Kort fortalt

Roar Myhrer og Ferdinand Otto Kaltenborn, kjent som «tyvfangere», overvåker taxfree-området på Gardermoen for å redusere svinn.

De fleste tyveriene involverer dyre parfymer og tobakk, og antallet har økt noe siden pandemien.

Psykologer mener impulsivitet og miljø kan forklare hvorfor folk stjeler, ikke nødvendigvis kleptomani.

Sammendraget er laget av ChatGPT og godkjent av DinSide.

Vis mer
Vis mindre

GARDERMOEN (Dagbladet): – Jeg sitter her hos noen forferdelige folk, utbryter en tydelig oppgitt mann i telefonen – rett før mobilen smeller i bakken. 

Klokka har ikke slått ni om morgenen.

Sammen med en like frustrert kvinne, har paret blitt geleidet inn på det som kan minne om et avhørsrom i etasjen over taxfree på Oslo lufthavn. 

Det er ikke uten grunn at de har havnet her. Bare minutter før tok paret med seg en parfyme fra butikken – uten å betale. 

Nå får de svi.

Mannen og kvinnen, som begge framstår ruset, vil ikke ha navn eller bilde på trykk. 

De vil heller ikke fullt ut forklare hva de har gjort, overfor mennene som nettopp har avslørt dem. Flyet deres til Gran Canaria har allerede gått. 

Det er vanskelig å si om det er det at flyet har gått, eller selve lovbruddet og forelegget som potensielt venter dem, de er mest fortvilt over. 

– Dere kan ikke bli grinete på meg for det. Nå må dere oppføre dere. Husk at dere er gjester hos oss nå, sier den ellers rolige mannen som står stødig foran dem. 

Det misfornøyde paret er Roar Myhrers (65) første «fangst» for dagen. 

Sammen med makkeren Ferdinand Otto Kaltenborn (51) – han kaller seg bare «F.O.» – som følger med fra kontrollrommet vegg i vegg, er de såkalte «tyvfangere». 

Det er disse to den irriterte mannen mener er «forferdelige folk».

Siden 2007 har duoen hatt den helt spesielle oppgaven med å begrense svinnet fra butikkene på Norges største flyplass:

Spotte og avsløre folk som lar seg friste litt for mye. 

TUSENVIS: Roar og F.O. har fanget opp mot 12 000 butikktyver tilsammen gjennom karrieren. Det har resultert i mye tyvgods. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet

I etasjen under svirrer tusenvis av reiselystne flypassasjerer mellom eksklusive dufter, norsk sjokolade og billig tobakk. 

Alle som skal til utlandsseksjonen av flyplassen må gjennom taxfree-butikkene. På Gardermoen er det selve episenteret for tyverier. 

Fra kontrollrommet har Roar og F.O. oversikt over det meste av det som skjer der. 

Rundt 60 overvåkningsbilder fordelt på 18 skjermer. 

– Send me a nice picture of it, sier F.O. til en butikkansatt som nettopp har varslet om en mistenkelig kunde.

Blikket hans svirrer raskt over skjermene som lyser opp det ellers dunkle vaktrommet. 

Presist beveges joy stick-spakene fram og tilbake. Rykk etter rykk. Zoomer inn og ut på traller, ryggsekker og jakker «tilfeldig» plassert over armkroken.

– Det er en grunn til at vi har så mange kameraer. I hovedsak ser vi etter de som kommer for å stjele mest, på kortest mulig tid. Bi-effekten er at vi tar haugevis av andre, sier F.O. 

ERFAREN: Ferdinand Otto «F.O.» Kaltenborn (51) er sammen med de andre «tyvfangerne» topptrent til å gjøre nettopp det – avsløre langfingrede reisende på Gardermoen. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet

For det misfornøyde paret som har havnet på stolene her denne morgenen, er langt fra de eneste. 

I fjor anmeldte tyvfangerne nær 750 tyverier ved lufthavna. De fleste tilfellene med kjent gjerningsperson, men ikke alle. 

Siden pandemien har det vært en liten økning i tallet på tyverier. I år ligger tallet an til å bli noe høyere enn i fjor, ifølge Travel Retail Norway. 

Selskapet, som driver taxfree-handel på alle norske flyplasser, ønsker ikke å gi eksakte tall på hvor mye som stjeles, men ifølge Aftenposten forsvant det i 2022 varer for tre millioner kroner fra hyllene i butikkene som vises på skjermene til «tyvfangerne».

Eksklusive kremer og dufter, med tobakk hakk i hæl, er det som oftest blir borte. 

– Chanel, Tom Ford og andre såkalte dyre «nisjeprodukter» som er hot på TikTok for tida, er produkter som får det til å klø litt ekstra i fingrene på folk, forteller F.O. mens han zoomer inn på reolene med de luksuriøse merkene. 

Hvor mye stjeler vi?

  • I 2024 ble det registrert 14 051 tyverier fra butikk og andre salgssteder.
  • Fjorårets tall er det høyeste siden 2014 – etter 2023, da det ble registrert 15 467 tyverier i denne kategorien. 
  • Fra 2019 til 2023 økte mindre tyveri (beløp under 2000 kroner) fra butikker og andre salgssteder med 33,8 prosent.
  • Tyveri med beløp over 2000 kroner fra butikk og annet salgssted, har økt med 9,3 prosent de siste fem åra.
  • Samtidig kan det være mange mørketall. Når et tyveri ikke oppdages, blir ingen pågrepet, og dermed ingen registrert anmeldelse.

Kilde: SSB

Vis mer
Vis mindre

Paret som lot seg friste litt for mye av en parfyme denne morgenen, blir ikke akkurat mer samarbeidsvillige mens minuttene går. De sukker, og virker å irritere seg mer over ventetida enn over det som faktisk har skjedd.

Etter hvert dukker vekterne som skal lose dem ut fra kontrollrommet opp. De forsvinner ut av det anonyme kontrollrommet. 

Med det er jobben for F.O. og Roars del over for denne gang.

KONTROLLERT: Roar Myhrer (65) selv er helt lugn mens tyvene sitter på kontoret deres, og snakker om alt fra husdyr til TV-programmer mens de venter. De er jo tross alt gjestene deres. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet

De to som ble tatt i dag, er ikke typiske for dem som avsløres.

– Det er nesten ingen her som stjeler, fordi de ikke har penger, sier Roar. 

Han slår ut armene for å demonstrere mengden: 

– Vi har en hel bunke med visittkort fra haugevis av godt bemidlede og profilerte mennesker som jevnt og trutt figurerer i Dagens Næringsliv, Aftenposten, Se og Hør og de bladene der. Folk som sitter i styrer og kraftfulle stillinger. 

Menn i dress og business-kledde kvinner er godt representert. 

– Den vanlige nordmann ville nok bli relativt sjokkert om han hadde sett hvem vi tar inn her.

Den erfarne tyvfangeren mener særlig mediene kan spille en rolle her, ved å stigmatisere særlig fire grupper som tyver: 

  • Mennesker med rusproblemer
  • Øst-europeere
  • Pensjonister 
  • Ungdommer 

– Hovedproblemet er de som ikke er i disse gruppene. Det er der det største problemet ligger, hos den «vanlige» mannen eller dama i gata med en god jobb, som får lov til å skli uhindret forbi, fordi ingen har øynene på dem. 

Men det har nettopp Roar og F.O. Når blikket deres danser over skjermene i kontrollrommet, gjøres det ikke forskjell på de reisende. 

– Vi kan ikke si at en typisk tyv ser sånn eller sånn ut. Vi alle er potensielle tyver.

TAS OFTEST: Tyvene som F.O. og Roar tar flest av, er folk som reiser regelmessig, kjenner til forholda, lar seg friste og fortsetter og fortsetter å rappe varer uten kvittering. Alt fra organiserte bander til velkjente buisnessmenn, kjendiser og småbarnsforeldre har vært «fangsten» deres. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet

Blant annet har de flere ganger vært innom SAS-loungen som ligger vegg i vegg med kontrollrommet for å hente langfingrede passasjerer. 

– Vi har levd godt av businesstrafikk i 17 år. Det ville nok ikke 99 prosent av befolkningen trodd. 

Slik går de fram:

  • Når tyvspotterne oppdager et tyveri på en av de 18 skjermene, lar det skje først, slik at det fanges på film og de har bevis.
  • Så trekker de selv ned på gulvplan for å konfrontere den reisende med det de nettopp har gjort.
  • Alle i vaktlaget går kledd i helt normale klær, for å blende inn blant de tusenvis reisende.
  • Tyvfangerne henvender seg som oftest med en enkel setning «Du må bli med meg opp en tur», mens de diskret drar frem vaktkortet.
  • De tilpasser seg den persoen de skal stoppe, og det er som regel reaksjonen til den som blir tatt, som avgjør hvordan det utvikler seg. De fleste lytter på de erfarne tyvfangerne, og blir med opp uten dramatikk.
  • De anmelder tilfellet, og informerer politiet, som selv vurderer hva de vil gjøre med saken.
  • Til slutt avleverer de til personen(e) til vektere som henviser de ut.

Vis mer
Vis mindre

I løpet av tida deres på Gardermoen, har de vært vitne til det meste på skjermene på kontrollrommet. 

Det er likevel noen episoder som særlig har brent seg fast. 

Som da F.O. avslørte et par på 180 år til sammen, som fornøyde rappet med seg flere varer uten å betale.  

Eller kvinnen som jobbet i bank, som stjal på jobbtur med kollegaer. Moren på vei til Syden med familien, som ikke kunne styre seg. Den velstelte eldre mannen, som fyllte buksene med parfyme – og som bokstavelig talt ble tatt med buksene nede i det vekta av parfymeflaskene fikk den til å sige langsomt nedover hoftene. 

Gardermoen 20251104: Tyvspotterne på Oslo lufthavn Gardermoen. «Besøksrommet». Her havner alle butikktyvene som pågriper. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
Bjørn Langsem / Dagbladet

Alle havnet de til slutt her, på det lille rommet, med et forklaringsproblem.

Men tyvfangerne hadde sett alt på skjermene lenge før de selv skjønte at de var avslørt.

De stødige karene innrømmer at enkelte har vært vanskeligere å ta. Likevel gjør duoen ingen forskjell på om du har stjålet for 35 eller 50 000 kroner. 

– Vi kan ikke ha noen trynefaktor her. Det er nulltoleranse for tyveri, forteller Roar bestemt. 

BILLIG FLY=TRAVELT: Antall hendelser kan variere dag for dag, men flere folk betyr ikke nødvendigvis flere tyver. Tirsdager og onsdager er de rimeligste dagene å fly i Europa, og det er færre passasjerer. Det kan gi «skumle flyvninger» og travle dager for tyvfangerne. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet

Blant annet var det F.O. som først spottet det som trolig er den tyverihistorien flest nordmenn forbinder med Gardermoen i dag. 

Etter at Rødt-politiker Bjørnar Moxnes ble tatt for å stjele et par med solbriller på flyplassen, og tyveri ble sommerens store snakkis i 2023, har tyvfangerne sett en endring. 

– Det hadde en kjempeeffekt, sier Roar. 

Politiet mente han handlet forsettlig, men Moxnes uttalte at det ikke var med vilje.

– Det tok seks-syv måneder før vi tok en solbrilletyv som pratet norsk. Brorparten av de vi tar i brillebutikken i dag, er ikke norske. Det henger absolutt fremdeles igjen, forteller F.O.

Gardermoen 20251104: Tyvspotterne på Oslo lufthavn Gardermoen. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
Bjørn Langsem / Dagbladet

De to har nok å gjøre
på det mørke rommet.

Telefonen dirrer jevnt og trutt fra butikkmedarbeidere på gulvplan som ønsker at de skal følge ekstra med.

Tett kommunikasjon er avgjørende.

Gardermoen 20251104: Tyvspotterne på Oslo lufthavn Gardermoen. Ferdinan Otto Kaltenborn. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
Bjørn Langsem / Dagbladet

Plutselig blir det stille i vaktrommet.

F.O. sitter helt frampå stolen, med blikket klistret til skjermen. Zoomer ut og inn på en reisende som har jakka noe mistenkelig plassert over tralla. 

– Gikk den rett i baggen? Var han innom kassa, spør han tredjemann i vaktlaget som akkurat har kommet på jobb. 

Roar fyker instinktivt opp fra kontorstolen bak dem. Kort tid etter er han å se på skjermen mellom høyder av pocketbøker og kaffetørste reisende, sirkulerende og observerende rundt mannen de stusser på. 

SKJULT FARE: På Gardermoen har Storebrand satt opp en stand for å sjekke bagasje for veggedyr, flere har fått seg en litt uhyggelig overraskelse her. Video: Mikkel Aamodt Olsen.

Så får karene i vaktrommet spolt frem og tilbake på overvåkningsbildene. Der er det tydelig – han gjorde opp for seg i kassa. 

– Falsk alarm, sier F.O. over linja til makkeren. 

Det er de det er flest av. 

EFFEKTIV: Tyvfangerne er topptrente til å kjenne igjen ansikter og bevegelser. Når det først dukker opp noe mistenkelig på skjermen, gjelder det å være rask med spakene. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet

Men slike turer er ikke forgjeves. Tyvfangerne er mye nede på gulvplan for å observere. 

Miljøskifte er avgjørende for at øynene ikke skal drukne i skjermene. De må være påskrudd hele tida. Få sekunder kan skille mellom en god og «forferdelig kjedelig» dag på jobb.  

ALLMINNELIG: Det er viktig at tyvspotterne ikke skiller seg ut blant de reisende. Derfor går Roar kledd i et antrekk som skal gli inn i mengden. Det ser til og med ut til at han selv har handlet på flyplassen. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet

Hvordan har det seg egentlig seg sånn at så mange mennesker føler trangen til å rappe noe fra butikkene – uten å betale for det? 

Det kan det være mange ulike grunner til, ifølge psykolog Per Håkan Brøndbo.

– Alt fra at man helt enkelt opplever at man er tilnærmet nødt til det, til personlighet og ulike grader av impulsivitet og risikovillighet. Eller om man tilhører et miljø der det er normalisert, kan det også spille inn. 

Per Håkan Brøndbo

Per Håkan Brøndbo
Per Håkan
Brøndbo

Leder for Institutt for psykologi ved UiT Norges arktiske universitet

Det handler vanligvis ikke om at vi er syke, og lider av diagnosen kleptomani, ifølge psykologieksperten. 

– Vi har ikke gode tall på hvor vanlig diagnosen er, men i alle sammenhenger betegnes det som veldig sjeldent, sier han og fortsetter: 

– Derfor handler det som regel om impuls. Man kan ha lav impulskontroll, eller den kan være svekket av stress, sterkt emosjonelt engasjement, behovet for å tøffe seg for venner eller et glass alkohol – som mange tar seg på flyplassen.

Han peker på disse tre faktorene i tillegg:

  • Normalisering av lovbruddet. 
  • Ønske om et spennings-kick. 
  • Et slags Robin Hood-opprør, der den som stjeler lager et fiendebilde om at butikkene representerer grådig kapitalisme, som det er greit å stjele fra. 

Selv har Roar og F.O. mange ganger fundert på hvorfor de som er innom dem gjør som de gjør. 

– Men om du fjerner grådighet og spenning, så hadde vi fått lite å drive med, konstaterer Roar. 

Når duoen selv avslører tyver, får de ulike forklaringer. 

«Jeg glemte å betale» er den vanligste av unnskyldningene. Andre nekter for det som har skjedd, mens noen momentant beklager for det de har gjort. 

Enkelte legitimerer tyveriet med at de er syke. Det går sjelden gjennom hos butikktyvfangerne. 

– Hvis du veit at du er syk, har du et ansvar for å gjøre tiltak slik at du ikke havner i den situasjonen igjen. Å dra det kortet her hjelper ikke. Snarere tvert imot. Her stjeler folk mest fordi det er noe de har lyst på, ikke av trang, mener Roar.

De fleste som blir avslørt blir flaue og lei seg, men godtar det som har skjedd. 

– De fleste kommer seg på fly selv om de har vært på besøk hos oss. Det er jo ingen av de vi har her som vil treffe oss, så de vil helst bli ferdig med det, og komme seg av gårde. 

SISTE UTVEI: Det er sjelden at det oppstår stor dramatikk når F.O. og Roar avslører tyvene. Håndjernet har bare blitt brukt et par ganger i løpet av de 17 årene. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet

Likevel har de fått høre fra noen av dem i etterkant. 

Det kommer tydelig fram av dekoren som er klistret på kontrollrommets vegger.

En kjent tysk skuespiller som hadde lurt med seg en boks melkehjerter uten å betale, kom med en plakat av den nyeste filmen hans for å gjøre opp for seg, etter at han ble avslørt av Roar og F.O. 

En lege fra Tromsø var en såkalt «gjenganger» på vaktrommet. På to år ble hun tatt fire-fem ganger av duoen. Etter å ha fått hjelp med problemene sine, fikk de en kake og et broderi som takk. 

GAVER: Roar og F.O. har tatt mange personer som har endt opp med å bli «gode kunder» i etterkant. Blant annet har de også blitt invitert på kaffe og rekesmørbrød som en form for takk i etterkant. Kontoret deres er dekket av dekor som de har fått fra reisende. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet

De to tyvfangerne ønsker ikke å drive opplæring i tyveri, men avslører noe av det de særlig ser etter når de følger med på de titalls overvåkningsbildene. 

– Adferd. Det er det vi tar dem på, sier F.O. momentant. 

– For eksempel er det ganske unaturlig å ta to parfymer til 4000 kroner ut fra hylla, som om det skulle ha vært melk på butikken. Til og med når Norges rikeste reiser gjennom her, ser de godt på varene først. Og de har råd til å kjøpe feil.

– Kroppsspråk. Det er vårt viktigste våpen for å finne tyver, følger kollegaen opp. 

Roar reiser seg fra vaktstolen og demonstrerer noen av tyvtriksene som ofte utspiller seg nede i butikken:

  • Varer som bæres inntil kroppen. Gjerne om den holdes langs benet med dårlig grep, på en måte som signaliserer at ingen skal legge merke til den. 
  • Plassering av ytterjakker eller dekkende plagg. Særlig over armen gjør det enkelt å skjule ting. 
  • Måten varer ligger på i tralla. Om de dekkes med en jakke, eller forsikrer at de ikke ligger øverst. 
  • Plukking fra hylla uten og sjekke om hva varen er først. 

Selv om duoen kjenner til mange av tjuvtriksene, og avslører en rekke av dem som prøver seg, er det mange som går under radaren på skjermene deres. 

Seks øyne – som de til sammen er i vaktlaget – kan nemlig ikke få med seg alt. 

– Det er som å være på fisketur. Du veit det er haugevis av fisk der ute, det handler bare om å få noen av dem på kroken.

Tyvfangerne griper aldri inn om de ikke er helt sikre på at personene de ser på skjermene, har noe ubetalt i lomma. 

Som mannen som en stund så ut til å ha sneket med seg et par parfymer, men som, etter litt spoling fram og tilbake, viste seg å ha betalt likevel.

– Hvis vi bare tror at noen har gjort noe, gjør vi ingenting. Vi har egne hus i Norge der folk kan tro, sier Roar med et smil. 

VARSOM: I løpet av de 17 årene på Gardermoen har det vært viktig for tyvfangerne å ikke stoppe noen med mindre de er helt sikre på at det har skjedd et tyveri. – Det kan bli en kjempebelastning om vi mistenkeliggjør noen som ikke har gjort noe, sier Roar. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet

Det nærmer seg midten av dagen. Den eneste «fangsten» Roar og F.O. har fått til nå, er paret som var innom vaktrommet før klokka ni. 

– Det har ikke vært noen god dag, for å si det sånn. En god dag for oss er når vi får respons på det vi ser etter. 

For de vet at det skjer. Det gjelder bare å få med seg de avgjørende sekundene. 

Tyvspotterne er tydelig imot stjeling, men med billig tobakk og luksusdufter til flere tusen kroner i underetasjen, kan de forstå at fristelsen kan bli stor for noen.

– Det er jo de som holder oss i live, sier Roar og nikker lurt mot skjermene.