Rødt vil kuttene skattene med 17 milliarder kroner til alle som tjener under 800.000 kroner – og refser Stoltenberg.
Oppdatert onsdag 12. november kl. 11:38
- Rødt vil kutte skattene med 17 milliarder kroner for folk som tjener under 800.000 kroner.
- Samtidig øker de skatter og avgifter med 35 milliarder kroner for de rikeste.
- Partiet ønsker å bruke betydelige summer på velferd og tannhelse, og kutte i lederlønninger og konsulenttjenester.
- Rødt krever også økt støtte til Palestina, og er kritiske til Arbeiderpartiets nylige beslutninger om Oljefondet.
Vis mer
Kun noen dager før budsjettforhandlingene starter, legger Rødt frem sitt alternative budsjett.
Dette er altså sånn budsjettet hadde sett ut dersom de fikk bestemme alt selv.
Partiet vil blant annet:
- Bruke 15 milliarder kroner mer enn regjeringen på å styrke velferden i kommunene
- Kutte i lederlønninger, PR-utgifter og bruk av konsulenttjenester
- Bruke 3,7 milliarder kroner i tannhelsereform.
De har også tidligere varslet at de vil øke minstepensjonen og fribeløpet for uføre som kan jobbe til 1 G, noe som tilsvarer litt over 124.000 kroner.
Øker skattene med 35 milliarder
I budsjettet vil Rødt kutte 17 milliarder kroner i skatt for alle som tjener under 800.000 kroner.
De øker samtidig skattene for landets rikeste – spesielt for personer med en inntekt på over 2 millioner kroner.
Til sammen går partiet inn for en skatte- og avgiftssøkning på 35 milliarder kroner.
I valgkampen lovte Arbeiderpartiet å fryse skattenivået for privatpersoner og næringslivet.
– Kravene deres blir jo ganske dyre når dere skal i forhandlinger med en regjering som har lovt å fryse skattenivået. Hvilke krav vil dere nedprioritere?
– Vi legger frem et helhetlig budsjett, som er slik vi ville gjort det hvis vi hadde flertall på Stortinget. Så skjønner vi at vi fikk 5,3 prosent av stemmene, sier partileder Marie Sneve Martinussen.
Hun sier de viktigste punktene for Rødt inn i forhandlingene er å redusere forskjeller, styrke velferden, innføre en rettferdig miljøpolitikk og sørge for at Norge skal gjøre mer for Palestina.
– Når man går inn i forhandlinger med andre partier, så må man være åpen for at dette kan løses på ulike måter.
– Du vil ikke peke på noe konkret dere vil nedprioritere?
– Nei. Vi skal møte fire partier. Vi har våre forslag, og så må vi være forberedt på at de andre partiene har andre forslag. Vi har råd i Norge til en velferd som fungerer.
– Men det er vanskelig når regjeringen har lagt seg på en linje der skattenivået står uendret.
– Da Ap ga sitt skatteløfte, så var de fullstendig klar over at de skulle samarbeide til venstre. De har likevel valgt å gi det løftet. Da har de to valg nå: enten å bryte det løftet eller å finne andre penger.
– Fortsatt ganske forbanna
I deres alternative budsjett vil Rødt også øremerke en halv milliard til gjenoppbygging av Gaza.
Å gjøre mer for Palestina har vært en fanesak for Rødt gjennom valgkampen, og er også et krav partiet tar med seg inn i forhandlingene.
Forrige uke samlet finansminister Jens Stoltenberg (Ap) flertall over streken på Stortinget for å sette etikkrådet på vent, og for at det skal utarbeides et nytt etisk regelverk for Oljefondet.
– Vi er fortsatt ganske forbanna på det Stoltenberg valgte å gjøre forrige uke, sier hun.
– Hva forteller dette om samarbeidsklimaet når dere nå skal inn i forhandlinger med regjeringen?
– Siden valget har Ap gjort flere ting som er problematisk. Både Oljefondet, men også at de legger frem et statsbudsjett full av usosiale kutt. Hvis de gjør det som et spill for at vi skal forhandle det inn igjen, så er vi tydelige på at det kan ikke regjeringen fortsette med. Vi mener at Arbeiderpartiet må skjerpe seg, sier Martinussen.
Arbeiderpartiet fikk også flertall for å gjøre det mye vanskeligere å trekke seg ut før et nytt regelverk er på plass.
Dette skjer etter at Oljefondets investeringer i Israel har kommet under sterkt press.
Avgjørelsen fikk partiene på venstresiden til å rase, og Rødt-lederen Martinussen kalte avgjørelsen en «vingeklipping» av etikkrådet.
– Kan Rødt levere på valgløftet deres på å gjøre mer for Palestina, uten å gjøre noe med Oljefondet?
– Vårt krav har hele tiden vært at Norge må gjøre mer for Palestina. Norge har mange muligheter her, sier hun og nevner flere:
– Vi har en frihandelsavtale med Israel, vi handler i dag med varer fra Vestbredden og det er et internasjonalt straffespor mot den israelske statsministeren som Norge kan støtte opp om. Vi har også våpeneksport som i dag går via USA til Israel.
– Og Oljefondet?
– Vi mener fortsatt at Oljefondet bør trekkes ut av Israel, og at det er ingenting av det Stortinget vedtok forrige uke som hindrer det grepet. På samme måte som da man trakk Oljefondet ut av Russland, så var det en suveren beslutning av regjeringen.