Det viser en stor VG-kartlegging.
– Vi har strenge regler for hvem som kan få våpen, og vi er opptatt av at de skal være skikket til å ha det. Men det vil alltid være noen saker som vi ikke fanger opp, sier avdelingsdirektør for politifag i Politidirektoratet, Bjørn Vandvik.
VG har kartlagt alle saker fra 2013 til 2023 hvor noen har blitt drept av en gjerningsperson som ifølge politiet tok livet sitt i sammenheng med drapet. Det er totalt 16 saker med 22 ofre.
Avdelingsdirektør for politifag i Politidirektoratet
VG har fått innvilget innsyn i politiets etterforskning i samtlige saker. Vi har gjennomgått hvordan sakene etterforskes, og hvorvidt det var faresignaler i forkant. VG har også sammenlignet disse sakene med drap hvor gjerningspersonen er i live.
– Dette er veldig alvorlige saker som prioriteres høyt, og som er forferdelige når de rammer. De påvirker hele samfunnet og hele nærmiljøet. Å adressere dette som et samfunnsproblem er viktig.
Få med historikk og uklare motiv
Kartleggingen viser også blant annet at:
- 3 av 16 gjerningspersoner var tidligere straffedømtstraffedømtAt noen er dømt i retten for å ha begått et straffbart forhold.
- Det er forskjeller i hvordan sakene etterforskes – og hvor lang tid etterforskningen tar: En av sakene var ferdig påtaleavgjortpåtaleavgjortEn påtaleavgjørelse er en beslutning som sier hva som er avgjørelsen i en straffesak. For eksempel når en etterforskning henlegges, eller det tas ut tiltale. etter 107 dager, en annen etter 578 dager. Det er også store variasjoner i hvor mange som avhøres, alt fra tre avhør i en sak til over 100 i en annen.
- Det er store variasjoner i hvor mange politirapporter som finnes og hva som hentes inn av for eksempel opplysninger om økonomi, helse og digitale spor.
- Politiet konkluderer ikke med et klart motiv for drapene i etterforskningsdokumentene. I et fåtall av sakene har politiet senere uttalt til media at de mener de har avdekket et mulig motiv.
VG har gjennom vår egen drapsoversikt i samme periode også sammenlignet de 16 sakene opp mot drapene hvor gjerningspersonen ikke tok livet sitt. Der kommer det frem at:
- I snitt er en av 10 gjerningspersoner i drapssaker kvinner. I denne kartleggingen av drap og selvdrap er kun en av de 16 gjerningspersonene en kvinne.
- 20 ofre hadde nær/familiær relasjon til gjerningspersonen.
- 8 av 22 ofre ble drept av sin forelder.
- Det er oftere flere ofre i drapssaker med påfølgende selvdrap enn i ordinære drapssaker.
Sjelden historie med vold
Ingen er dømt for disse drapene, siden det politiet mener er gjerningspersonen, er død. VG har derfor har lagt politiets etterforskning til grunn.
Drapsforsker Vibeke Ottesen tror folk må utvide narrativet de har for hvorfor noen begår drap i nære relasjoner.
– Forskning viser at de som begår drap-selvdrap i nære relasjoner, som oftest er personer som enten har slitt med suicidalitet i flere år eller som har blitt suicidale i en livskrise. Drapet begås fordi de vil ta sine kjære med seg. Ikke fordi de ønsker dem vondt, sier Ottesen.
Hun sier at drapsforskere som skiller mellom drap i nære relasjoner med og uten selvdrap, finner systematiske forskjeller mellom de to kategoriene i hvilke motiv gjerningspersonene har.
De finner derfor også forskjeller i de andre kjennetegnene ved drapene. De systematiske forskjellene har forskere funnet i en rekke ulike land.
Har du tips?
Send oss informasjon, bilder eller video.
I VGs undersøkelser er det kun én gjerningsperson som er dømt for vold i forkant av drapet. Volden var ikke utført mot drapsofferet, men en tidligere kjæreste.
– Ved drap-selvdrap er det typisk ikke en voldshistorikk mellom partene, slik vi ofte ser ved andre drap i nære relasjoner. Det er fordi drapet jo begås som del av selvmordet til gjerningspersonen, og ikke en pågående, voldelig konflikt mellom partene, sier hun.
Sårbar av kjærlighet
Kartleggingen til VG viser også at gjerningspersonen oftere er en mann og at de oftere er eldre enn gjerningspersonen i andre drap.
Det er også en høyere andel som blir drept av sine foreldre i disse sakene.
Ottesen påpeker at det er svært sjelden at de som begår selvdrap, skader andre.
– Men ved suicidalitet kan foreldre tenke at de vil ta sine aller kjæreste med seg. Og et par ganger i året, så skjer det i Norge. De følelser vi kan ha for barn og partnere, som sterk kjærlighet, ansvar og forpliktelse, gjør at vi beskytter og forsørger dem i det daglige. Men det er akkurat de samme følelsene som skaper en sårbarhet for drap ved foreldres suicidalitet, sier hun.
Hun sier at gjerningspersoner som enten overlever eller skriver selvmordsbrev, forteller om en bekymring for hvordan det vil gå med barna når de selv er borte, og derfor et ønske om ikke å etterlate dem.
– Når forelderen er i krise, blir kjærligheten de jo har for sine barn nettopp det som skaper sårbarheten for drap, sier hun.
– Det trengs en landsby
Ansvaret for å forebygge drap-selvdrap må ligge på flere og andre aktører enn vi kanskje har tenkt tidligere.
– Vi vet at det trengs en landsby for å fostre et barn. Men voksne trenger også landsbyen – ikke minst når vi går gjennom livskriser, sier hun.
Selvdrap og drap-selvdrap skjer i samme situasjoner, påpeker hun, som samlivsbrudd og økonomiske vansker samt ved langvarige psykiske lidelser.
– Hvordan kan vi forebygge?
– Skal vi forebygge drap i nære relasjoner i Norge, må vi se enda mer på å forebygge selvdrap. Vi vet i dag at vi kan hjelpe folk som sliter med suicidalitet om vi spør dem om selvmordstanker og lar dem snakke om tankene.
Hun mener det kun er slik man får vite at folk sliter og kan gi dem hjelp.
– I den samtalen må vi også spørre hvilke planer de har for sine kjære. Vi må legge til rette for at det kjennes trygt å snakke om disse tankene.
– En risiko vi må leve med
Det er politiets ansvar å forebygge og etterforske alvorlig kriminalitet. Vandvik i Politidirektoratet sier at de ikke klarer å avverge alle drap og selvdrap alene.
– Dette er veldig alvorlige saker som prioriteres høyt. Jeg opplever at de tas på største alvor. Så kan man sikkert finne feil i etterforskningen, eller noe som kunne ha vært gjort bedre. Unntak kan skje, sier han.
Alle gjerningspersonene som drepte ved bruk av skytevåpen i sakene VG har undersøkt, hadde tillatelse til å eie våpen. Politidirektoratet opplyser at det er drøyt 478.000 nordmenn som eier et eller flere våpen i Norge.
Vandvik sier at de er opptatt av å begrense hvem som har tilgang til våpen, men at jaktkulturen i landet står sterkt.
– Derfor er det mange som har våpentillatelse, og det er nok en risiko vi som samfunn må leve med.
Har du tips?
Send oss informasjon, bilder eller video.