Denne kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

Mandag startet forhandlingene på Klimatoppmøtet i Belém i Brasil.  Belém ligger i Amazonas-området, og bevaring av regnskog er et viktig tema på møtet.

Men for å ta imot over 50.000 deltakere her, er det bygget nye hoteller, konferansesaler og utvidet flyplass. En sentral bilvei er utvidet fra to til seks felt, og hundrevis av gater har fått ny asfalt. Havna er gravd ut, så nå duver cruiseskipene på Amazonas.

I en ny artikkel på Nature.com peker fem forskere på nettopp byggeaktivitet som et stort klimaproblem: Byggebransjen står for 33 prosent av CO2-utslippene i verden, og andelen øker. 

Bygging sprenger klimamål

Karbonavtrykket fra byggebransjen har doblet seg de siste 30 årene. Det ligger an til å doble seg igjen før 2050. Da vil byggebransjen alene bruke opp det årlige karbonbudsjettet for både 1,5- og 2-gradersmålet.

Årlige temperatur-avvik sammenlignet med årene 1850–1900. <span>Illustrasjon: C3S/ECMWF</span>Årlige temperatur-avvik sammenlignet med årene 1850–1900. Illustrasjon: C3S/ECMWF

Over halvparten av byggutslippene kommer fra sement, murstein og metaller. Sement sto alene for 28 prosent av byggebransjens avtrykk for tre år siden.

37 prosent stammet fra transport, maskiner, utstyr og aktivitet på stedet. Resten kommer fra glass, plast, kjemikalier og bio-materialer.

I tillegg brukes enorme mengder sand, grus og ferskvann.

Vises ikke i statistikken

I standard statistikk er bygg-utslippene små. Der telles bare ferdige bygg, og oppvarming av bygg forurenser stadig mindre. Det gjelder hele verden. Norge er best i klassen, med oljefyr-forbud og uvanlig lite bruk av gass.

Utslipp fra byggingen og materialene havner i andre kategorier, som transport og industri. Importerte materialer havner i andre lands klimaregnskap.

På verdensbasis har industri-utslippene økt med 94 prosent siden 1990. Her ligger produksjon av stål, sement, aluminium og alt annet vi trenger til våre nye boliger, kontorer, fabrikker og varelagre.

Riving og bygging speiles også i avfallsmengdene. På verdensbasis har utslipp fra avfall økt med 46 prosent.

Gjenbruk

Sement og stål er svært karbonintensivt og vanskelig å produsere uten utslipp. Forskerne bak studien i Nature peker på nye, biobaserte materialer. Norge har valgt å satse på CO2-fangst for sement, med Heidelbergs sementfabrikk i Brevik som første deltaker.

Begge deler er åpenbart nødvendige løsninger. Men noe annet minst like viktig, om enn mye traustere: Gjenbruk og moderasjon.

Hver gang vi lar et bygg stå lenger og bruker materialer om igjen, sparer vi utslipp fra produksjon, transport og forbrenning.

Det handler altså ikke bare om hvordan man bygger, men om hva man ikke bygger.

Bygger oss inn i problemer

Samtidig er det lett å bli motløs når man ser gigaprosjekter som de palmeformede, kunstige øyene i Dubai og King Abdullah Economic City i Saudi Arabia.

Den linjeformede byen Neom er så stor og høy at den kan endre værmønstre i hele Saudi Arabia. Og Kina bygger batterifabrikker store som amerikanske byer.

Indonesia bygger en helt ny hovedstad midt i jungelen på Borneo. Dagens hovedstad, Jakarta, synker fordi grunnvannet gradvis tømmes. 40 prosent av byen ligger allerede under havnivået. Den er også overbefolket og ekstremt forurenset.

…og ut av problemer

Dette året blir et av de varmeste årene som er registrert, bare slått av i fjor.

FNs generalsekretær António Guterres åpnet toppmøtet med å si at klimamålet på 1,5 grader er passert.

Det gjør klimatilpasning til et stort tema på årets toppmøte. Behovet for tilpasning er overveldende, ifølge Marshalløyenes utenriksminister.

Ironisk nok har vi ikke annet valg enn å også bygge oss ut av problemene.

CO2-fotavtrykket blir hele 40 prosent lavere hvis jobben gjøres i Norge enn i Kina. Bildet viser fire tunnelthrustere til cruiseskip laget hos Brunvoll i Molde.

Debatt

Skip må på service – det ikke ett fett hvor det gjøres