Det er tidlig høst på Val i Oksvoll i Ørland. Den kjølige vinden fra havet drar over jordene, og under det tynne laget av jorda som er blitt pløyd gjennom generasjoner, skjuler historien seg – bokstavelig talt.

Det var her, bare 20 centimeter under overflata, at arkeologene tidligere i år fant et tilnærmet komplett
skjelett fra jernalderen. Et funn som fikk både NTNU Vitenskapsmuseet og Riksantikvaren til å juble.

Men historien skulle ikke ende der.

For da forskerne pakket sammen utstyret på den siste dagen av feltarbeidet, oppdaget de noe som fikk dem til å stanse midt i avreisen. En ny grav. Et nytt menneske. Og en gåte ingen hadde sett maken til.

Et funn de valgte å holde unna offentlighetens søkelys fram til de hadde fått alt trygt inn i hus.

Gemini omtalte det utrolige funnet først.

«Hva i all verden»

– Vi skulle egentlig bare sjekke et annet funnsted, forteller Raymond Sauvage, arkeolog og prosjektleder ved NTNU Vitenskapsmuseet, på telefon med Dagbladet.

Han satt ikke selv med spaden den dagen, det var kollegene Hanne Bryn og Kristoffer Rantala som grov etter
at metallsøkeren Roy Søreng tidligere i år fant en skålspenne på stedet.

Plutselig tikket det inn bilder på Sauvages mobiltelefon.

FRAM FRA GLEMSELEN: Graven inneholder en kvinne, gravlagt med typisk vikingtidsdrakt og smykkesett, samt noe som fikk ekspertene til å sperre opp øynene. Foto: Raymond Sauvage / NTNU Vitenskapsmuseet

– De hadde åpnet én ganger én meter bare for å kontrollere. Da jeg så bildene, skimtet jeg straks antydningen til et skjelett – og noe som så ut som skjell ved hodet. Da tenkte jeg: «Jøss, hva i all verden er det?».

– Utrolig sjelden

I grava lå restene etter det som trolig var en kvinne fra 800-tallet, gravlagt med vikingdrakt med smykkesett og to ovale skålspenner, typiske for gifte kvinner i datidas bondearistokrati.

– Jeg har jobbet en god del med vikingtidsgraver og hvordan ting har vært lagt og plassert. Men det er utrolig sjelden at vi har skjeletter, så her kunne vi se virkelig nøyaktig hvor på kroppen smykkesettet har sittet. Det syntes jeg var kjempespennende.

VAKKER: Denne nydelig utformede skålspenna ble funnet i kvinnens grav. Foto: Raymond Sauvage / NTNU Vitenskapsmuseet

Det mest oppsiktsvekkende var to store kamskjell, plassert på hver side av kjeven, med buet side ut og rettkanten opp, som om de delvis dekket munnen.

– Funnet er blant de helt sjeldne og helt unikt i norsk sammenheng, sier Sauvage.

Han har saumfart gamle rapporter uten å finne noe lignende.

– Det finnes fragmenter av kamskjell i sju–åtte graver på Vestlandet, men de ble gravd ut for over hundre år siden. Man vet ikke om det er naturlig skjellsand, eller om skjellene faktisk ble lagt der med hensikt.

Iscenesatte den døde

I middelalderen fikk kamskjellet kristen betydning, knyttet til pilegrimsmålet Satiago de Compostela og apostelen Jakob i Spania. Men dette funnet er flere hundre år eldre.

– Vi tror ikke det har kristen symbolikk, sier Sauvage før han fortsetter:

– Vikingtidas gravritualer var rituelle iscenesettelser. Det hadde en betydning hvordan den døde ble vist fram med draktklær og gjenstander. Man iscenesatte den døde, for eksempel for å framheve hvor mektig slekta var overfor naboene.

SKJELLSETTENDE: Foreløpig vet vi ikke hvorfor kvinnen ble gravlagt med kamskjell ved munnen. Foto: Raymond Sauvage / NTNU Vitenskapsmuseet

Han mener det er med dette i tankene at man kanskje skal forstå kamskjellene

– Muligens hadde de en symbolikk i gravritualet hvor skjellene har blitt plassert ved munnen.

Mystiske knokler

Rundt skjelettet fant forskerne også små fuglebein, trolig rester av vinger.

– Det kan ha vært et teppe eller plagg der vingene har vært sydd inn, sier Sauvage.

– Kanskje den døde ble lagt på et underlag av fargerike fjær. Det må ha hatt en symbolikk vi ikke helt ser ennå.

EKSPERT: Raymond Sauvage er arkeolog og prosjektleder ved Institutt for arkeologi og kulturhistorie på NTNU Vitenskapsmuseet. Foto: NTNU

Funnet er sjeldent. Små fuglebein bevares sjelden i norsk jord, men den skjellholdige sanda på Ørland har gjort underverker.

– Vi har funnet en kremert grav der personen er blitt brent med vingedeler fra 29 ulike fugler. Så det er ikke ukjent, men dette er første gang vi ser det i en ubrent grav og attpåtil så godt bevart, forteller Sauvage før han fortsetter:

– Slike små bein forsvinner jo vanligvis veldig fort, så dette er ganske unikt.

– Akutt fare

Grava lå bare 15-20 centimeter under overflata, såpass grunt at den ville ha forsvunnet med tida som følge av moderne jordbruk.

– På 60- eller 70-tallet ble det gravd en grøft gjennom fotenden, så grava var blitt skadd. Heldigvis var det bare i lårbeinregionen mens hele overkroppen lå bevart, og det er jo gjerne der hvor det er meste av informasjon hentes.

FANT KVINNEN: Kristoffer Rantala og Hanne Bryn er begge arkeologer ved NTNU Vitenskapsmuseet. Her under utgravingen av vikingkvinnen. Foto: Raymond Sauvage / NTNU Vitenskapsmuseet

Han forteller at grøfta endret dreneringen og gjorde jorda surere, noe som hadde begynt å bryte ned skjelettet.

Riksantikvaren bevilget ekstra midler slik at NTNU-teamet kunne gjennomføre en full sikringsutgravning.

– Det var faktisk akutt fare for at det ville blitt pløyd bort neste år. Vi fikk tatt det opp i siste liten.

Mektig vikingtidskvinne

Alt tyder på at kvinnen på Val levde i ei tid da Norge tok de første stegene inn i vikingalderen. Smykkene dateres til rundt år 850 og dermed godt innenfor vikingtida, i perioden hvor norske
vikinger dro på tokt.

– Det er en voksen kvinne, trolig husfrue på gården, sier Sauvage.

– Den typen smykkesett ser vi hos gifte, frie kvinner – altså selveiende bønder. Hun må ha hatt høy status, kanskje vært den som styrte husholdet og hadde makt på gården.

SJELDENT FUNN: Et tilnærmet komplett skjelett fra jernalderen ble tidligere i høst hentet opp fra jordet på Val i Oksvoll i Ørland – det samme der dette siste funnet er blitt gjort. Video: Raymond Sauvage og Kristoffer Rantala/NTNU Vitenskapsmuseet.

Bare ti meter unna ble det tidligere i år funnet et annet skjelett som stammer fra mellom 700- og 800-tallet. Nå håper arkeologene å finne ut om de to faktisk var i slekt.

– Vi skal ta DNA-prøver for å se om det finnes slektskap, sier Sauvage.

– Kanskje er de i familie. Eller kanskje kom hun utenfra og ble giftet inn i slekta på Val.

Kan skjule flere døde

Sauvage tror at jordet på gården ved Val kan skjule flere graver – og potensielt også skjeletter.

– Vi vet at folk gjerne ligger sammen på gravfelter fra vikingtida og jernalderen, akkurat som på dagens kirkegårder. Man hadde ett sted hvor man la sine døde. Da kan du gjerne finne spor etter flere generasjoner på ett område.

IDYLLISKE OMGIVELSER: Funnene er gjort på et jorde tilknyttet gården Val. Foto: Kristoffer Rantala / NTNU Vitenskapsmuseet

Men jordbruket tar ikke pause for historien.

– Bonden her har vært helt fantastisk å samarbeide med. Han har lagt godt rette for oss og det er vi kjempeglad for, sier arkeologen.

– Vi må bare finne en løsning slik at han kan fortsette å pløye, men uten å gå for dypt akkurat i dette området.