Lomvi-dramaet: 

GPS-data viser at de utsultede lomviene i Oslofjorden nå finner mat selv – takket være massiv frivillig innsats.

FULL FART: De ulike fargede linjene på kartet viser bevegelsene til lomviene som har loggere festet til fjærdrakta. Utsnittet er ved Bygdøy, vest for Oslo. Foto: BirdLife Norge

Kort fortalt

  • Frivillige har siden september jobbet hardt for å redde lomviene i Oslofjorden.
  • GPS-data viser at fuglene nå finner mat selv etter omfattende hjelp.
  • BirdLife Norge og andre aktører har bidratt til å overvåke og støtte fuglene.
  • Frivillige fortsetter å informere om farene for lomviene i fjorden.

Sammendraget er laget av ChatGPT og godkjent av Dagbladet.

Vis mer
Vis mindre

Dagbladet har flere ganger i høst skrevet om situasjonen rundt lomviene, en arktisk og subarktisk sjøfugl som i et større antall ble funnet utsultede og utmattede i Oslofjorden. 

Siden september har frivillige jobbet døgnet rundt for å redde den rødlistede arten gjennom mating og oppfølging. 

Gjennom Facebook-gruppa Krisehjelp for lomviene i Oslofjorden har mange engasjert seg.  

I tillegg har aktører som blant annet BirdLife Norge, Norsk institutt for naturforskning (NINA), Bymiljøetaten og Universitetet i Sør-Øst bidratt i arbeidet.  

I slutten av oktober kunne de frivillige juble da det viste seg at lomviene var i bedre form og at de hadde begynt å bevege på seg igjen – noe som lot seg dokumentere via data fra GPS-loggere. 

LOMVI: Lomvien er den største av de nålevende alkefuglene. Den blir 38-43 cm lang og veier 900-1300 gram, ifølge Norsk polarinstitutt. Foto: John Terje Pedersen / Dagbladet

DAGENS HELT: Erik Holm (30) ante at denne sjeldne fuglen var i fare. Se den spesielle lomviens ferd ut i Oslofjorden her. Video: Erik Holm

– En god jobb

Onsdag kom det en ny oppdatering fra Morten Helberg, som er seniorrådgiver i BirdLife Norge. 

I et innlegg i Facebook-gruppa, opplyser han at det fortsatt er sju fungerende loggere ute på lomvier fra indre Oslofjord, som sender ut data. 

Overfor Dagbladet uttaler Helberg at det dataene viser er «en veldig gledelig overraskelse» og hvordan hjelpeinnsatsen fra de frivillige har hjulpet på situasjonen. 

– Nå er teknologien kommet så langt at fuglenes GPS-sporing forteller oss hvor det mates lomvier. Og det er flott. For en god jobb dere lomvimatere gjør! Det vi ser er at selv om lomviene mates så dykker hver fugl masse, og stort sett hver eneste dag, skriver Helberg i innlegget. 

NAM: Lomviene er tillitsfulle når de får servert brisling. Foto: John Terje Pedersen / Dagbladet

Framgang

Ifølge Helberg er lomviene en god miljøindikator som sier noe om tilstanden i Oslofjorden, som tidligere har blitt beskrevet som kritisk. 

En lavere fiskebestand i fjorden har dessuten gjort at lomviene har slitt med å finne mat. 

– Det er en gladnyhet at fugler som får hjelp fra mennesker, nå søker mat i naturen, sier Helberg. Da lomviene ble funnet tidligere i høst, var tilstanden at de virkelig var i «kjelleren». 

Han forklarer at en vektoppgang fra 600 til 1000 gram har vært vesentlig for lomviene.

OSLOFJORDEN: De fargede linjene viser de åtte lomviene som har loggere festet på fjærdrakta. En av dem har beveget seg ut til Drøbak før den fløy tilbake. I Bunnefjorden, øst i Oslofjorden, har fem av de åtte lomviene oppholdt seg. Foto: BirdLife Norge

Første gang

BirdLife Norge har tidligere sporet andre fuglearter, men høstens sporeprosjekt av lomvier er ifølge Helberg, det første av sitt slag. 

Helberg forklarer at det var 239 lomvier som ble ringmerket. 

På åtte av disse har det blitt limt fast loggere på fjærene til fuglene, en metode som fungerer godt og ikke er til skade for fuglene. 

Dataene viser at alle de åtte lomviene dykker masse. 

Ifølge Helberg, har sju av de åtte vært under 56 meters dyp, og at den siste har «bare» vært nede på 35 meters dybde. 

Det dypeste dykket som er registrert er hele 98 meter.

Loggerne er finansiert via frivilliges donasjoner på Spleis – en innsamling som fortsatt pågår.

– Målet med sporingen og oppfølgingen av fuglene har hele tida vært å få lomviene på vingene igjen, slik at de kommer seg ut i Skagerrak og Nordsjøen, og at de økologiske forholdene i Oslofjorden bedrer seg, sier Helberg og legger til:

– Alt tyder på at det er i ferd med å skje. Dataene viser bevegelse og også at lomviene kommer seg ut. 

SØKER TIL NORGE: Ringmerkede lomvier fra Skottland, Shetland og Helgoland har også tidligere blitt funnet i Oslo og Akershus. Foto: Krisehjelp for lomvi i Oslofjorden

– Trygghet

Lovinda Ødegården, en av de frivillige i Facebook-gruppa, uttaler til Dagbladet at «de nye dataene viser at lomviene har fått en sjanse» ved at de ble matet i Oslofjorden og at sporingen er med på å gi uvurderlig informasjon. 

– Ringmerkingen og dataene viser at fuglene går opp i vekt. Dataene gir dessuten oss frivillige trygghet. At fagmiljøene som bidrar med kunnskap og data, underbygger det arbeidet vi gjør. Det betyr alt for meg, sier Ødegården. 

ENGASJERT: Lovinda Ødegården. Foto: Krisehjelp for lomvi i Oslofjorden

Likevel omtaler hun det hele som en «relativ gladnyhet». 

– Det er en gladnyhet at vi har fått til så mye, men det er ingen konklusjon, sier hun. 

Ødegården forteller at de frivillige fortsatt finner flere døde, men det er uvisst om det er noe som har skjedd tidligere eller nylig. 

Blant annet jobber de frivillige fortsatt med å informere fiskere om faren for at lomviene sluker fiskeslukene, noe som medfører lidelse og død for den utrydningstruede arten.  

Fram til 1. januar 2026 er det lov å fiske i Oslofjorden. 

Mange fiskere bruker gjerne brisling eller agnsild for å fiske makrell, de samme agnfiskene som lomviene spiser.