Ved første øyekast ser Selja ut som ei koselig, lita øy ved Stad, innerst i Sildegapet i Vestland fylke.

En plass som er kjent for sin klosterruin og legenden om den irske kongsdattera Sunniva.

Men hvis du setter deg inn i den lille øyas myteomspunne historie, er det mye mer enn bare det.

SELJA: Øya ligger i Stad kommune i Vestland og har et areal på 1,6 kvadratkilometer. Foto: Shutterstock / NTB

Her, på den forblåste øya i havgapet, finnes historier om helgener som har lidd martyrdøden, hellige beinrester, tre konger og munkekloster.

I dag omtales Selja som et av de viktigste stedene i norsk historie.

– Men det er fortsatt mye vi ikke vet om den forhistoriske perioden, sier arkeolog og forsker, Regin Meyer, til Dagbladet.

Nylig var han med på å avdekke noe sensasjonelt. Noe som ingen tidligere har oppdaget.

– Det er et utrolig spennende sted. Det er virkelig en kunnskapskilde som ligger og venter på oss, sier Meyer.

Han har vært trollbundet av øya siden 2017, da han først begynte å jobbe der.

Selja har vært gjenstand for arkeologiske funn helt siden begynnelsen av 1800-tallet. Med dette har det fulgt et viktig bevaringsarbeid, forteller Meyer.

Og det er kanskje ikke så rart at øya har blitt forsket på i over 200 år:

Rundt år 1068 ble Vestlandets første bispesete opprettet på Selja.

Men enda lenger tilbake i tid, på 900-tallet, sier legenden at ei irsk dronning havnet på øya etter en flukt over havet.

IDYLL: Øya Selja ligger like utenfor Selje på fastlandet. Foto: Stad kommune

Sunniva hadde arvet kongeriket etter faren sin, og blitt dronning. Men ifølge legenden ville en hedensk tyrann gifte seg med henne.

Sunniva, som var from kristen, ville ikke gi den ugudelige mannen sin hånd.

Den unge dronninga og hennes ledsagere, kalt seljemennene, bestemte seg for å legge sine skjebner i guds hender, forklarer Meyer.

– De gikk ut i båter uten årer og seil, og ble dratt ut til havs.

Legenden sier at Sunniva og hennes følge endte opp på øya Selja.

Men Norges riksstyrer, Håkon Jarl, fikk nyss om at kongsdattera gjemte seg i landet. Han sendte sine menn for å ta Sunniva og følget hennes.

– De flyktet opp i ei hule og ba om englehjelp, gjenforteller Meyer.

Et stort steinras ble utløst og dekket til hula. Men Sunniva og følget endte også opp med å bli gravlagt.

SANKTA: Sunniva avbildet med en stor stein i hånda, som er hennes atributt, forklarer Meyer. Her i Austevoll kirke. Foto: RM 2021

– I år 996 skal kong Olav Tryggvason og biskopen hans, Sigurd, ha funnet beinrestene, som de mente var hellige. Og dermed bygde de den første kirka på Selja. Det er opprinnelsen til at stedet ble et kristent helligsted.

Slik ble legenden om Sankta Sunniva født. Men den irske dronninga har trolig aldri eksistert.

– Historikere mener at hennes følge, kalt seljemennene, er de opprinnelige helgenene på Selja – selv om Sankta Sunniva seinere har fått «hovedrollen» i legenden.

I år 1170 ble det den katolske kirka har hevdet at er prinsessas levninger flyttet fra Selja til Bergen, og hun ble dermed Bergens skytshelgen.

HELGEN: Statue av Sankta Sunniva i Bergen. Foto: Shutterstock / NTB

Den dag i dag feires fortsatt Seljumannamesse 8. juli hvert år, til minne om Seljemennene og Sankta Sunniva.

Ut av hula, hvor martyrene døde, renner det en bekk. I middelalderen ble det hevdet at kilden kunne helbrede folk.

– Derfor ble hula og helleren inntil omgjort til et hellerkapell, og utenfor bygde man ei pilegrimskirke, forklarer Meyer.

Utenfor pilegrimskirka ble det bygd et stort terrasseanlegg.

– Hva ble dette anlegget brukt til?

– Det er et godt spørsmål, for det vet vi ikke svaret på. Men det er voldsomt stort, og er bygd i flere trinn og nivåer. I middelalderen ble terrasseanlegget omtalt som «et av de største byggverkene av dette slaget. Så stort og sterkt som den sterkeste festning», svarer Meyer.

– Vi vet at det har vært hvitkalket, så det lyste nok opp i landskapet så folk som reiste langs kysten skulle se det.

Nedenfor terrasseanlegget ble det bygd ei bispekirke – og deretter et kloster.

– Mye er synlig den dag i dag, og noe ligger fortsatt urørt, sier Meyer.

RUIN: I dag er klosterruinen og restene av bispekirka synlig. Foto: Engtrø Solem / NIKU

I tillegg til Olav Tryggvason, som legenden skal ha det til at fant de hellige levningene, har to andre konger satt sin fot på øya.

– Også Olav Haraldsson, seinere kjent som Olav den hellige, og Olav Kyrre har spilt en sentral rolle i å utvikle Selja, sier Meyer.

Det var sistnevnte som etablerte bispesetet og fikk reist bispekirka.

– Ettersom øya allerede hadde fått en stor betydning – og var et hellig sted – ble bispesetet lagt her. Øya ble et mål for pilegrimer, og det har blitt funnet merker fra ulike pilegrimsmål rundt om i Europa her, forklarer han.

Slik så det ut 👇

Klikk her for å se hvordan det trolig så ut på øya Selja tidlig på 1300-tallet.

Norsk institutt for kulturminneforskning, sammen med en tverrfaglig gjeng fra Stad kommune, Mellomalderklyngen ved Universitetet i Bergen og Arkikon, lagde i 2020 en digital, tredimensjonal visualisering av hvordan det trolig så ut på øya Selja i Stad kommune.

Der kan du utforske øya og bygningene slik den trolig så ut for flere hundre år siden.

Vis mer
Vis mindre

– Vi tror at klosteret kom rundt år 1100 med munker fra Benediktinerordenen.

Klosteret ble oppløst mot slutten av 1400-tallet, og etter reformasjonen i 1537 ble stedet et steinbrudd. Ødelagt.

Først på begynnelsen av 1800-tallet begynte fagmenn å studere ruinene.

– Det å jobbe på dette stedet, med så mye historie … man må sette seg inn i en kjempelang historikk, både for middelalderen og alle som har forsket på stedet.

Meyer sier at han og kollegene gjør små oppdagelser på Selja hele tida, men at tre av dem virkelig utmerker seg.

I 2020, da de skulle jobbe med pilegrimskirka, kalt Sunnivakirka, oppdaget de en eldre bygningsfase enn det som er kjent.

VAKKERT: – Her har det levd et helt samfunn, sier Regin Meyer. Foto: Engtrø Solem / NIKU

De så at koret (der alteret og relikvieskrinene sto) var eldre enn skipet (der menigheten sitter) og konstruert i en helt annen stil.

– Kirka har blitt bygget i sammenheng med at bispesetet ble etablert cirka år 1068-1070. Men vi oppdaget en enda eldre fase med konstruksjonsmåter som er typisk for den angelsaksiske bygningstradisjonen. 

Meyer forklarer at det er en type arkitektoniske trekk som ikke ha vært påvist i Norge før, og at det må være et resultat av at håndverkere har blitt brakt over fra England av kongemakten.

– Det betyr at kirka må være eldre enn antatt. Og da er den som steinkirke fryktelig gammel, fra ei tid da man ellers bygde i tre.

– Kanskje Norges første steinkirke, bygget for landets tidligste kjente helgener – Seljemennene.

I 2021 og 2022 kjørte NIKU (Norsk institutt for kulturminneforskning) georadar på øya.

Slik kunne de se anomali under jorda. Altså noe som fraviker fra det naturlige.

GRAVER: Dag-Øyvind Engtrø Solem og Regin Meyer foran klosteranlegget. Foto: NIKU

– Man kan ikke se alt, men konturer av mulige levninger og konstruksjoner. Og da dukket det opp mye spennende. Noe var tydelig, mens andre ting var uklart.

Og det ledet arkeologene til den tredje og hittil siste oppdagelsen.

I begynnelsen av oktober i år, etter å ha fått forskningsmidler og dispensasjon til å grave ut sjakter, traff de på en ruin av en steinbygning.

– Det er en langmur, en skillemur og to hellesteinsgulv. Vi forstår at denne bygningen fortsetter flere meter i ulike retninger. Det er et stort steinhus, sier Meyer.

De tror bygningen er fra 1200-1300-tallet

– Den har samme konstruksjon som klosteret. Jeg kjenner forskningshistorien godt, og dette har ingen sett før, sier han.

NYTT FUNN: Selv om stedet er forsket på i over 200 år, skjuler det seg fortsatt hemmeligheter på øya. Foto: NIKU

Meyer innrømmer at han ropte «YES» og feiret med øl på den lokale puben på fastlandet etter oppdagelsen, sammen med kollega Dag-Øyvind Engtrø Solem og avtroppende tilsynsmann Bjørn Jensen fra kommunen.

– Det er fantastisk å finne noe som ingen har klart å finne tidligere, til tross for at det har vært forsket på stedet siden 1800-tallet.

De tok flere prøver av jord og trekull. Disse prøvesvarene kan forhåpentligvis si noe om aktiviteten på stedet og i hvilke tidsrom.

AVSLØRT AV GEORADAR: Sjakten ligger bare 30 meter fra klosteret. Foto: NIKU

– Vi har forhåpninger om å kunne fortsette utgravingen. Men vi må få ferdig analysene først.

Her, på den lille øya Selja – ut mot havgapet – har det trolig vært et større samfunn.

Abbeder, munker, lekbrødre, proventsfolk, pilegrimer, gjester, arbeidsfolk og håndverkere, ramser Meyer opp.

Og av og til kongelige på besøk.

EN LITEN DEL: Foreløpig har bare en liten del av steinhuset blitt avdekket. Foto: NIKU

– Opp gjennom åra har det blitt gravd mye her, og mye er undersøkt, men det er fortsatt et stort potensial her. Det er et utrolig spennende sted.

Meyer og kollegaen rakk så vidt å dekke til sjaktene med en fiberduk og jord før stormen «Amy» blåste opp.

– Kanskje det var Sankta Sunniva og seljemennene som ba oss om å vise måtehold.