Statens pensjonsfond utland (SPU) er ikke bare verdens største statlige investeringsfond. Det er et institusjonelt uttrykk for hvordan Norge utøver ansvar, og forutsigbarhet i møte med global kapital.

Nettopp derfor må endringer i fondets etiske rammeverk tåle offentlig innsyn, faglig kontroll og politisk debatt.

Les også: Etikkrådets leder vurderer sin fremtid etter vingeklipping

Etikk, etikk, etikk

Oljefondet ble etablert i 1990 for å sikre at Norges oljeinntekter bidrar til høyest mulig avkastning for fremtidige generasjoner.

Etter hvert ble det også lagt stadig større vekt på at forvaltningen skulle være etisk forsvarlig. Senere ble det opprettet et eget Etikkråd og et etisk rammeverk for fondet, med klare retningslinjer for å unngå investeringer i selskaper som medvirker til grove brudd på menneskerettighetene, folkemord, krigsforbrytelser og alvorlige miljøødeleggelser.

Les også: Folkerettsekspert Cecilie Hellestveit trekker seg fra oljefondets etikkråd

Endring av spillereglene

Dette rammeverket har vært en internasjonal målestokk for ansvarlige investeringer.

Når fondet nå endrer sine retningslinjer uten en bred og faglig forankret diskusjon, slik juristen Mads Harlem har påpekt, står mye på spill – ikke bare for Oljefondet, men for Norges internasjonale troverdighet.

Harlem advarer i Dagbladet mot at de nye midlertidige retningslinjene kan begrense fondets mulighet til å trekke seg ut av selskaper som medvirker til folkerettsbrudd og okkupasjon.

Dersom det stemmer, vil Norge bevege seg bort fra prinsippene som lå til grunn da Etikkrådet ble opprettet: at vi ikke skal tjene penger på virksomhet som bidrar til krig eller undertrykking.

Dette er ikke et spørsmål om politisk symbolikk, men om statens folkerettslige og etiske forpliktelser.

Les også Gunnar Stavrum: Jens Stoltenberg stikker finger i øyet på SV-leder Kirsti Bergstø

Folkeretten

Folkeretten pålegger stater å avstå fra handlinger som støtter eller opprettholder ulovlige situasjoner, som okkupasjon eller folkemord. Det gjelder også indirekte – gjennom investeringer.

Oljefondets retningslinjer har til nå vært et praktisk uttrykk for dette ansvaret.

Når mandatet endres slik at fondet får mindre rom til å handle på bakgrunn av slike vurderinger, svekkes hele grunnlaget for Norges påstand om å føre en etisk forvaltning.

Det er ikke vanskelig å forstå ønsket om klarere retningslinjer for fondet. Men når endringene gjør det uklart om vi fortsatt skal ta hensyn til internasjonal humanitærrett og folkerett i investeringsbeslutninger, mister vi mer enn bare et prinsipp – vi mister konsekvens i egen politikk.

Les også Marte Helene Skogstad: Ikke lat som pengestuntet ikke handler om deg selv, Støre

Internasjonale standarder går motsatt vei

Samtidig ser vi at internasjonale standarder går motsatt vei.

EU har nylig vedtatt Corporate Sustainability Due Diligence Directive (CSDDD), som pålegger selskaper å kartlegge og forebygge negative konsekvenser for menneskerettigheter og miljø i hele verdikjeden.

Mens EU styrker plikten til etisk ansvar, risikerer Norge å svekke sitt eget rammeverk – nettopp der vi tidligere har gått foran.

Spørsmålet er enkelt: Skal Norge fortsatt være et land som bruker sin finansielle makt til å fremme ansvarlig etisk forvaltning, eller skal vi reduseres til en passiv investor som ser bort når våre investeringer medvirker til krig og folkerettsbrudd?

Les også Gunnar Stavrum: Jens Stoltenberg tar oppgjør med skinnhellig norsk dobbeltmoral

Et uttrykk for hvem vi er som stat

Oljefondet er ikke bare et finansielt instrument. Det er et uttrykk for hvem vi er som stat.

Vi kan ikke kreve at andre land følger folkeretten, samtidig som vi endrer våre egne regler slik at fondet får mindre rom til å handle i tråd med den.

Hvis Norge skal være troverdig som forsvarer av folkeretten, må vi også være det når det koster.

Oljefondets økonomiske kapital er enorm, men den viktigste ressursen fondet har, er tillit.

Tillit til at investeringene styres etter rettslige og etiske prinsipper – ikke etter kortsiktige hensyn eller utenforliggende press.

Rettssikkerhet, forutsigbarhet og ansvarlig forvaltning

Derfor bør endringene i fondets retningslinjer oppheves inntil det har vært en full høring, slik Mads Harlem foreslår.

Det er ikke et krav om symbolpolitikk, men et spørsmål om rettssikkerhet, forutsigbarhet og ansvarlig forvaltning.

Hvis Norge skal bevare posisjonen som verdensledende på ansvarlige investeringer, må vi stille samme krav til oss selv som vi forventer av andre.