(Nettavisen): Bildet er av Grues guttelag i fotball i 1983. Som vant NM-sluttspillet.
Det jeg lurer på er:
Hvor stor er sannsynligheten for at to av guttene på bildet, 42 år senere, skal lede Norge til et etterlengtet verdensmesterskap i fotball?
Ballkompisene med fotball-VM i sikte
Med seier over Estland torsdag er det 99 prosent sikkert at Norge er klar for fotball-VM 2026.
Under ledelse av to som ble norgesmestere for 42 år siden; Ståle Solbakken og hans assistent Kent Bergersen.
Det er langt fra Kirkenær i Innlandet til VM i USA, Canada og Mexico. Men det var her fotballkunnskapen ble lært.
Før vi forlater grubling over tilfeldigheter nevner jeg bare at Ståle Solbakken hadde Kent Bergersens pappa, Arne Bergersen, som trener i oppveksten.
Mens, Kent, som er ett år eldre enn Ståle, hadde hans pappa, Svein Solbakken, som trener.
STOLTE FEDRE: Svein Solbakken (t.v.) og Arne Bergersen feiret med kaffe og kake den gang nyheten om at Arnes sønn, Kent, skulle inn i Ståle Solbakkens trenerteam for det norske herrelandslaget i fotball.
Foto: Martin Fladeby Løvberget
Og, kjære leser, ta enda en titt på toppbildet: Til høyre på bildet der står nettopp Svein Solbakken.
En pinglete guttunge
Han var trener for dette 12-års laget til Grue. Han så talentet til sin sønn, og tok han opp på laget til tross for at han var et år yngre.
Jeg jobbet på denne tiden i avisen Glåmdalen på Kongsvinger.
Jeg fikk tidlig høre om, og etter hvert også se, denne sønnen til Solbakken, som stadig flere snakket om. En pinglete, men teknisk god guttunge. Også var han visstnok en skikkelig dårlig taper.
Når jeg konfronterer landslagssjefen med beskrivelsen, korrigerer han kjapt med at dårlig taper er vinnermentalitet.
Pappa Svein så nok tidlig at eldstesønnen kunne bli fotballspiller.
Og pappa ville at sønnen skulle bli det.
Aldri noe mas om lekser
For selv om pappa var lærer så var det aldri mas om gjøre lekser.
Spille fotball med kompisene var det som betydde noe for sønnen – og pappa.
Det fortelles at Ståle og de andre guttene spilte fotball i hvert eneste friminutt på skolen. Ikke så oppsiktsvekkende kanskje, men guttegjengen innførte en spesiell «regel» om at da det ringte inn for ny time så var det «første mål» vinner.
Det betydde at de ikke alltid kom like presist inn til timen. Men, det var aldri kjeft å få fra læreren; pappaen til Ståle.
Mer streng var nok Svein som fotballtrener.
Pappa Solbakken: Hard og bestemt, men aldri ufin
– Der var han hard mot meg, ikke ufin, men bestemt. Jeg kan huske de tre-fire gangene i barndommen hvor han roste meg. Det satt langt inne før han var fornøyd. Sikkert derfor jeg også husker rosen så godt, forteller dagens landslagssjef Ståle Solbakken.
FAR OG SØNN Solbakken sammen på tribunen på Gjemselund stadion på Kongsvinger.
Foto: Johan Patrick Bredesen
Om Svein var ambisiøs, så hadde han en sønn som var svært så treningsvillig.
Ståle var sent utviklet, og flere på laget hans var bedre, så han hadde hele tiden noe å strekke seg etter. Ståle «måtte» og trente mer enn de andre, for å være like god som «stjernene på guttelaget, Kent Bergersen og Stig Østerud. Begge to ble innkalt til samlinger i regi av Norges Fotballforbund.
Solbakken har Haaland
Jeg tar det altså for gitt at Norge slår Estland på torsdag. Herregud, Norge har jo Erling Braut Haaland!
Og da har landslaget under Ståle Solbakkens ledelse befridd nasjonen fra et traume som har vart siden forrige århundre.
Sist Norge var i fotball-VM var i 1998. Da var for øvrig Ståle Solbakken med som spiller.
GØY PÅ JOBB: Fotballkompisene Kent Bergersen og Ståle Solbakken.
Foto: Fredrik Varfjell (NTB)
Norge i fotball-VM er selvsagt et høydepunkt i Ståle Solbakkens trenerkarriere. Og et stolt øyeblikk for fatter’n.
Det er på sin plass at nasjonen sier takk til fotballtreneren Svein Solbakken.