Mens Åsne Seierstad (55) satt på loftet og skrev boken hun i dag vinner Bokhandlerprisen for, ble huset gjort om til det hun kaller «en glad ungdomsklubb for tenåringer» – der vinduer ble knust, benkeplata delt i to, spisebordet segnet sammen og kjøkkenstolene ble til pinneved.
Oppdatert tirsdag 11. november kl. 13:19
- Åsne Seierstad vinner Bokhandlerprisen for «Ufred», 23 år etter «Bokhandleren i Kabul», og boka ligger an til å bli blant årets mest solgte.
- Boka tar leseren inn i dagens Russland, skrevet under trange rammer for ytringsfrihet.
- Mens hun skrev, ble hjemmet en «glad ungdomsklubb» der vinduer knuste og møbler kollapset.
Vis mer
Det er gått 23 år siden hun vant Bokhandlerprisen sist. Nå vinner Åsne Seierstad den igjen for boken «Ufred» – som også ligger an til å bli en av årets mest solgte bøker i Norge.
– Det er en stor ære og en enorm glede, sier Seierstad til VG og forklarer:
– Bokhandlerne er førstelinja i møtet mellom bøkene og leserne. At det nettopp er dem, som hver dag jobber med å få bøker ut til folket, som har stemt fram «Ufred» gjør meg rett og slett veldig rørt.
Hun sier det nesten føles som et halvt liv siden hun vant prisen sist – for «Bokhandleren i Kabul».
– For å være ærlig, var det så mye virak rundt meg, at jeg knapt fikk det med meg. Denne gangen betyr prisen mer. Er jeg blitt mer opptatt av anerkjennelse, spør hun og prøver seg på et svar på sitt eget spørsmål:
– Jeg vet ikke. Det jeg vet er at jeg siden den gangen har jobbet med det samme, på samme vis: Å forsøke å forstå hva som skjer i verden ved å reise ut, møte folk, se på hvordan ulike samfunn virker. Ofte har jeg gått inn i de store konfliktene i vår tid: Afghanistan, Irak, Syria, Russlands kriger. Denne prisen forteller meg: Fortsett som du stevner.
– Ble til pinneved
Men hun forteller at hun må være i en boble for å klare å skrive bra – og avslører at mens hun gikk inn i skrivebobla ble resten av huset til en «glad ungdomsklubb for tenåringer».
Ting bokstavelig talt raste sammen rundt Seierstad under skrivingen av denne boken:
– Livet hjemme ble ganske absurd på slutten. Der satt jeg på loftet og skrev «Ufred» mens huset nærmest raste sammen rundt meg. I alle fall interiøret. I prosessen ble tre vinduer knust. Benkeplata på kjøkkenet sprakk i to, og holdes fremdeles oppe av en barkrakk med tykke bøker på. Spisebordet, som jeg i sin tid arvet av Lars Lillo-Stenberg, segnet sammen, og ligger nå i en haug på gulvet, sier hun og fortsetter å ramse opp:
– Kjøkkenstolene er en etter en blitt til pinneved. Regninger blir purret og går til inkasso. En ting er sikkert, jeg kan ikke multitaske. En ting av gangen, når jeg skriver bok, skriver jeg bok. Dermed ble huset en glad ungdomsklubb for tenåringer, sier Seierstad som har en datter og sønn på henholdsvis 15 og 17 år.
Nå er det på tide å ordne opp – og da kommer det godt med at opplaget på boken akkurat er oppe i 100.000 eksemplarer.
– Nå blir det nytt spisebord, stoler og benkeplate. Vinduene må skiftes før vinteren. Dessuten må jeg betale regningene som har hopet seg opp.
Hun forteller at hun har et strålende samarbeid med barnas far som hun ikke lenger er sammen med.
– Vi gir rom til hverandre når vi ser at den andre trenger det. Som når man drar til Sibir, vet man ikke alltid når man kommer hjem … men nå er jeg tilbake og hjelper med fransklekser og ser fotballkamper igjen.
I «Ufred» tar hun leseren med gjennom dagens Russland – fra landsbygda i Sibir hvor Putin rekrutterer soldater, til storbyene der folk prøver å leve normale liv. Hun møter både regimetro, likegyldige og motstandere.
– I en tid preget av krig og uro, trenger vi bøker som gir innsikt og hjelper oss å forstå verden, sier Anne Schiøtz, direktør i Bokhandlerforeningen, om årets vinnerbok.
Selv sier Åsne Seierstad at det var en vanskelig prosess å jobbe i et land med så trange og klamme rammer for ytringsfrihet.
– Kom jeg inn i landet? Fikk jeg bli? Kom jeg ut igjen? Satte jeg folk i fare ved å møte dem? Kunne jeg stole på det de sa? Ville de tørre å være ærlige? Slik tenkte jeg på hver eneste reise.
– På en russisk grensestasjon føler man seg alltid skyldig. De finner alltids noe de kan ta deg for om de vil. Jeg la opp et løp der jeg startet med de lojale, gikk over til de innlært likegyldige før jeg avsluttet med dem som risikerte livet i kampen mot myndighetene, forteller hun.
Hun sier at hun innimellom kjente på en følelse av å gå inn «bak fiendens linjer» – og at hun grunnet ofte over om det var riktig å bare undersøke russernes liv når rakettene rammet uskyldige mennesker i Ukraina i en folkerettsstridig krig.
– Men journalistikk er det muliges kunst, og man må ta harde, klare valg. Det ville vært umulig å besøke begge land i samme periode, dessuten var situasjonen på bakken i Ukraina godt og bredt dekket, mens Russland er blitt nesten utilgjengelig land, sier Seierstad.
– Og det da å hedres med denne prisen i dag, etter alt dette, hvordan føles det?
– Enormt! Skriveprosessen er jo ensom, og for meg ganske hard. Det å plutselig bli feiret slik, er en absurd følelse.
Boken «Ufred» har allerede fått terningkast 6 av VG, Dagbladet, Stavanger Aftenblad og Nettavisen. VGs anmelder kalte den «årets viktigste bok».
Se hele listen over de nominerte forfatterne Seierstad konkurrerte om årets bokhandlerpris med her!