Oddny Gumaer Bistandsarbeider
Publisert:
14. august 2025 kl. 12:41
Oppdatert:
14. august 2025 kl. 12:41
Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for debattantens egen holdning.
En gang i tiden sto navnet mitt på KrFs fylkestingsliste. Langt nede, riktignok, men likevel et signal om at jeg identifiserte meg med partiets politikk. Jeg sa: Jeg er enig med KrF.
Sist jeg ble spurt, var svaret mitt klart: Nei takk. Eller rettere sagt: Over my dead body.
Oddny Gumaer
Grunnlegger av bistandsorganisasjonen Novi og Partners Relief & Development. Har arbeidet med bistand i 30 år. Bor på Frosta
Partiet som liker å kalle seg «verdipartiet» – partiet som ønsker å skape et varmere samfunn – har fjernet seg både fra verdier og varme. Sakte, men sikkert har KrF beveget seg bort fra inkludering, toleranse, solidaritet og medmenneskelighet, og over til: «La oss forby pride-flagg, heie på Sylvi Listhaug – Norges mest polariserende politiker – og for all del unngå å fordømme Israels handlinger mot palestinske barn, helsearbeidere, journalister og andre sivile».
Når KrF i sitt partiprogram slår fast at «vår politikk skal verne menneskeverdet og bidra til at alle mennesker får oppfylt sine rettigheter og erfarer rettferdighet», blir det et prakteksempel på hykleri. At Dag-Inge Ulstein aldri har kritisert Israels overgrep i Gaza som grove brudd på menneskeverdet og menneskerettighetene, kan ikke kalles annet enn unnfallenhet. Denne tausheten undergraver partiets egne utsagn om å være et kristendemokratisk verdiparti.
Ja, KrF har sagt at «krigen i Gaza ryster oss» og at den «må ta slutt nå». Men slike formuleringer blir floskler når de ikke følges av tydelig politisk handling. De har krevd at gislene må settes fri, men ikke fordømt Israels militarisering av Gaza eller omtalt den humanitære katastrofen som brudd på menneskerettighetene. Samtidig har de krevd at palestinske selvstyremyndigheter fordømmer Hamas’ terror før Norge skal opprettholde støtte – uten å stille tilsvarende krav til Israel. Det er en åpenbar dobbeltstandard.
Når KrF sier at deres politikk skal verne menneskeverdet og sikre rettigheter og rettferdighet, må man spørre: Gjelder dette ikke palestinere?
Ideen om den blandede by Hvorfor stoler vi ikke lenger på bagasjesystemet?
Og nå støtter altså «verdipartiet» Sylvi Listhaug som statsminister. For meg var det dråpen som fikk begeret til å renne over. Hvordan kan Frp’s politikk forenes med KrFs påståtte verdier om inkludering, klimaansvar, asylinstituttet, bistand og internasjonal rettferdighet?
Forskjellene er åpenbare:
Bistand: KrF vil sikre minst 1 prosent av BNI til bistand. Frp vil begrense bistand, særlig stat-til-stat-avtaler, og knytte den til norske interesser.
Klima: KrF baserer seg på FNs bærekraftsmål og globalt samarbeid. Frp avviser i praksis at klimaendringene er menneskeskapte og prioriterer økonomi over klimahandling.
Innvandring: KrF ønsker en verdig og medmenneskelig integreringsprosess. Frp vil stanse asylinnvandring fra ikke-europeiske land, stramme inn familiegjenforening og redusere støtten til integrering.
KrFs støtte til en borgerlig regjering på Listhaug-betingelser, samtidig som de holder taler om solidaritet og menneskerettigheter, fremstår som symbolpolitikk uten substans. Forskjellen mellom ord og handling bryter tilliten min. Jeg har ikke lenger tillit til et parti som sier én ting og gjør noe annet.
Frp, derimot, lever i samsvar med sitt program. Det skal de ha, selv om jeg ikke støtter politikken. KrF viser at de er villige til å kompromisse bort sine egne verdier. Spørsmålet er bare: Har de egentlig noen igjen?
Hva mener du? Send inn din tekst til debatt@adresseavisen.no eller delta i debatten i kommentarfeltet nederst – og husk fullt navn!