Selv om Alexander Sørloth (29) om få timer skal spille det de fleste mener er den viktigste fotballkampen på 25 år, tar pappa Gøran Sørloth seg tid til å snakke med oss.

63-åringen starter samtalen med å si at han er helt rolig i kroppen, til tross for at det bare er kort tid til avspark.

Men den tidligere fotballstjerna skal ikke sitte på tribunen for å se sønnen briljere på gressmatta.

– Jeg skal ikke på Ullevål – og ikke til Italia, sier han.

Og det med en god – men noe spesiell – grunn.

– Jeg skal spille Norgesmesterskap i biljard i Trondheim i helga. Målet er å komme så langt som mulig, sier Sørloth, og legger til at det er hele 155 påmeldte.

– Men du skal se det på TV?

– Ja, selvfølgelig. Jeg er full av glede og spenning.

Livsendrende følger

Selv om sønnen Alexander kan skilte med 66 landskamper for Norge, har pappa Sørloth selv 55 landskamper på merittlista.

I tillegg har han 174 kamper for Rosenborg.

I TRONDHEIM: Gøran Sørloth møtte Dagbladet i 2022. Foto: Kristin Svorte / Dagbladet

Han la opp i 1995, men det skulle gå 14 år før livet ble snudd opp-ned.

– Jeg har vært uføretrygda siden 2013, sier han.

Sørloth forklarer:

– Fra 1995 og fram til 2009 var det ingen tegn. Jeg hadde problemer. Det var litt spesielt, sier han.

For helt ut av det blå ble synet en dag uklart. En enorm smerte i panna fulgte etter.

Etter utredning på St. Olavs Hostpital i Trondheim, med skanning og CT-undersøkelser, ble det konstatert kognitiv svikt og kronisk hodepine.

– Jeg har en skade på hodet – et svart felt med dårlig sirkulasjon, sier han, og legger til:

– På godt norsk en hjerneskade.

1992: Cupfinale, Rosenborg (RBK) mot Lillestrøm (LSK). Det ble 3-2 seier til RBK. Foto: Morten Holm / NTB

– Det vil jo vedvare, men det var utrolig godt å få dokumentasjon på at det ikke var noe farlig.

Likevel, Sørloth – som akkurat hadde deltatt i «Mesternes Mester» -opplevde at hverdagen ble totalforvandlet.

– Man må lære seg å akseptere det, det er det viktigste, selv om det er en prosess.

– Fleste dager er gode

Han klarte ikke lenger å fungere i jobben, og måtte kjøre mye mindre bil enn før. Han beskriver det som en sorgeffekt.

– Det at jeg ikke lenger kunne gjøre det jeg alltid har gjort. Alt fra å gå på konsert, høre på musikk, være i idrettshallen … det ble for mye støy.

– Men etter hvert opplevde jeg at det var småtterier i forhold til helheten. De fleste dager er gode. Og det er så veldig mange som har det mye, mye verre.

Hva som var årsaken til hjerneskaden er sammensatt, forklarer han.

Selv om Sørloth var kjent for sin litt aggressive spillerstil, tror han ikke at det er fotballen alene som har «skylda».

Han ramser opp: Håndball, svømming, friidrett og fotball.

– Jeg har hatt flere hjernerystelser og har nok drevet litt rovdrift med tanke på aktivitet når jeg egentlig burde ha satt på pause, innrømmer han.

ENTUSIAST: Gøran Sørloth bidrar som speaker innimellom. Her foran speakerbua på feltet ved brakka. Foto: Kristin Svorte / Dagbladet

– Men det handler litt om engasjementet og entusiasmen for det man driver med. Sånn er det for hele familien, sier han, og forteller at sønnen Alexander er likedan.

Men til slutt sa det altså stopp for Sørloth.

– Det var et utslag i «metningspunktet». Nok var nok. Og jeg har levd med det på godt og vondt siden 2009.

Åpen om skaden

Han skryter av kona og familien, sier at de har lært ham å tenke positivt.

– Har du et spesielt triks?

– Jeg har noen tabletter som jeg tar ned «høyspenten». Men jeg prøver å unngå ofte bruk. Jeg har heller lært meg å ta ned tempoet litt, og ikke framprovosere hodepinen. Puste godt og ta det rolig. Det hjelper på.

– I tillegg må man tenke fornuftig. Da finner man ut at «det er ikke så verst lell». Bygg deg selv opp – ikke ned. Tenk positivt, oppfordrer han.

PÅ HJEMMEBANE: Samme år som deltakelsen i «Mesternes Mester» ble Gøran Sørlotsh liv totalforandret. Foto: Kristin Svorte / Dagbladet

– Er det noe spesielt som er en ekstra trigger for hodepinen?

– Ja, faktisk lavtrykk. Lavtrykket er min lille fiende. Jeg har en katt hjemme som er likedan, så da ligger vi på sofaen og ruller oss begge to.

Sørloth har i flere år vært åpen om hodeskaden. Det er derfor han tar seg tid til å snakke med Dagbladet på en dag som denne.

– Det er så viktig å oppsøke hjelp. Det letter veldig på en tung hverdag.

Han hinter spesielt til det han kaller mannfolk.

– De skal fikse alt selv, men det er ikke terapi. Og det måtte jeg også lære meg. Av og til trenger man hjelp for å selv kunne forstå, sier han.

63-åringen forteller at han søkte hjelp hos nevrokirurg, psykolog, venner og familie.

1989: Gøran Sørloth med det norske flagget på brystet. Foto: Bjørn-Owe Holmberg / NTB

Og opplever man flere gode dager enn dårlige, så har man allerede kommet langt på vei, mener han.

– Har du fått mange tilbakemeldinger om åpenheten din?

– Ja, det har jeg. Jeg har fått telefoner og masse forskjellig. Det er det som er hyggelig og artig. Man føler at det man gjør er riktig, og det har vært fint.

– Aldri redd

På spørsmål om Sørloth sitter med en liten nerve i magen når han ser sønnen spille fotballkamper, i frykt for liknende skader, sier 63-åringen at han aldri er redd.

Hodepine

  • Hver sjette person har hodepine hver dag.
  • Dobbelt så mange kvinner som menn rammes av hodepine.
  • Migrene er den største årsaken til funksjonshemming for mennesker under 50 år.
  • Noen har hodepine på grunn av stress. Andre på grunn av overforbruk av medisiner, som for eksempel smertestillende.
  • De fleste tilfeller av hodepine er lette og forbigående og kan behandles med et smertestillende middel. Men det finnes ulike typer hodepine, og ulike årsaker kan fremkalle smertene.
  • Har du hodepine, er det best å ta det med ro og/eller legge deg ned på et rolig sted. En kald klut eller kompress mot hodet kan oppleves lindrende for noen. En voksen kan ta to tabletter med paracetamol, mens et barn kan ta aldersbestemt dose med paracetamol.

Kilder: NHI og NTNU.

Vis mer
Vis mindre

– Alexander har jo fått noen smeller og sydd litt. Men om jeg har vært redd? Aldri. Jeg vet om kanskje fem-sju personer som har stått fram med noe liknende som jeg har.

– Man kan ikke gå rundt og være redd, for det vil som regel gå veldig bra.

I dag har Gøran Sørloth et godt liv. Han bestemmer helt selv hvordan han vil bruke dagene.

2018: Gøran Sørloth utenfor Lerkendal. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet

– Jeg jobber litt for Rosenborg og det er litt fotball. Jeg er involvert i en del ting, men jeg har kontroll på det jeg holder på med. Og jeg pleier hodepinen når jeg må.

Han har lyst til å dele noe som har hjulpet ham utallige ganger:

– Grip hverdagen og tenk positivt. Kom deg ut, gå en tur. Det måtte jeg lære meg, og det er faktisk en suksessfaktor. Få deg frisk luft og la tankene vandre.