Geita har gått seg vill på fjellet sammen med flokken.
De fleste geitene på beite kom seg ned med hjelp fra bonden og en nabo, men to av dem mislykkes.
Den ene faller og dør. Nå står hunn-geita alene.
Bonden ringer etter hjelp – det er for bratt.
Senere kommer brannbilene med redningsmannskap fra to stasjoner.
Plutselig ser brannkonstabel Daniel Harder-Falck og de andre en hvit skikkelse i fjellveggen. De hører geita, og håper hun hører dem også.
De rigger tau, sikrer seg og forbereder seg på å rappellere ned skrenten.
Nå må han få både seg selv og geita trygt ned.
Tusenvis av oppdrag
Slike oppdrag er ikke ukjent ved brannstasjoner i landet.
Hvert år rykker brann og redningsvesenet i Norge ut hundrevis av ganger for å redde dyreliv. Ofte sammen med viltnemnd og veterinær.
En ku som ble sittende fast får hjelp av brannvesenet på Romerike.
Foto: Nordre Romerike brann- og redning / NRBR
Det er ku, hest, fugl, elg og hamster.
I øst har de reddet slanger og reptiler ut av brennende leiligheter, og kuer ut av myr.
I Alta fikk en hund hjelp da den drev av gårde på et isflak.
På Toten ble en papegøye reddet etter å ha rømt gjennom et vindu i mange minusgrader.
– Liv er både mennesker og dyr.
Det sier brannmester Lars Arne Pettersen i Mosseregionens interkommunale brann- og redning.
Han har selv vært med på mange oppdrag, inkludert redningen av en svane fra et tre.
Det finnes historier om dyr som får hjerte- og lungeredning samt oksygentilførsel i brannbiler.
Mannskaper fra Bryne brannstasjon i Rogaland har spesialkompetanse på å redde dyr. Her hjelper de hesten Tanita som hadde vondt i beinet og ikke reiste seg. Ved hjelp av brannmannskapene kom hun seg opp og overlevde.
Foto: Rogaland brann og redning IKS
Totalt har brann og redningsvesenet i landet rykket ut rundt 9000 ganger for å redde dyr i nød de snart ti siste årene.
Det tilsvarer 2–3 ganger om dagen, men samtidig utgjør det ca. 1 prosent av den totale mengden oppdrag.
Mer enn tusen av oppdragene har vært i Oslo:
Denne katten satt fast i en steinmur på Ljan i Oslo i påsken. Noen oppdaget katten og ringte til brann og redningsetaten.
Brann og redningsmannskapene gikk først inn med et kamera for å se til katten. Den fremsto uskadd.
Katten satt godt fast og redningsmannskapene måtte sikre steinblokker. De måtte også komme til med piggmaskin.
Katten var sliten og medtatt, men tilsynelatende uskadd etter det som hadde skjedd. Den måtte til en sjekk hos veterinær.
Oppdrag som dette har det også blitt flere og flere av de siste årene, viser tall fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.
Hittil i år har det vært over 900 oppdrag hvor et dyr har vært i nød.
Det skjer så ofte at brannvesenet øver med spesialutstyr.
«Hesten» i Østfold
Brannstasjonene i Østfold er blant dem som har treningsutstyr. I Sarpsborg står en «hest», som er resultat av et spleiselag.
Den ser relativt naturtro ut, med flettet hale, bevegelige bein og vekt som ligner et ekte dyr.
Tom Rino Dahl drar med seg «hesten» de skal øve på å redde.
Foto: Caroline Bergli Tolfsen / NRK
Denne høstdagen i oktober er det brannkonstabel i Rakkestad, Tom Rino Dahl, som henter den.
– Den har fått litt gjennomgang den her, sier han.
Hesten har mistet ørene og har synlige merker. Den stroppes fast på en henger og fraktes til et område i Rakkestad.
Der settes hesten fast inntil et tre.
Alarmen går, blålysene tennes, og mannskapet øver på å redde den med spesialutstyr.
Dahl planlegger årlig slike øvelser for kollegaene. Han har vært på kurs i England og har særskilt kunnskap.
Stropper og tau kan se litt brutalt ut, men det må til. Det er helt avgjørende at utstyret brukes riktig, forklarer Dahl.
For mannskapene er det derfor viktig å lære seg teknikkene.
Uten kunnskap, kan det gå galt.
– Man kan gjøre skader som gjør at man må ta livet av dyret, i stedet for å redde det.
Noen ganger må mannskapene også trekke eiere bort fra situasjonen. Dersom eier er svært fortvilet og stressa, kan det smitte over på dyret.
– Eier kan være en viktig ressurs, men kan også bidra til farlige situasjoner, sier Dahl.
Foto: Caroline Bergli Tolfsen / NRK
Her har de hatt flest oppdrag
Aller flest oppdrag har det vært i Akershus. Her har de rykket ut over 1470 ganger siden 2016.
En sirkuselefant i Lørenskog er blant dyrene som har fått hjelp i fylket.
Jakob Åkre, brannkonstabel ved Nedre Romerike brann- og redning, forteller at han har vært med på mye.
←
Inne i dette drensrøret under en skogsbilvei i Lørenskog satt en hund fast i fjor. En brannkonstabel gikk til verks for redde den. Hunden satt fast i et langt bånd den hadde på seg på tur.
Foto: Nedre romerike brann- og redningsvesen / NRBR
Brannkonstabelen klarte raskt å frigjøre hunden. De kom begge fra hendelsen uten synlige skader.
Foto: Nedre Romerike brann og redningsvesen / NRBR
→
Med 25 års erfaring i yrket har han fått masse kunnskap om krevende redningsoppdrag.
For to år siden reddet han og kollegaer en ku fra en myr. Dyreredningene setter spor – også i navn.
Kua som kom opp av myra fikk nemlig «tvillinger» to dager etter: Jakob og Jakobine.
– Det er moro når vi klarer det, sier Åkre.
Men som med alle redningsaksjoner, er det ikke alle ganger det går bra.
Når livet ikke kan reddes
I et fjøs i Rogaland falt tre kuer gjennom gulvet og ned i gjødselkjelleren.
Denne typen hendelse er heller ikke ukjent. Men det kan være krevende redningsaksjoner. Her viste det seg også at alle de tre kuene var drektige.
Da brann og redningsmannskapene ankom hadde én av kuene allerede mistet livet. Den hadde druknet i gjødselen.
Mannskaper fra Bryne brannstasjon, som har spesiell kompetanse på å redde dyr, ble kalt ut.
De gikk i gang med å sette opp et løftepunkt, men det var lavt under taket. I tillegg var det vanskelig å komme til og veldig mye gjødsel i kjelleren.
To brannkonstabler ble kledd i kjemikaliedrakt med oksygen, og firet ned til kuene.
Mannskapene forsøkte alt de kunne for å redde kuene, forteller brannmester Harald Dirdal.
Foto: Rogaland brann og redning IKS
I halvannen time jobbet mannskapet for å hjelpe de to gjenlevende kuene – og kalvene i magen – opp. De forsøkte alt, med løftestropper og grimer.
– Dyrlege ble rådspurt underveis for å ivareta dyrenes velferd, sier brannmester Harald Dirdal i Rogaland Brann og redning.
Etter hvert ble det klart at de ikke kunne redde livene deres.
Brann og redningsmannskaper NRK har snakket med opplever at det oftest går bra. Selv om mange også har historier om både store og små, som ikke har klart seg.
En ku i Halden, som også falt ned i en gjødseltank, kom fra hendelsen med livet i behold.
Brannsjef i Halden og Aremark Ole Christian Torgalsbøen har vært med på flere redningsoppdrag av dyr.
Foto: Even Bjøringsøy Johnsen / NRK
– Tanken var så full av gjødsel at kun nesen og øvre del av hodet var over, sier brannsjef i Halden Ole Christian Torgalsbøen.
Også her ble to ansatte i kjemikalieverndrakter senket ned i tanken. Veterinær ble tilkalt, og alternative løsninger vurdert.
Til slutt brukte de brede løftestropper og kranbil. Kua ble reddet, vasket og undersøkt av veterinær.
– Bonden var overlykkelig, sier Torgalsbøen.
Dette rådyret ble skremt i en av Haldens gater og satt seg fast i en hageport. Brannvesenet rykket ut, frigjorde rådyret og tok det med til stasjonen frem til det kviknet til. Rådyret fikk navnet «Brannbi».
Foto: Halden brann og feiervesen
Daniella på fjellhylla
Brannkonstabel Daniel Harder-Falck i Tromsø – som vi hørte fra tidligere i artikkelen – merker økt fokus på dyr og dyrevelferd. Det er han glad for.
At brann og redningsvesenet skal være med å hjelpe dyr i nød er en selvfølgelighet, mener han.
– Jeg har en kollega som har vært med på innblåsing og hjerte – og lungeredning på dyr, og fått liv i dem. Alt går an. Det er ganske utrolig hva man får til når man bare ikke gir opp, sier Harder-Falck.
Å gi opp gjorde han heller ikke i sommer. For hunn-geita vi hørte om tidligere, trengte hjelp.
Sakte, men sikkert rappellerte han ned og landet ved siden av hunn-geita på fjellhylla. Geita var skeptisk, men Harder-Falck snakket rolig til geita.
– Du skal straks være med flokken din igjen.
Harder-Falck tenkte at geita kanskje forsto at hun ble reddet. Geita kom bort til han og fikk kos.
Foto: Daniel Harder-Falck
Kort tid senere heiste de begge ned. Geita begynte umiddelbart å spise gress, før resten av flokken kom løpende.
Bonden i Balsfjord ga hunn-geita navnet Daniella – etter Daniel.
– Det var en fin opplevelse.