«Basert på ekte hendelser.

Hvem er han?

Verdenskjent forsker?

Eller…  

KGB-agent?»

Spørsmålet stilles i traileren til det som angivelig er en kommende russisk film eller serie. 

I august fortalte Dagbladet historien om russiske Andrej Bryksenkov (63), som i mars i år ble pågrepet av politiet i Bodø og bortvist fra Norge av PST – «av hensyn til grunnleggende nasjonale interesser». 

Det skjedde etter at han i tre år på rad hadde overrakt dokumenter og gaver til norske myndighetspersoner – deriblant statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) – under en årlig nordområdekonferanse i Bodø.

Samtlige av overrekkelsene skjedde uanmeldt, uten avtale med norske myndigheter. I russiske artikler har hendelsene imidlertid blitt framstilt som «offisielle overrekkelser» til norske samfunnstopper.

Nå skal historien angivelig filmatiseres – som en forviklingskomedie om en uskyldig, talentfull russisk forsker som utsettes for uberettiget mistanke fra Norges «paranoide» sikkerhetstjenester. 

PUTIN: Skjermdump fra «traileren» til den angivelige produksjonen «Nøkkelspilleren».

Både Bryksenkov og den russiske produsenten Aleksander Sjevtsov hevder overfor Dagbladet at prosjektet er reelt. De sier at de håper å kunne starte innspillingen våren 2026. 

Tittelen er «Nøkkelspilleren» – og henspiller på virkelige hendelser. 

I mars i år – dagen før han ble pågrepet – overrakte Bryksenkov uanmeldt en 18 centimeter lang metallnøkkel til statssekretær Eivind Vad Petersson (Ap) på High North Dialogue-konferansen i Bodø. 

– Propagandastrategi

En artikkel om den påståtte produksjonen, tilsynelatende skrevet av Bryksenkov selv, er publisert i en russisk publikasjon. 

– Denne satiriske komedien gjør narr av en av de sentrale problemene i moderne diplomati og internasjonale relasjoner: russofobi! heter det i artikkelen. 

Ifølge Bryksenkov skal prosjektet etter planen publiseres som en miniserie på åtte episoder.

En «teaser trailer» til prosjektet er også publisert på Youtube og på den russiske videodelingstjenesten Rutube. 

Videoen er i all hovedsak KI-generert, med russiske TV-bilder klippet inn – etter sigende i påvente av casting og innspilling.

EKSPERT: Eskil Grendahl Sivertsen er spesialrådgiver ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) og ekspert på påvirkningsoperasjoner og kognitiv krigføring. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Hvorvidt «Nøkkelspilleren» faktisk vil bli produsert – eller om det hele er en omfattende russisk «spøk» – gjenstår å se.

– Det er godt dokumentert at russiske myndigheter bruker film og TV som en del av sin propagandastrategi. Dette inkluderer både dokumentarer, dramaserier og komedier som fremmer patriotiske narrativer og undergraver, demoniserer eller latterliggjør Vesten på ulike måter.

Det sier Eskil Grendahl Sivertsen til Dagbladet. Han er spesialrådgiver ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) og ekspert på påvirkningsoperasjoner og kognitiv krigføring. 

– Dette er en del av en bredere informasjonsstrategi for å forme bestemte oppfatninger og styrke statens legitimitet.

PST har ikke anledning til å kommentere denne saken konkret, ifølge seniorrådgiver Martin Bernsen – som sier følgende til Dagbladet på generelt grunnlag:

– Russiske etterretningstjenester benytter et bredt spekter av virkemidler og metoder mot mål i Norge. Bruk av medier som film og TV er noe de har holdt på med i årevis. Det er PST kjent med. 

UANMELDT OVERREKKELSE: Under High North Dialogue-konferansen i Bodø i 2023 overrakte Bryksenkov uanmeldt en rapport til statsminister Jonas Gahr Støre (Ap). Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet

FSB som kunde 

Bryksenkov avviser kritikken – og hevder at også Russlands hemmelige tjenester vil framstilles på en humoristisk måte i «Nøkkelspilleren».   

– Og de vil heller ikke framstilles som veldig smarte. Hovedmålet med filmen er å vise relevansen av internasjonalt samarbeid og vennskap i våre vanskelige tider, skriver han i en melding til Dagbladet. 

Bak den angivelige produksjonen står det russiske medieproduksjonsselskapet Media Creative Group. 

Blant kundene deres finner vi blant andre det statseide russiske oljeselskapet Rosneft, flere russiske departementer – og Russlands føderale sikkerhetstjeneste FSB, ifølge selskapets nettsider. 

Media Creative Group har blant annet tilsynelatende produsert grafikk for FSB-prisen, en årlig pris for «positive» og «objektive» framstillinger av den russiske sikkerhetstjenestens arbeid i TV, film og bøker.

Også flere store vestlige selskaper skal være på kundelista. 

KUNDELISTE: Liste over det som skal være et utvalg av kundene til det russiske medieproduksjonsselskapet Media Creative Group. Skjermdump fra selskapets nettside.

Agent «Jegor»

Dagbladet har sett dokumentasjon på at Bryksenkov har kontaktet et kjent norsk filmproduksjonsselskap og et skandinavisk filmfond med spørsmål om de kan være interessert i å finansiere prosjektet eller bidra på andre måter. 

Ingen av dem har besvart henvendelsen. 

Dagbladet har fått tilsendt et ti sider langt dokument som blant annet inneholder en kort «heispitch» av serien (en såkalt log line) og et tre sider langt sammendrag av handlingen.

«KALD SKANDINAVISK RETTFERDIGHET»: Skjermdump fra «traileren» til den angivelige produksjonen «Nøkkelspilleren».

I «Nøkkelspilleren» møter vi ifølge sammendraget den russiske forskeren «Jegor», som – i likhet med Bryksenkov – reiser til Bodø for en konferanse. 

På flyplassen søler han ved et uhell en kopp kaffe over en norsk general i Luftforsvaret. 

Norges hemmelige tjenester – som gjennomgående framstilles som komisk paranoide og inkompetente – mistenker ham umiddelbart for å ha utført en provokasjon på vegne av russiske myndigheter. 

«SPIONTHRILLER?»: Skjermdump fra «traileren» til den angivelige produksjonen «Nøkkelspilleren».

PSTs elbil

Da «Jegor» seinere tar flere bilder av et norsk sluseanlegg – av ren faglig interesse – mistenkes han for spionasje mot kritisk infrastruktur.

Slik fortsetter de komiske misforståelsene. Til slutt blir «Jegor» – i likhet med Bryksenkov – pågrepet på hotellrommet sitt i Bodø og bortvist fra Norge.  

Under den fiktive versjonen av uttransporteringen, blir «Jegor» kjørt til Kirkenes av PST i en «eco-friendly electric car». 

Ytterligere forviklinger oppstår da bilen går tom for strøm, og de norske «agentene» Carmen og Helga må stoppe på veien for å lade. 

Vel hjemme i Russland innser «Jegor» at «det latterlige eventyret var resultatet av etterretningstjenestenes paranoia», ifølge sammendraget. 

Også den russiske utenlandsetterretningstjenesten GRU mistenker «Jegor», ifølge den korte «heispitchen» – men dette går ikke igjen i det lengre sammendraget. 

PITCH: Første side av den russiske versjonen i et dokument Andrej Bryksenkov har sendt til Dagbladet, et kjent norsk filmproduksjonsselskap og et skandinavisk filmfond. Det inneholder blant annet et tre sider langt sammendrag av handlingen i den påståtte produksjonen «Nøkkelspilleren», i tillegg til informasjon om medieselskapet Media Creative Group – og referanser til Dagbladets artikkelserie om Bryksenkov.

Dokumentet Dagbladet har fått tilsendt, inneholder også informasjon om personer som skal være involvert i produksjonen (en regissør, en produsent og en manusforfatter) samt en liste over produksjonens «dream cast» – russiske skuespillere de ønsker seg til ulike roller. 

Blant annet er skuespilleren Mikhail Gorevoj, kjent internasjonalt fra en rolle i James Bond-filmen «Die Another Day», tiltenkt rollen som generalsekretær i Nato. 

Også skuespiller Jurij Kolokolnikov, kjent fra serier som  «Game of Thrones» og «The White Lotus», står på produksjonens ønskeliste. 

«DREAM CAST:» Den russiske skuespilleren Jurij Kolokolnikov er angivelig tiltenkt en rolle i «Nøkkelspilleren». Foto: Steven / AFF-USA / Shutterstock / NTB

Sanksjonert institutt

Bryksenkov og Sjevstsov forteller at Media Creative Group planlegger å søke om finansiering til filmen fra det russiske Instituttet for internettutvikling (IID). 

Instituttet ble grunnlagt i 2014 med støtte fra Presidentadministrasjonen i Russland, ifølge russiske Kommersant.

I 2024 ble det underlagt sanksjoner fra EU, som omtalte det som «et sentralt element i Kremls propaganda om krigen i Ukraina».

EUs ministerråd slo fast at instituttet finansierer TV-serier, filmer og dataspill som støtter Russlands angrepskrig med statlige russiske midler.

Meduza, en uavhengig russisk nyhetsorganisasjon med base i Riga, har skrevet at IID «pøser penger inn i Kreml-propaganda på nettet». 

Bruksenkov sier at de er sikre på at søknaden vil bli innvilget. Sjevtsov sier på sin side at de foreløpig ikke vet om «russiske myndigheter vil støtte prosjektet» – men at de er optimistiske. 

NØKKEL: Bryksenkov sendte selv et bilde av nøkkelen han overrakte til statssekretær Eivind Vad Petersson til Dagbladet.

– Ikke latterliggjøring

Produsent Sjevtsov forteller også at de har hatt «flere private samtaler med representanter fra Russlands utenriksdepartement, som støtter prosjekter som avkrefter grunnløs russofobi og styrker vennlige relasjoner med våre naboer». 

Han hevder imidlertid at filmens harselas ikke er ondsinnet ment, og at den ikke vil handle om «dumme vestlige etterretningstjenester» – men simpelthen vise at både russiske og vestlige tjenester kan gjøre feil. 

Manuset – som er under utarbeidelse – sparker mot både Russland og Norge i samme grad, ifølge Sjevtsov.  

– Kommer Instituttet for internettutvikling til å støtte et prosjekt som gjør narr av Russlands etterretningstjenester?

– Det handler ikke om latterliggjøring, men om en misforståelse som setter etterretningstjenestene i Norge og Russland i en latterlig situasjon, svarer Bryksenkov i en melding. 

Det viktigste, framholder han, er at prosjektet skal være «like morsomt for både norske og russiske publikum».

– Vi vil ikke støte noen, og aller helst vil vi at russere og nordmenn skal le sammen i samme rom!

Trolling som påvirkning

Dagbladet har ingen øvrig informasjon som underbygger at produksjonen faktisk vil finne sted.

Men nettbasert «lureri», provoserende nettinnhold og internetthumor – det som gjerne omtales med paraplybegrepet trolling – er også er en del av Russlands «påvirkningsverktøykasse».    

– Trolling, særlig når det fremstår som halvt seriøst og halvt parodisk, er en kjent russisk metode, sier FFIs Eskil Grendahl Sivertsen.  

EU-prosjektet EUvsDisinfo har lansert begrepet hahaganda – en russisk propagandastrategi som går ut på å møte kritikk mot Kreml med humor og latterliggjøring.  

– Her brukes humor og satire til å undergrave troverdigheten til vestlige narrativer, avlede kritikk eller skape forvirring. Det uklare skillet mellom alvor og parodi gjør det vanskelig å vite hvordan man skal respondere og hva man skal kalle det, sier Sivertsen. 

TURKISE SKJERMER: KI-generert etterretningspersonell av ukjent nasjonalitet i «Nøkkelspilleren»-traileren.

– Kan gagne Russland 

Dersom serien faktisk blir produsert, kan den «i teorien gi flere gevinster for russiske myndigheter», framholder Sivertsen.

– Først og fremst i Russland og hos målgrupper som allerede sympatiserer med Russland og den russiske fortellingen om hvordan verden henger sammen.

Sivertsen ramser opp:

  • Den kan bidra til å fremstille Vesten og vestlige sikkerhetstjenester som paranoide, «russofobe» og inkompetente.- Russland er særlig opptatt av å vise hvor omfattende den såkalte russofobien – som de kaller det – er, sier Sivertsen.  

  • Den kan styrke et narrativ om russisk uskyld og idealisme.
  • Den kan bidra til å forsterke intern mobilisering og patriotisme.

Det betyr imidlertid ikke at det kan slås fast at russiske etterretningstjenester står bak prosjektet – eller at de finansierer produksjonsselskapet, understreker Sivertsen.

– Finansieringsstrukturen som ligger i det russiske propagandasystemet er kompleks, og finansiering skjer på mange måter.

Mens noe er direkte statsstyrt og mottar bevilgninger åpent, er andre former skjult, forklarer han.

– For eksempel står russiske etterretningstjenester bak utstrakt finansiering av ulike aktiviteter utført av andre, uten at dette er synlig noe sted. Det samme gjelder finansiering via tilsynelatende private selskaper eller virksomheter eid av oligarker.