– Dette føles helt praktfullt, sier Coman, som søndag kveld mottok Raftoprisen på vegne av den sudanske bistandsnettverket Emergency Response Rooms sammen med sine kollegaer Saddam Idris og Alaa.

Coman var en av dem som mottok Raftoprisen til Emergency Response Rooms i Sudan.
Foto: ANNA ROSÉ WALDERHAUG

Årets Raftopris fikk ERR for sitt arbeid i borgerkrigsherjede Sudan for å ivareta den grunnleggende menneskeretten til liv blant befolkningen. Den humanitære organisasjonen International Rescue Committee (IRC) kaller borgerkrigen i Sudan «den største humanitære krisen som har blitt registrert».

Raftoprisen

  • Professor Thorolf Raftos minnepris for menneskerettigheter, også kalt Raftoprisen, har siden 1987 blitt tildelt forkjempere for menneskerettigheter og demokrati.
  • I 2025 mottar Emergency Response Rooms (ERR) prisen for sitt humanitære arbeid for å sikre retten til liv i Sudan.
  • Prisen deles i Bergen av Raftostiftelsen, som har sitt navn etter Thorolf Rafto, fredsaktivist og professor i økonomisk historie ved Norges Handelshøyskole.
  • Prisen er bredt anerkjent, og fire mottakere av Raftoprisen har senere også mottatt Nobels fredspris (Aung San Suu Kyi, José Ramos-Horta, Kim Dae-jung og Shirin Ebadi).
  • Hvert år kunngjøres prisen i september, mens den overrekkes i november, da mottakerne får et diplom og en sjekk på 20.000 dollar.

Kilder: Raftostiftelsen, Store Norske Leksikon.

Det betyr at årets pris går til et nettverk av mange tusen frivillige. Grasrotnettverket oppsto etter utbruddet av borgerkrigen i Sudan i 2023, og jobber for å sikre akutte humanitære behov for mennesker i landet.

Raftostiftelsen trekker frem hvordan de frivillige i ERR sitt arbeid omfatter helsehjelp, mat- og vannforsyning, transport og begravelse av døde, og dessuten kartlegging, dokumentering og oppfølging av økende seksualisert vold i landet.

Prismottaker: – Anerkjennelse er beskyttelse

På spørsmål om hva det betyr for de mange tusen frivillige i nettverket å motta Raftoprisen, svarer ERR-representant Coman umiddelbart:

– Jeg ble en gang spurt om håp, og jeg har tenkt mye på håp og hva det betyr. Å motta denne prisen får meg til å føle at håpet er her, forteller Coman, som sammen med Saddam Idris og Alaa representerte prismottakerne.

Hundrevis møtte opp i byen for å gå med fakler og markere sin støtte til representantene Coman (t.v.), Alaa og de flere tusener av frivillige i ERR som ble hedret med Raftoprisen søndag.
Foto: ANNA ROSÉ WALDERHAUG

– Dette er en anerkjennelse av ERR sine frivillige, som arbeider 25/7 uten å hvile. Og for oss er anerkjennelse beskyttelse, sier Coman, og forklarer om hvor farlig situasjonen i Sudan er for de mange tusen involverte i nettverket som jobber for å trygge andre sudanere:

– Vi har mistet mer enn 150 av våre frivillige. Hovedgrunnen til dette er at ingen av de krigende partene i Sudan ser på oss som at vi er der for å beskytte folk, sier han, og forteller om en frivillig kollega:

– Vi ble ringt fra telefonen hams av en som sa: «Jeg drepte fyren». De bryr seg egentlig ikke om oss sivile, sier han om de krigende partene, den sudanske hæren Sudanese Armed Forces (SAF) og den paramilitære gruppen Rapid Support Force (RSF).

30 millioner trenger humanitær hjelp

Den pågående borgerkrigen i Sudan går tilbake til april 2023 og en maktkamp som utviklet seg mellom to generaler: Hærsjefen Abdel Fattah al-Burhan i SAF mot general og RSF-leder Mohamed Hamdan Dagalo, noe som ifølge Store Norske Leksikon har ført til at borgerkrigen ofte omtales som «generalenes krig».

I denne krigen lider Sudans sivile befolkning, og Raftostiftelsen opplyser at 150.000 mennesker i Sudan har mistet livet siden krigsutbruddet for to og et halvt år siden, mens 30 millioner mennesker i landet, over halve befolkningen, trenger humanitær hjelp.

Fredsrop for det sudanske folket avsluttet appellen fra studentlederne hos Raftostiftelsen. Banneret bak dem oppfordret til ikke å se bort for nøden i landet.
Foto: ANNA ROSÉ WALDERHAUG

Da Rafto-utdelingen ble markert med et fakkeltog fra Ole Bulls plass til Den Nationale Scene og tilbake, ble fakkeltoget avsluttet med en appell fra leder Cathinka Guldberg-Nessler og nestleder Sarah Aasen i Raftostiftelsens studentgruppe. I appellen ble de fremmøtte ble minnet om virkeligheten bak tallene:

– Hvert tall er et fjes, hver statistikk et liv, sa studentlederne i talen, hvor de også sa at den humanitære krisen i Sudan ikke får nok oppmerksomhet i det internasjonale samfunnet.

– Konflikten er ikke glemt. Den er ignorert, uttalte talerne.

Utviklingsministeren: – Nå trenger de støtten som mest

Bistands- og utviklingsminister Åsmund Aukrust (Ap) holdt tale under prisutdelingen før fakkeltoget, og sier til BA at Norge har støttet Sudan gjennom flere tiår, men at behovet i dag er stort:

– Dette er de menneskerettighetsforkjemperne i verden som har det tøffest akkurat nå. Nå trenger de støtten som mest, og én av tingene vi kan gjøre er å støtte organisasjoner som dette, sier Aukrust.

– Selv når det ser som mørkest ut, hjelper de hverandre, sier bistands- og utviklingsminister Åsmund Aukrust (Ap), som ble beveget av nettopp dette.
Foto: ANNA ROSÉ WALDERHAUG

– Det var utrolig sterkt å se bildene fra Sudan, men også å få møte de som jobber på frontlinjene og høre at selv når det ser som mørkest ut, gjør de det de kan for å hjelpe hverandre.

Rafto-lederen: – En spesiell organisasjon

Å hjelpe hverandre var også noe daglig leder Jostein Hole Kobbeltvedt trakk frem da han forklarte hvordan stiftelsen har vurdert at prisen skal gå til det sudanske frivillighetsnettverket.

Jostein Hole Kobbeltvedt, daglig leder i Raftostiftelsen, forteller at ERR er en organisasjon som skiller seg ut i en verden der det ofte er internasjonale organisasjoner som bistår. Dette er fordi ERR er et nettverk der det sudanske folket hjelper hverandre.
Foto: ANNA ROSÉ WALDERHAUG

– Veldig ofte i humanitære kriser er vi vant til å se at internasjonale organisasjoner kommer inn for å hjelpe. ERR representerer noe helt annet, nemlig en organisasjon der folket hjelper seg selv, sier han, og sier det er en spesiell organisasjon av frivillige, som sammen ble enige over hvem som skulle til Bergen for å ta imot prisen. Kobbeltvedt er full av lovord om arbeidet prismottakerne gjør.

– De viser det gode som kan bo i oss mennesker i møte med den verste konflikten, og det var utrolig fint å se 500 mennesker som møter opp og viser solidaritet, sier Kobbeltvedt, som forteller at salen var fullsatt da prisen ble overrakt ERR.

– Når man ikke møter, resignerer man

To av de som møtte opp i fakkeltoget var Oskar Dunlop og Sonja Sonja Skogly.

– Denne konflikten har fått altfor lite oppmerksomhet med tanke på hva som skjer der, mener Dunlop.

Oskar Dunlop og Sonja Skogly mener det er viktig å markere solidaritet. – Det sekundet man slutter, har man resignert, mener Oskar.
Foto: ANNA ROSÉ WALDERHAUG

– Og så kan man jo føle seg ubetydelig når man møter i Bergen for å tenne fakler. Men jeg tenker at det sekundet en slutter å møte, så har man resignert, sier han om hvorfor det er viktig å vise støtte.

Skogly var langt på vei enig:

– Det er veldig fint at vi markerer og stiller opp, uavhengig av hvor stor betydning det får, sier hun.

Daglig leder Jostein Hole Kobbeltvedt (fremste rekke, nr. to fra høyre) fortalte om full sal under prisutdelingen. Det store oppmøtet fortsatte ut i fakkeltog gjennom bykjernen.
Foto: ANNA ROSÉ WALDERHAUG

– Vi setter pris på all støtten

Saddam Idris, som sammen med Coman og Alaa var de tre ERR-representantene som mottok årets pris, forteller til BA at det var viktig for dem, og at han i sudanske medier ser at mange er stolte over prisen.

– Det føles fantastisk. Vi setter pris på all denne støtten, og det gir oss ånden til ikke å stoppe det vi gjør, sier Idris, som mener denne anerkjennelsen kan være et vendepunkt for det humanitære arbeidet i Sudan.

Saddam Idris, en av tre representanter for Emergency Response Rooms i Sudan, som i år mottok Raftoprisen for sitt humanitære arbeid. – Det føles helt praktfullt, sier han om at tusenvis av frivilliges arbeid anerkjennes.
Foto: ANNA ROSÉ WALDERHAUG

– Jeg tror dette er begynnelsen på at situasjonen anerkjennes av hele verden, mener han, og legger til at mens borgerkrigen er ille, ser de i sitt hjelpearbeid at det er gode krefter i befolkningen.

– Det gode er hvordan folk i Sudan kan jobbe sammen. Denne prisen er en anerkjennelse av at dette er den riktige måten.