Kort fortalt

Finansminister Jens Stoltenberg frykter at dagens etikk-retningslinjer kan tvinge oljefondet ut av store teknologiselskaper.

Han har fått støtte fra partier på høyresida og Senterpartiet, men møter motstand fra SV, Rødt og MDG.

Avsløringer viser at teknologi fra tek-giganter som Microsoft, Amazon og Google har blitt brukt i militære operasjoner i Gaza, og til å lagre mobildata fra overvåking av palestinere.

Sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen i Eika Gruppen tror ikke det nødvendigvis er ødeleggende for oljefondet hvis det må selge seg ut av amerikanske tek-giganter.

Sammendraget er laget av ChatGPT og godkjent av Børsen.

Vis mer
Vis mindre

Finansminister Jens Stoltenberg (Ap) har snudd Stortinget på hodet, i frykt for at dagens etikk-retningslinjer skal tvinge oljefondet ut av verdens største teknologi-selskaper. 

Tirsdag fikk han med seg høyresida og Senterpartiet i en rednings-aksjon for å beholde tek-gigantene i fondet – men skapte raseri hos budsjettkameratene i SV, Rødt og MDG.

– Hvis Norge trekker seg ut av de aller største selskapene i verden, er vi ikke lenger et bredt globalt indeksfond. Da er vi et fond med lavere avkastning eller høyere risiko, og det undergraver hele idéen, sa han til NRK. 

SKAPTE SPLID: Jens Stoltenberg overrumplet budsjettkameratene på Stortinget. Foto: Lars Eivind Bones/Dagbladet

I de selskapene som Stoltenberg nevnte – Microsoft, Amazon og Google-eier Alphabet – har oljefondet aksjer for drøyt 1000 milliarder kroner. 

Nå viser britisk-israelske avsløringer at frykten var begrunnet.

Massiv overvåking

Allerede i fjor skrev israelske +972 at
en oberst i et foredrag hadde bekreftet at Israels hær (IDF) brukte sivile
selskapers IT-systemer i krigen i Gaza. På skjermen bak henne dukket tre logoer opp, fra Microsoft, Amazon og Google. 

Ifølge nettstedets kilder tillot Amazons sky-system «ubegrenset lagring» av etterretning om «nesten alle» i Gaza. 

DUKKET OPP: Under oberst Racheli Dembinskys foredrag på «IT for IDF»-konferansen i juli i fjor, dukket logoene til tek-gigantenes skylagrings-systemer opp bak henne. Foto: Skjermdump fra +972/One Calls video

I august i år skrev the Guardian at Microsofts sky-baserte lagringsplattform hadde tilrettelagt for dødelige operasjoner. 

Den britiske avisa skrev at Israels hær brukte Microsoft-lagring til oppsamlede mobilsamtaler – millioner av dem – fra Gaza og på Vestbredden.

Microsoft har senere bekreftet the Guardians artikkel, og stoppet deler av sitt samarbeid med Israel.

BRUKER DUM-TELEFON: Den palestinske aktivisten Issa Amro fortalte nylig til Dagbladet på Vestbredden at han bruker såkalt dum-telefon, for å beskytte seg mot israelsk overvåking. Foto: Jørn H. Moen/Dagbladet

– Litt folkemord

Investeringer i Israel var det som i august fikk finansminister Jens Stoltenberg til å sette i gang en opprydding. Få hadde trodd at det kom til å ende i en oppmyking av hva oljefondet kan investere i.

MDGs partileder Arild Hermstad bruker sterke ord om Stoltenbergs aksjon for at dagens etikk-regler ikke skal utestenge tek-gigantene. 

– Totalt prinsippløst, en fallitterklæring, sier han, og forklarer hva han mener: 

– Det prinsipielle er jo ikke om selskapet er gigantisk eller ikke, men om vi synes det er greit å bidra litt til folkemord eller folkerettsbrudd, hvis du gjør mye annet bra, sier han.

Selv synes ikke Hermstad det er greit.

IKKE FORNØYD: Oppryddingen i oljefondet har tatt ei vending som MDGs Arild Hermstad ikke er fornøyd med. Her er han i Stortinget 23. oktober. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

– Stues bort

Han er betenkt over at stortingsflertallet, for å unngå overilte utkastelser har satt tilrådinger fra Etikkrådet på vent, til en gjennomgang av retningslinjene er klar. 

– Å suspendere rådet vil jo gjøre at de eneste som kan gjøre en grundig jobb med å gå etter disse selskapene, blir stuet bort, sier Arild Hermstad. 

(Se Finansdepartementets svar lenger nede).

Til NRK forklarte Stoltenberg at tek-gigantene er inne i alt, at det er vanskelig å skille ut bedrifter som gjør normbrudd, og at oljefondet er viktig for Norge og må tas vare på.

Professor i samfunnsøkonomi Kalle Moene oppfatter begrunnelsen for Stoltenbergs grep som at han frykter dårligere avkastning.

– Men det gjør det jo ikke så veldig pent likevel, hvis en bare er villig til å følge etiske prinsipper så lenge det ikke koster noe.

– Litt rart

Moene tror det kan bli vanskelig å lage retningslinjer som gjør det mulig å beholde store amerikanske selskaper som bidrar til krig og okkupasjon, men ekskludere små israelske selskaper som gjør det samme. 

Han forklarer at når man har aksjer i et stort selskap, blir eierandelen oftest lavere enn i et mindre selskap, fordi det er så stort. 

– Det kan jo være at de prøver å regulere dette ved å si at fondet skal ha en lav eierprosent, og at et selskap ikke behøver å ekskluderes hvis bare en liten del av deres samlede forretninger dreier seg om krig og uetiske ting. Men det er jo litt rart å gradere disse tingene så sterkt, sier Moene. 

Etterlyser selvinnsikt

Eika Gruppens sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen har en annen innfallsvinkel. Han ber politikerne holde fingrene fra oljefatet. 

– Forstår disse politikerne hvor lite formell kompetanse de faktisk har på disse spørsmålene? Ville de ha satt i gang å borre i kjeven til folk uten å ha tatt tannlegeutdanning, spør Andreassen. 

– Hvilken kompetanse er det du etterlyser, økonomisk, eller folkerettslig?

– Jeg tror det er nesten umenneskelige krav. Det er så vanskelig å vite hva som er en bra gjerning eller ikke. Jeg vil nesten si selvinnsikt. De burde forstå at dette er bare for vanskelig, sier Andreassen. 

Han understreker at han synes det er «forferdelig, det Israel gjør», men synes ikke at oljefondet er et godt verktøy for å påvirke det. 

 «Black Monday»

– Det vil ikke påvirke Israel, og vil skape presedens, og da vil man tenke på andre land. Nå er det Sudan som er på oppseiling, og nå kommer Venezuela snart. Kanskje USA bomber der. Skal vi boikotte USA fordi de bomber der, spør Andreassen. 

Dette er oljefondet

* Statens pensjonsfond utland (SPU), populært kalt oljefondet, ble opprettet i 1996.

* Fondet er verdens største statlige fond og eier nesten 1,5 prosent av alle børsnoterte selskaper i verden.

* Fondet eier også hundrevis av bygg i store byer som gir leieinntekter og får renteinntekter fra lån til land og selskaper.

* Fondets investeringer er i dag verdt drøyt 21.000 milliarder kroner.

* Omtrent halvparten av verdien er avkastning av investeringer.

* Stortinget og Finansdepartementet har fastsatt rammene for forvaltning av fondet.

* Fondets retningslinjer fastslår blant annet at det ikke skal investeres i selskaper som er involvert i produksjon av atomvåpen, tobakk eller kullkraft.

* Det samme gjelder selskaper som medvirker til, eller er ansvarlige for miljøskader, grove brudd på menneskerettighetene eller «krenker individers rettigheter i krig eller konfliktsituasjoner».

* Finansdepartementet har opprettet det uavhengige Etikkrådet for å vurdere hvilke selskaper det ikke skal investeres i.

Kilde: Statens pensjonsfond utland, Finansdepartementet, NTB

Vis mer
Vis mindre

Han tror likevel ikke det behøver å bli en økonomisk katastrofe å måtte selge seg ut av de amerikanske tek-selskapene. I Microsoft hadde oljefondet 30. juni aksjer for drøyt 500 milliarder kroner. 

– Nei, altså, da får du 500 milliarder i cash, i hvert fall, så har du det.

– Så det vil ikke nødvendigvis være så ødeleggende, sånn sett?

– Nei. Det kan til og med være svært gunstig, hvis vi selger oss ut rett før 28. oktober 1929, rett før det smeller, sier Andreassen.

Han sikter til «Black Monday» – børskrakket på Wall Street i USA i 1929. 

ETTERLYSER SELVINNSIKT: Jan Ludvig Andreassen, sjeføkonom i Eika Gruppen. Foto: Lars Eivind Bones/Dagbladet

– Endret verden

Dagbladet har bedt finansminister Jens Stoltenberg kommentere kritikken fra Arild Hermstad, men har fått svar fra statssekretær Ellen Reitan (Ap).

Hun skriver at oljefondet siden starten i 2004 har hatt to grunnleggende etiske forpliktelser: 

Å investere så det blir avkastning for nåværende og senere generasjoner, og å forvalte innen ansvarlige, etiske rammer. 

«Verden har endret seg betydelig siden retningslinjene om observasjon og utelukkelse ble etablert», skriver Reitan, og fastslår at en gjennomgang er nødvendig for å få en god balanse mellom fondets etiske forpliktelser.

– Nedlegges ikke

Reitan påpeker at Etikrådet ikke skal legges ned midlertidig, men fortsatt skal varsle Norges Bank om eventuelle bekymringer for porteføljen.

«Etikkrådet skal i en midlertidig periode ikke avgi tilrådinger om utelukkelse eller observasjon mens gjennomgangen pågår. Norges Bank skal heller ikke treffe beslutninger om utelukkelser etter retningslinjene om observasjon og utelukkelse i denne perioden», skriver Reitan.

Hun skriver at Stoltenberg har understreket at etiske hensyn fortsatt ligger til grunn for forvaltningen av pensjonsfondet, og at Etikkrådet fortsatt skal undersøke om fondets selskaper har virksomhet i strid med retningslinjene.