Rødt mener EU har blitt «mer aggressive» overfor Norge. De har posisjonert seg for kamp mot EU og EØS på Stortinget. 

HØY PARTNERVERDI: Norge har «høy partnerverdi» for EU, på grunn av våre naturressurser og vår strategiske geografiske posisjon. – Dette er som diamanter i dagens verden, sier Martinussen. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Norge har stemt nei til EU i to folkeavstemninger, og meningsmålinger viser at EU-motstanden i befolkningen holder seg på et stabilt høyt nivå.

Blant de folkevalgte på Stortinget har det derimot vært ja-flertall i flere årtier. 

Nei-partiet Rødt har prioritert kamp mot EU, EØS og overvåkningsorganet ESA i stolleken etter stortingsvalget:

Rødt skal sitte i stortingets parlamentarikerdelegasjon til EFTA og EØS. Dermed får partiet for første gang sitte i EØS-parlamentarikerkomiteen, som følger opp utviklingen i EØS. I tillegg skal stortingsrepresentantene Bjørnar Moxnes og Geir-Asbjørn Jørgensen sitte i Stortingets Europautvalg.

– Vårt viktigste krav i fordelingen av plasser etter valget, har vært å få en hånd på rattene i EU og EØS-spørsmål, sier Rødt-leder Marie Sneve Martinussen til Dagbladet. 

– Overnasjonale pålegg fra EU, EØS og ESA-domstolen er den største trusselen mot det norske folkestyret, sier hun. 

– Byråkratisk monster

Det produseres rettsakter i et forrykende tempo i EU. Mange av disse forordningene og direktivene blir del av norsk lov. Etter første møte i EØS-komiteen i år, var etterslepet på 559 saker. 

– Det er sinnsykt mye! EU er et stort byråkratisk monster, de spyr ut rettsakter og direktiver. En del av det er ikke viktig, men det skjer også veldig viktige ting som påvirker vanlige folks liv, sier Martinussen. 

Hun trekker blant annet fram at regjeringens strømstøtteordning, Norgespris, har blitt klaget inn til ESA, som anfører at strømstøtte til alle er i strid med EUs tredje energimarkedspakke. 

– Det er egentlig ubegripelig at Norge trenger en strømstøtte, når vi er selvforsynt med rimelig fornybar vannkraft. Men så lenge vi importerer høye strømpriser, har det blitt nødvendig. Det må være Stortinget og norske folkevalgte som skal bestemme om og hvilken strømstøtte vi gir til folk – ikke EU, sier Martinussen. 

ESA har sendt et brev med over 30 punkter til energidepartementet, som regjeringen må svare ut. 

Hun trekker også fram avløpsdirektivet, som stiller strengere krav til rensing og avløpsanlegg. Dersom direktivet innføres, er det beregnet å koste norske kommuner mellom 33 og 80 milliarder kroner – en regning som i henhold til den norske selvkostmodellen skal sendes rett videre til husstandene i form av økte vann- og avløpsgebyrer. 

Dette er et eksempel på et direktiv som kan være logisk for europeiske storbyer som bruker grunnvann som ferskvannskilde, men ikke for Norge, mener Martinussen. 

Men EU-kommisjonen mener at Norge er nødt til å innføre hele direktivet.

– Skal vi bytte renseanlegg i Karasjok fordi de store landene i Europa bruker grunnvann? Vi trenger ikke en byråkratisk overdommer i norsk politikk, sier Martinussen.

– Høy partnerverdi

Tirsdag kom EU-parlamentet med en rapport der det argumenteres for at EU bør «utforske dypere samarbeid» med Norge, som de trekker fram er rikt på ressurser og energi. 

– Det er klart de vil! Vi sitter på naturresurser, en strategisk posisjon og en velutdannet befolkning. Dette er som diamanter i dagens verden. Vi er et «bra catch», som de sier på datingmarkedet. Vi har høy partnerverdi, sier Martinussen.

Hun mener EU har blitt mer aggressive overfor Norge.

– Norske politikere må slutte å være så vanvittig naive i møte med EU. EØS-avtalen har blitt ei tvangstrøye som sørger for at EU-regler har forrang over norsk lov.

Forrige stortingsperiode fikk Rødt gjennomslag for at Stortinget skal involveres tidligere i forhandlinger om EU-direktiver. 

– Det er et viktig gjennomslag. Fram til nå har man brukt stortinget som ei stempelpute. Nå har vi større mulighet til å sikre nasjonal kontroll over viktige samfunnsområder, sier Martinussen.