Verken britene eller colombianerne ønsker å bli medskyldige i Trump-administrasjonens angrep på «narkobåter». Nå skal de ha tatt grep. 

HAR FROSSET SAMARBEID: Både britisk og colombiansk etterretning skal ha stanset samarbeidet med USA hva gjelder narkotikasmugling i frykt for å gjøre seg medskyldige i angrepene. Her fra en video president Donald Trump selv delte fra det som skal være et angrep på en narkotikasmuglende båt i Karibia 15 september. Foto: Truth Social/ AFP

Kort fortalt

  • Trump-administrasjonen har gjennomført målrettede angrep mot «narkobåter» i Karibia og Stillehavet siden september.
  • Storbritannia har stoppet deling av etterretningsinformasjon med USA på grunn av frykt for medskyldighet.
  • Colombias president Petro har også besluttet å fryse etterretningssamarbeidet med USA.
  • FNs menneskerettssjef Volker Türk har uttrykt bekymring for at angrepene kan være utenomrettslige henrettelser.

Sammendraget er laget av ChatGPT og godkjent av Dagbladet.

Vis mer
Vis mindre

76 drepte på 19 angrep.  

Det er det foreløpige resultatet etter at Trump-administrasjonen begynte med målrettede angrep mot angivelige «narkobåter» i internasjonalt farvann Karibia og Stillehavet i begynnelsen av september.  

Nå har angrepene i Trumps kamp mot «narkoterrorisme» fått konsekvenser for USA, melder CNN. 

– Frykter medskyldighet

I mange år har Storbritannia delt etterretningsinformasjon med USA fra sine mange territorier i Karibia. Slik etterretning inkluderer nettopp lokalisering av båter man mistenker at smugler narkotika.  

Gjennom sine kilder har britiske etterretning blant annet sørget for å varsle den militære og flerfaglige gruppa Joint Interagency Task Force South, som holder til i Key West, Florida, melder CNN. 

Gruppa har som hovedoppgave å finne, overvåke og legge til rette for  avskjæring av slik trafikk, for nettopp å redusere narkotikastrømmen og bekjempe transnasjonale kriminelle organisasjoner. 

Gruppa koordinerer  amerikanske og internasjonale partnerorganisasjoners innsats, inkludert andre militære etater, etterretningbyråer og internasjonale partnere, heter det på deres egne hjemmeside.

Mistenkte båter er blitt boardet, mannskapet anholdt og narkotikaen – hvis informasjonen stemmer – er blitt beslaglagt. Men smuglerne har hatt rettssikkerhetsgarantier ved denne ordningen, påpeker kildene. 

Tirsdag beordret president Donald Trump nok et angrep på det han mistenker er båter med «narkoterrorister» utenfor Venezuela. Video: Truth Social / @realDonaldTrump / AP. Reporter: Simone H. Sønstrød/Dagbladet TV

Vil ikke samarbeide

Etter at Trump nå har tatt i bruk helt andre metoder, vil ikke Storbritannia lenger dele denne etterretningsinformasjonen med amerikanske myndigheter, hevder kilder med kjennskap til saken til CNN. 

Ifølge kildene er det fordi Storbritannia mener angrepene i Karibia og Stillehavet bryter med internasjonal rett. De frykter at informasjon gitt av britisk etterretning kan bli brukt til å velge ut mål, og vil ikke risikere å gjøre seg medskyldige i Trump-administrasjonens angrep. 

Ifølge CNN begynte Storbritannias etterretningfrys allerede for over en måned siden.

Natt til onsdag melder Colombias president Gustavo Petro at også de kommer til å stoppe å dele etterretning med USA.

– Kampen mot narkotika må underordnes karibiernes menneskerettigheter, skriver Petro på X.

Colombia har vært en av USAs nærmeste allierte i Sør-Amerika i kampen mot narkotikasmugling. Petro varsler at deling av etterretningsopplysninger med USA ikke blir gjenopptatt før USA stanser angrep mot båter i Karibia.

Verken Det hvite hus eller den britiske eller den ambassaden i Washington har kommentert saken.

Henrettelser

President Donald Trump har sagt at angrepene er nødvendige for å stanse narkotikainnførselen til USA. De har likevel gitt få konkrete opplysninger om båtene som angripes. Påstandene om at båtene frakter narkotika, er heller ikke dokumentert. 

Ifølge CNN avslørte nylig en lukket orientering i kongressen at USA ikke nødvendigvis kjenner identititen til dem som angripes, og unngår arrestasjoner fordi bevisene ikke ville holde i retten.

Det er også uklart hva slags juridisk grunnlag USA har for å angripe båter i internasjonalt farvann.

Også FNs menneskerettssjef Volker Türk har flere ganger bedt USA om å stanse angrepene. Han mener det er sterke indikasjoner på at angrepene er utenomrettslige henrettelser og oppfordrer myndighetene i Washington til å undersøke lovligheten av angrepene. 

VISER ANGREPENE: USAs forsvarsminister Pete Hegseth publiserer gjerne en video på X som viser amerikanske angrep mor fartøyene. Her fra et angrep som skal ha skjedd 27. oktober. Skjermdump: Secretary of War Pete Hegseth / X

– Jeg har oppfordret til at den amerikanske administrasjonen gjennomfører undersøkelser først og fremst, fordi de må stille seg selv spørsmålet: Er dette brudd på den humanitære folkeretten? Er det utenomrettslige henrettelser? Jeg mener, det er sterke indikasjoner på at det er det, men de må undersøke dette, sier Turk til AFP.

I midten av oktober ble så mange som 14 drept i et koordinert angrep på fire båter utenfor kysten av Colombia. Ifølge forsvarsminister Pete Hegseth var det da amerikansk etterretning som identifiserte båtene. 

Kort tid i forveien anklaget Colombias president Gustavo Petro USA for å ha drept en fisker i et angrep mot en angivelig smuglerbåt. Han mente også også at USA har gjort seg skyldig i utenomrettslige henrettelser. Det førte til at Trump-administrasjonen innførte sanksjoner mot Petro og hans familie, samt Colombias innenriksminister.