Didrik Nøkleby Svendsen, Sport | Følelsesladet Didrik tok til tårene: – Det er veldig tungt nå

Etter tre måneder i skotske Fife Flyers i den britiske hockeyligaen EIHL, bestemte sarpingen seg for å bryte kontrakten med skottene og flytte hjem til Sarpsborg.

Noen dager senere falt avgjørelsen om å legge opp som ishockeyspiller.

Da Sarpsborg Arbeiderblad møtte 30-åringen på torget, tok følelsene overhånd hos Nøkleby Svendsen da han begynte å fortelle om det tøffe valget.

– Det er veldig tungt. Hockey har vært alt for meg helt siden jeg var liten, sier han først før han fortsetter etter en kort pause:

– Jeg har presset kroppen ganske hardt i mange år, og har rett og slett ikke så mye mer å gi. Jeg klarer å ha vondt i kroppen, men ikke så ille som jeg hadde det på slutten i Skottland. Det var tungt, ikke bare fysisk, men mentalt også, forteller han.

Nøkleby Svendsen er kjent for å ha en tøff spillestil på isen.

– Hvis man skal ha den spillestilen som jeg har så må man ha en relativt frisk kropp. For jeg setter kroppen min ut for ganske mye skade ved å takle, ta imot taklinger, dekke skudd og være inne i dritten ved hver avblåsning. Det orker jeg ikke lenger, innrømmer han.

Tar nytt karrierevalg

Han gjorde to forsøk ved å kontakte Sparta og Vålerenga før han tok avgjørelsen om å legge opp.

– Alle som kjenner meg vet at det bare er to klubber jeg vil spille for i Norge. Begge sa nei, og det er egentlig litt forståelig, sier han.

Nå venter nye utfordringer i det som sannsynligvis blir bilbransjen i Oslo.

– Jeg skal prøve meg innenfor bilbransjen, mer spesifikk hos en bilforhandler i Oslo. Det blir en helt ny epoke for meg, og jeg gleder meg. Jeg skal prøve å ta med meg litt av arbeidsmoralen jeg hadde på isen inn i yrkeslivet, sier han.

Didrik Nøkleby Svendsen ser fram til å satse alt på yrkeslivet nå som hockeyskøytene er lagt på hylla.
Foto: Mats Duan-Hansen

Kulturkrasj fra første stund

Didrik Nøkleby Svendsen signerte for skotske Fife Flyers i sommer. Han gjorde seg tidlig bemerket med sitt fysiske spill i de første kampene, og scoret i tillegg et flott mål i en av treningskampene før sesongenstart.

Men oppholdet ble etter hvert ikke slik sarpingen hadde håpet.

– Da jeg kom til garderoben for første gang og hang opp tøyet mitt, så skjønte jeg med en gang at dette kom til å bli en krevende sesong, sier han og fortsetter:

– Det var egentlig litt kulturkrasj fra første stund. Ishallen var gammel fra 1930-tallet som de ikke hadde tatt så godt vare på. De hadde ikke noe styrkerom, kun én spinningsykkel. Dusjene var dårlig, og den ene delen av vantet rundt isflaten falt sammen under en treningsøkt. Så fasilitetene var svært dårlig, forteller han.

Reisene var også et stort problem.

– Vi kjørte buss til alle bortekampene, ofte hjemturer på natten. Bussen var i dårlig stand, og landeveien var svingete og humpete. Det var umulig å sove. I tillegg bodde jeg i en slitt liten by, hvor de kun hadde én kafé, forteller Svendsen.

Det gikk naturligvis utover det sportslige.

– Jeg dro til Skottland for å spille hockey og å vinne matcher. Jeg gjorde ikke det heller. I starten var jeg litt nyforelsket da alt var nytt, spennende og moro, men etter hvert så gikk alle disse forskjellene og problemene utenfor isen utover prestasjonene mine på isen. Når jeg ikke presterte på isen, så fikk jeg heller ikke spille, forteller han.

Han fikk åtte obligatoriske kamper pluss treningskampene.

– Det var kamper jeg spilte fire minutter, to minutter eller satt på benken. Og det gidder jeg ikke å gjøre for et bunnlag i Skottland når jeg er 30 år, sier han, og legger til:

– Så var det litt komisk at jeg ga klubben beskjed om at jeg reiser hjem dagen etter at vi klarte uavgjort mot topplaget fra Sheffield i England der jeg spilte 20 minutter og leverte en av mine beste kamper der borte. Avgjørelsen hadde egentlig bygd seg opp over tid, så det kom ikke over natten etter den kampen, forteller han.

Didrik Nøkleby Svendsen jubler etter en scoring mot Lillehammer i 2018. Her gratuleres han av daværende Sparta-spiller Peter Quenneville.
Foto: Thomas Andersen

Angrer ikke

Før avreise til Skottland i august var det en heltent Didrik Nøkleby Svendsen som møtte lokalavisen på Tunevannet.

Noen måneder etter, er han fortsatt glad for at han tok sjansen.

– Jeg angrer ikke på at jeg dro over. Jeg hadde antakelig angret om jeg ikke hadde tatt sjansen og prøvd. Hadde det vært et lag i en annen by, for eksempel Glasgow, så hadde det kanskje gått bedre. Jeg er veldig glad i å gå på kafé, gå ut i byen og finne på ting, høre podkaster og drikke kaffe. Jeg er god til å kjede meg når vi har mye fritid, men et så lite tettsted som dette var passet ikke meg, innrømmer han.

Han hadde likevel mange fine opplevelser.

– Det er mange flotte mennesker som jobber i Fife Flyers. Trenere, spillere, materialforvaltere, og flere rundt i klubben er helt fantastiske. I tillegg er Skottland et utrolig flott land, det ligner litt på Norge med sin flotte natur, sier han.

Nå som hockeykarrieren er over, ser han tilbake på mange gode minner.

– NM-gullet med Spartas U17-lag var stort. Junior-VM i Malmö med Norge hvor vi spilte mot de beste i verden, og selvfølgelig min første seniorkamp for Sparta husker jeg godt. I tillegg var det stort å spille NM-finaler for Vålerenga, og å avslutte alle bortekampene med langtur til mitt elskede Manchester. Jeg er stor Manchester United-fan, forteller han.