeg kom meg til Lillestrøm og fikk 10-er-trøyen til Tom LundTom LundLSK-legende med to seriegull og tre cupmesterskap for klubben. 47 landskamper (12 mål) for Norge.. Det var den drakten jeg ville ha i barndommen.
Nå står han på terskelen til å overvinne Fotball-Norges traume. VM-deltagelsen har manglet siden Ståle selv var på banen i tre av fire VM-kamper i 1998.
– 95 prosent sjanse, mener Svein før de to siste kampene mot Estland og Italia.
Ståle Solbakken har signalisert at han kan tenke seg andre oppgaver enn å trene Norge etter sommerens VM-sluttspill.
– Han har én stor jobb igjen. Jeg vet ikke om det blir med landslag eller klubblag, det får tiden vise, smiler Svein.
– Men jeg tror han kan være attraktiv utenfor Norge om det går veien med VM. Men også Ståle begynner å dra på årene. Jeg vet ikke hvor lenge han orker, jeg tror likevel han tar en periode til. Jeg håper det skjer med Norge. Så han blir her.
Ståle Solbakken sier minst mulig før alt er hundre prosent.
– Jeg har lagt fremtiden på is. Jeg har tunnelfokus, fastslår han.
– Vi er så nær VM at noen i Fotballforbundet må begynne å planlegge. Det er så mye som skal på plass, og Norge har så liten erfaring med dette, over så lang tid. Veldig mange nasjoner ligger langt foran oss. Noen må gå i gang, oppfordrer han.
– Men jeg er ikke med på det. Jeg orker ikke. Jeg har tunnelsyn.
Jostein Overvik
Journalist
Fotojournalist
