I en kommentar 10. november skriver BTs politiske redaktør Eirin Eikefjord at «BA trykker forhåndsdømming, oppspinn og fri fantasi». Det er en grov anklage som hun ikke har dekning for. Hamse Ali er ikke forhåndsdømt i BA.
Artikkelen som hun adresserer, er skrevet av BAs gjesteskribent Erling Gjelsvik. Gjelsvik er, som Eikefjord skriver, kjent for sine spissformuleringer og overdrivelser. Det kan av og til provosere, og det kan kreve noe av leserne.
Gjelsviks spalte handler om saken der Hamse Ali var tiltalt for falsk forklaring, men senere ble frikjent. Gjelsvik skrev teksten før saken var avsluttet, men etter at aktoratet selv hadde snudd fordi de mente det fantes rimelig tvil. Snuoperasjonen kom etter at nevropsykolog Knut Dalen som sakkyndig argumenterte for at Alis påstander om rasistisk vold kunne skyldes falske minner.
Eikefjord kommenterte selv omdreiningen i artikkelen «Rasismesaken virket opplagt – helt til nevropsykolog Knut Dalen møtte i retten». Der konkluderer hun med at det var klokt og ryddig av politiadvokaten å be om frifinnelse.
Gjelsvik tar en annen tilnærming.
Han presenterer også, som Eikefjord skriver, og som han selv understreker, en «alternativ fortelling». Nemlig at aktoratets opprinnelige påstand var riktig. Og så spekulerer han i hvordan aktoratet, retten og samfunnet ville reagert dersom situasjonen var annerledes: «Hva om en hvit ungdom hadde hevdet seg grisebanket av seks svarte menn, og slik bidratt til en hatsk stemning mot fargete – med påfølgende høyreradikalt demonstrasjonstog, der han selv gikk i spissen?»
Gjennom en karikatur utfordrer han leseren til å tenke gjennom sine egne holdninger. Det kan være ubehagelig. Men det er ikke en forhåndsdømming.
Eikefjord er selv ikke fremmed for spissformuleringer og overdrivelser. Når skribenter har evne til å karikere og sette på spissen, så er ikke det et grep bare for å underholde, men også for å utfordre leserens perspektiv. Det er derfor pressefolk holder karikaturtegneren høyt, og det er derfor Eirin Eikefjord har mottatt en velfortjent pris for sin språkbruk.
Av og til kan spissformuleringer og overdrivelser gå langt av sted.
Eikefjord skrev en beklagelse etter at hun brukte formuleringen «Nå kan tekkelige damer med pels på kåpen og skinnstøvletter sprade rundt på blanke brostein, tenne lys i en nyåpnet kirke og skryte av hvor finslig og fasjonabelt dette strøket egentlig er» etter at russcenen i Vågsbunnen forsvant.
BT-kommentator Marie Misund Bringslid gikk kanossagang da Hamse Ali-saken tok en ny vending. I en tidligere kommentar hadde Bringslid gått hardt ut mot folk som sådde tvil om voldshendelsen var reell, og hun skrev at å antyde at angrepet var diktet opp var «direkte farlig, og kan føre til mer rasisme. Eller at andre kvier seg for å anmelde».
En annen kommentar i Bergens Tidende hadde overskriften «Mens Møhlenpris gikk i tog, lå rasistene hjemme på lading til neste offer». (Irene Kinunda Afryie, 12. oktober 2024).
BA har stor takhøyde når det kommer til meningsinnhold, fordi vi mener den offentlige samtalen trenger stemmer som utfordrer makten og det etablerte. Erling Gjelsvik er spaltist i BA.
Foto: Skjalg Ekeland (arkiv)
Gjelsvik avlegger Eikefjord en kort visitt i sin tekst. I hennes kommentar om den sakkyndiges beskrivelse av falske minner, skrev hun at «Da rasismesaken fikk hele byen til å fyre fakler i protest», som også er en overdrivelse og en karikering av det som skjedde i fjor høst. Hun gikk også inn i hodet på demonstrantene: «Byen var i sjokk og harnisk. Gikk det seks voldelige rasister fritt rundt i parkene våre? Og så gidder de ikke etterforske?». Det er ikke en presis beskrivelse av hva hele byen tenkte, men en karikatur som setter saken på spissen, og som leseren skal ha mye vrangvilje for å misforstå.
Mest interessant i denne sammenhengen er det at Eikefjord skrev at det var en «klok og ryddig avgjørelse» av politiadvokaten å be om frifinnelse.
Med de ordene går hun lenger i å konkludere med at Ali burde frifinnes enn Gjelsvik går i å si at han burde bli dømt.
Hennes lesning av Gjelsvik bærer preg av vrangvilje.
Hun skriver:
«Gjelsvik gjemmer seg riktignok bak et yrkesliv basert på løgn og dikt, og kaller det en «alternativ fortelling».
Like fullt: Han beskylder i realiteten Ali for grovt bedrageri og bevisst svindel – midt i en løpende straffesak, der politiet ikke fant grunnlag for en mer alvorlig tiltale enn falsk forklaring».»
Gjelsvik «gjemmer seg» ikke bak å kalle det en alternativ fortelling. Han gjør det tydelig at han presenterer en alternativ forklaring på hva som har skjedd, en annen enn falske minner, og lar det være opp til leseren å gjøre sin egen vurdering.
Jeg skal gi Eikefjord rett i at Gjelsvik har bidratt med spissformulerte spekulasjoner, men ikke et eneste sted i artikkelen legger hun frem bevis på at BA har publisert forhåndsdømming. Det er hennes egen tolkning.
Dette svaret er også sendt til Bergens Tidende.