Melk, Salg | Salget av meieri øker – spesielt én type melk skyter i været

Tall fra Opplysningskontoret for melk og meieriprodukter (MELK) viser at meierisalget holder seg stabilt høyt – og at utviklingen nå peker oppover i alle hovedkategorier.

I tredje kvartal økte melkesalget, og alle meierikategorier gikk opp sammenlignet med samme kvartal i 2024. Flere velger igjen melk, og interessen for naturlige og proteinrike produkter holder seg sterk.

– Vi konkurrerer med mange typer drikker, men melk har en egen posisjon. Den hører hjemme på kjøkkenet, til frokost, i matlaging – og for mange også som drikke i hverdagen, sier Ida Berg Hauge, direktør i MELK.

Følger trendene

Melkesalget økte med 1,5 prosent i tredje kvartal. Helmelk vokste med 2,2 prosent og laktosejustert melk med 4,6 prosent. For økologisk melk har salget økt med så mye som 17 prosent siden samme tid i fjor.

– Melk er et produkt folk stoler på. Den brukes i alt fra frokostblanding til baking, og mange setter pris på smaken og enkelheten. Det er et ærlig produkt som passer i alle faser av livet, sier Berg Hauge.

Flere av dagens mattrender trekker i samme retning som utviklingen i meierimarkedet. Folk ønsker mat laget av få ingredienser, med naturlig næring og tydelig opprinnelse.

Samtidig har innovasjon, nye pakninger og flere varianter gjort melk og meieriprodukter mer tilgjengelige. Berg Hauge forteller at produkter som søtmelk med smak uten tilsatt sukker har økt mye.

– Når disse produktene har varianter som ikke har tilsatt sukker, så har det også blitt et hverdagsprodukt, ikke bare et «koseprodukt». Forbrukerne bruker i større grad dette som et produkt som er på bordet hver dag, ikke bare på farta og i spesielle anledninger.

Økologisk i vinden

Det er særlig én type melk som har sett en kraftig økning: økologisk melk. Berg Hauge mener at det er ønsket om naturlige og ikke-prosesserte produkter som gjør at folk velger det økologiske.

– Jeg tror en av hovedgrunnene er at det er trend mot det naturlige, og en oppmerksomhet mot ultraprosesserte matvarer. Motsatsen er at man ønsker seg de mest naturlige produktene, og økologisk blir definert innenfor den kategorien. Helmelk øker også mye, og det er også en del av det ønsket om å ha mest mulig naturlige produkter. Samtidig er det viktig å huske på at all melk like lite prosessert.

Norsk økologisk landbruk har hatt et sterkt år. Landbruksdirektoratet ga i 2024 161,2 millioner kroner i direkte tilskudd til økologisk landbruk, en økning på over 13 millioner fra året før.

Også økologisk melkeproduksjon økte i fjor. Det ble levert 43,6 millioner liter, 4,4 prosent mer enn i 2023. For første gang ble over 30 millioner liter solgt til meieriene som økologisk råvare. Hele 69 prosent av den økologiske melken ble solgt videre som økologisk – en oppgang på 3,1 prosentpoeng.

Dette viser tall fra Landbruksdirektoratets rapport fra mars i år.

Berg Hauge mener at økning i salget av økologisk melk også kan motivere til økt produksjon av økologisk melk.

– Det kan jeg tenke meg at det vil. Utfordringen er at det ikke er bare bare å legge om produksjonen. Det må jobbes med, men jeg kan tenke meg at det kan motivere til omlegging.

Bryr seg om helse og miljø

Annechen Bahr Bugge er ikke overrasket over økningen. Hun er sosiolog og forsker på Forbruksforskningsinstituttet SIFO, og har over flere tiår forsket på matkultur og matvaner.

SIFOs forbrukerundersøkelser viser at folk er opptatte av det ekte, nære autentiske og norskproduserte. Bahr Bugge synes at økningen i salg av økologisk melk er spesielt interessant.

– Da vi i en undersøkelse stilte forbrukerne en rekke landbrukspolitiske spørsmål, var vi veldig overrasket over engasjementet, interessen og ikke minst kunnskapen om disse problemstillingene.

Deltakerne hadde blant annet fått med seg debatten om metanhemmere i fôret til melkekyr. Undersøkelsen viste at kun 4 prosent av de spurte var positive til bruken av fôrtilskuddet. Bahr Bugge tenker at økningen i salget av økologisk melk kan være forbundet med dette.

– Vi har i økende grad blitt opptatte av at maten vi kjøper ikke skal ha negative konsekvenser, verken for egen helse eller omgivelsene – det være seg dyr og natur.

Det eksotiske norske

Fra yoghurt og ost til smør, fløte og rømme – alle kategorier økte i tredje kvartal. Yoghurt hadde den sterkeste veksten (+13 %), fulgt av ost (+4,9 %), smør (+3,5 %), fløte (+2,8 %) og rømme (+0,3 %).

Berg Hauge fra MELK mener dette vitner om et nært forhold mellom folk og melk, men at den samtidige veksten i hele bredden av meieriprodukter er noe man sjeldent ser.

Bahr Bugge fra SIFO knytter det økte salget til en økt interesse for gamle tradisjonsretter og håndverksprodukter.

– På 80-tallet var pizza og kebab eksotisk og spennende. Nå er det håndverksprodukter og gamle tradisjoner som er mest eksotisk.

Interessen for matlaging er høy, og norskprodusert mat og norske tradisjonsretter har igjen kommet på agendaen. Hun mener at dette fører til økning i salg av basisingredienser som melk, smør og rømme.

– Når verden er urolig søker vi det autentiske og trygge. Det overrasker meg ikke mye.