– Jeg er ikke så nostalgisk av meg. Men nå er jeg 65 år og har jo tenkt en del tilbake på livet mitt, sier Morten Milde.
Sentral figur
Sola varmer godt denne augustdagen. På Brygg og Bakst er bordene godt fylt opp.
Midt inne blant gjestene sitter mannen som i en alder av 65 år klarer mesterstykket å fortsatt se ut som en frontfigur i et rockeband.
For en hel generasjon haldensere ble han mye mer enn bare en vokalist.
Halden-rocken og Rockehuset hadde neppe vært det samme uten Morten Milde.
Men faktum er at han var en svært sentral figur da begge de to fenomenene vokste fram på 70-tallet. To fenomen som ga håp og tro til en generasjon unge haldensere som hadde vokst opp i tunge tider med nedleggelser og arbeidsledighetsboom i industribyen.
– Akkurat det er det lov å være stolt av. Jeg tenker at unge folk hadde behov for noe annet å tenke på, noe å glede seg over. Hvis jeg hjalp til med det, så er det bare fint, sier Milde.
Han tar seg en slurk av kaffen mens folk går forbi på gata rett ved siden av bordet vårt.
Innflytterfamilien
Huden er sommerbrun og bemerkelsesverdig velholdt, med sølvfarget hår og ansiktspryd som gir ham en «silver fox»-aktig utstråling på den kule måten.
Nesten i Glenn Hysén-klassen.
Morten Milde holder seg godt. Fredag står han på scenen som frontfigur igjen.
Foto: Kristian Bjørneby
Det er bare noen dager til han feire 50 år i musikken med konsert på Byparken.
Men først må vi skru klokka tilbake. Lenge før håret og skjegget ble grått.
Finne ut hvorfor 1975 ble et spesielt år i livet hans.
For Mildes historie sammenfaller med et helt spesielt stykke Halden-historie. Der musikk og kultur var viktige byggeklosser.
Storebrødrene Asle og Eirik hadde allerede blitt født i Bergen da ekteparet Håkon og Else Milde flyttet til Halden helt på tampen av 1950-tallet.
Morten ble født her i Halden, da hadde familien allerede slått rot i Atombakken, i miljøet rundt IFE. Masse ulike nasjonaliteter gjorde at selv bergensere kunne passe inn.
– Jeg har tenkt mye på det. Det å være annerledes ble naturlig for oss, og jeg er glad for at jeg fikk den oppveksten.
Pappa Håkon og de andre fedrene gjorde sitt til at ungene skulle ha nok å gjøre. Bygde fotballbane, lagde til og med en egen fotballklubb med Atomen United, der storebror Asle var formann.
Musikken tok over
Men til tross for en aktiv oppvekst med fotball, håndball, friidrett og orientering ble det musikk som skulle ta mer og mer over i Mortens liv.
65-åringen forteller:
– Pappa var glad i å synge, det var alltid masse musikk hjemme. Og det var platene til Asle som virkelig fanget min oppmerksomhet. Led Zeppelin og Rolling Stones, rocken på den tiden formet meg som menneske.
Det er først og fremst låter fra denne epoken i musikkhistorien han skal spille i Byparken etter Torgkonserten fredag kveld.
Men hva skjedde egentlig for 50 år siden?
Morten og noen kompiser startet bandet Smutz, oppkalt etter det svenske ordet for «skitt» eller «lort». I 1975 skulle de ha sin aller første konsert, selvfølgelig i Studentersamfundet midt i byen.
Samme kveld var det konsert med Marcus Hannestads band «Back in the bush». Det Morten og kompisene gjorde kan høres drøyt ut, men han forsikrer om at det gode vennskapet med Hannestad og co. i dag er intakt.
Smutz fikk en gjeng kompiser til å stå på galleriet for å bue ut «Back in the bush». For å bygge opp debutbandets konsert.
– Jeg må nesten le når jeg tenker på det. Men vi var vel ganske frampå, sier Milde med et smil.
Halden-rocken
I 1975 var det ikke mange rockeband i Halden. Henning Kvitnes hadde så smått begynt på sine greier. Pål Asheim, Bjørn Julle Juliusson og Milde tilhørte den samme gjengen.
De splittet seg delvis opp, og ikke mange årene etterpå ble Front Page til. Musikken hadde blitt mer punkete, og det fikk Milde erfare i rockebyen Halden.
En kveld hadde Morten tatt med seg en jente på date. De skulle på Aladdin Kino.
Utenfor kom en rocker bort og skulle jule ham opp. «Jævla punker».
– Vi passet nok ikke helt inn. Men det gikk fint det. Jeg var godt vant. Dessuten, det var ikke få som ble truet med juling i Halden på den tiden. Mange fikk juling også, skratter Milde.
Da Rockehuset på fabrikkområdet ved Kaken ble til, spilte Front Page-gutta en viktig rolle. De fikset strøm til lokalene, og var rett og slett først ut.
I årene som fulgte var det ikke få som fikk sin musikalske bane staket ut innenfor det husets fire vegger.
Et inkluderende miljø, der folk hjalp hverandre fremover. Pionérbandet Front Page ble etter hvert erstattet av Ghostriders. Årene 1978–1983 var banebrytende for både Morten og norsk rock.
– Vi skulle egentlig bare ha det gøy vi. Når jeg ser tilbake, gikk det veldig fort. Og jeg skal love deg at vi hadde det gøy.
Bildet av Morten Milde og bandkompisene Stein Ramberg og Kalle Storm Andersen er for lengst legendarisk. Vokalist Morten holdt i en gigantisk ljå.
Et av Norges beste rockebilder gjennom tidene. Ghostriders, fra venstre: Stein Ramberg, Morten Milde Carl Storm Andersen.
Foto: Raymond Mosken
– Vi følte oss akkurat så tøffe som vi så ut. Nesten litt flaut, skratter han.
Ljåen tok han med seg på scenen også. En gang holdt han på å treffe Kalle. Det ble rett og slett farlig, så gutta måtte pensjonere den ljåen.
Livet tok over
Litt utpå 80-tallet skjedde det han ikke trodde skulle skje.
«Jeg skulle i hvert fall ikke flytte inn på Stenrød med barnevogn og stasjonsvogn», hadde Milde sagt kort tid før.
Gjett hva som skjedde.
Livet tok over. Musikkarrieren fadet sakte, men sikkert ut.
Selv om livet hans tok en ny retning, stoppet ikke Mildes kulturelle engasjement. Han ble for alvor introdusert for teaterscenen, og det er ikke få oppsetninger i Halden og nabobyene han har bidratt til.
Enten som skuespiller eller regissør.
De siste årene har det vært flere konserter, comeback-konsert med Ghostriders for eksempel.
Angeren
Fredag er det altså Byparken som er arena for en feiring av 50 år i musikken. Med seg har han en gjeng rutinerte musikere fra hans nye hjemby Fredrikstad.
Fra scenen på fredag kan han blant annet love en god, gammeldags protestlåt. Morten legger ingenting imellom når han mener om den urolige situasjonen i verden, og hvor lite protester det faktisk er. Sånn rent kulturelt.
– Jeg blir helt skremt. Jeg tror kultur spiller en ekstremt viktig rolle når det er urolige tider. Så selv om jeg ikke er ung og rebelsk lenger, skal jeg gjøre mitt eget lille bidrag, sier han alvorlig.
Det skal også være konserter i Fredrikstad og Sarpsborg helgen etter.
– For meg er Halden først og fremst trygghet, sier Milde.
Foto: Kristian Bjørneby
Men selv om han trives i plankebyen, tro ikke at haldenseren i Morten Milde er borte.
– For meg er Halden først og fremst trygghet. Det har vært en havn for meg i alle år, og selv om det var en vill tid, så følte jeg meg aldri utrygg, sier sølvreven.
Kaffen er fortært, mens sola og forbipasserende beveger seg forbi ved Halden Torg.
Det siste spørsmålet er naturlig:
– Er det noe du angrer på i disse 50 årene?
Svaret kommer etter en kort tenkepause. Ærlig og brutalt.
– Jeg skulle nok ønske at jeg hadde litt mer ambisjoner den gangen.