I en ny meningsmåling gjennomført av den statlige aktøren All-Russian Public Opinion Research Center (VCIOM), framkommer det at den pågående krigen begynner å tære på også for den russiske befolkningen. 

«Svært lei» av krigen 

Undersøkelsen viser at over 56 prosent av russerne for første gang har erklært at de er «svært lei» av krigen i Ukraina. 

Ytterligere 27 prosent sier de «delvis er enige» i dette.

Totalt sett fant sosiologer krigstretthet blant 83 prosent av russerne. Samtidig har andelen av de som ikke er lei og ønsker at kampene skal fortsette, falt til under 20 prosent. 

– Det er store tapstall med mange skadde og drepte soldater, så det er ikke så rart at det blir en krigstrøtthet etter nesten fire år med krig. Det som er overraskende, er at motstanden mot krigen er såpass sterk, og at dette kommer ut til offentligheten, sier Jardar Østbø, professor ved Institutt for forsvarsstudier (IFS).

MOSKVA, RUSSLAND: Under en tale i forbindelse med markeringen av den nasjonale enhetsdagen uttalte president Vladimir at Russland vil ta i bruk det interkontinentale ballistiske missilet Sarmat, også kjent som «Satan 2», i kamp fra neste år. Video: AP/Reuters/Russlands forsvarsdepartement. Reporter: Christina H. Korneliussen

Han påpeker at dette er et meget sensitivt tema i Russland, og at tallene stammer fra presidentadministrasjonens forberedelser til Duma-valget neste år.

– Og disse tallene var nok ikke beregnet på offentliggjøring, sier Østbø. 

EKSPERT: Jardar Østbø. Foto: Privat.

Han tar forbehold om hvordan og i hvilken setting spørsmålene er stilt, men han syns uansett at det er overraskende at det kommer fram såpass sterke tegn på krigstrøtthet. 

– Dette er ganske typisk når begge sider kjemper, men intet territorium endrer seg. Da begynner befolkningen å stille spørsmål ved hva som er meningen med det hele, sier Scott Gates, professor ved Institutt for Statsvitenskap på Universitet i Oslo.

Angriper sykehus

Han har forsket på hvordan Russland opererer på bakken i Ukraina. Et mønster som går igjen er at de angriper sykehus og sykestuer med droner eller raketter etter angrep mot russisk sone.

– Vi kjører statistiske analyser og ser på om angrepene er med overlegg, og vi ser på tidspunktene for angrepene. Vi har ganske klare beviser for at angrepene er gjort med overlegg, gitt de presise våpnene Russland har. Vi kan ikke være helt sikre på alle angrepene, men når de angriper sykebiler med droner er det ganske opplagt, sier professoren.

ANGREP: I slutten av oktober angrep Russland flere vindturbiner i den ukrainske byen Kramatorsk. – Dette er metodisk og kaldblodig ødeleggelse, raser styrelederen i den ukrainske vindenergiforeningen. Reporter: Vegard Krüger / Dagbladet

Det andre de har testet er om Russland gjengjelder ukrainske angrep rett etter at de har blitt utført. 

– Det er sterk sammenheng mellom angrep på helsefasiliteter og resultater når Russland mister territorier. Da angriper de med det samme, og det interessante er at angrepene blir beordret lokalt – ikke fra Moskva som har vært tilfellet tidligere i krigen, sier Gates.

– Maksimalt med smerte

Han mener angrep på sykehus er svært ødeleggende. Da dreper de skadde soldater, lokale pasienter, doktorene og sykepleierene. Det fører også til at legene og sykepleierene vegrer seg for å dra tilbake på jobb, sier han.

– De sårer og påfører den ukrainske befolkningen maksimalt med smerter for at de skal gi opp krigen. Det samme skjer når de angriper sivile mål i de store byene, de vil påføre innbyggerne størst mulig smerter, sier Gates. 

Scott Gates

Scott Gates
Scott
Gates

Professor
Foto: Privat

Professoren mener tallene fra den russiske meningsmålingen er svært overraskende, og det kan være en beskjed fra befolkningen til Kreml om at de ønsker fredsforhandlinger. 

– Nå har Russland tatt så mye land at de har sikret Krim-halvøya og hvis grensene blir gående der frontlinjene er i dag, kan de leve innenfor relativt trygge rammer, sier Scott Gates til Dagbladet. 

Siden fullskalakrigen brøt ut 24. februar 2022 har over en million russiske soldater blitt drept eller hardt skadet, ifølge den amerikanske tankesmien Center for Strategic and International Studies (CSIS).

De høye tapstallene, og en vanskeligere økonomisk situasjon for mange i Russland, har gradvis ført til en større misnøye med krigen i Ukraina. 

– Rentenivået i Russland er skyhøyt, og inflasjonen er svært høy. Prisen på brød, egg og kjøtt har steget, og selv om krigsøkonomien har ført med seg høyere lønninger, spesielt for de som er knyttet til forsvarsindustrien, er de økonomiske utsiktene ikke så lyse som propagandaen hevder, sier han. 

Motstand i Kreml

Mange av de ansatte i Kreml skal også være motstandere av krigen. Dette har kilder nær Kreml fortalt til The Washington Post. Ifølge folk på innsiden er de fleste i Kreml mot krigen, men de er redde for å si dette til Vladimir Putin.

– Det er interessant at det til og med her skal være et flertall som er mot krigen. Men det viktige er hva de gjør, ikke hva de tenker. De må utad vise at de er patrioter. De må være lojale og har tilpasset seg virkeligheten så godt de kan, men i det private tenker de helt annerledes, sier Jardar Østbø .

Han tror de aller fleste russere opplever at de uansett ikke kan gjøre noe med krigen. Hvis de går ut i gatene og demonstrerer blir de møtt med politivold eller enda verre virkemidler. 

– Disse tallene burde være en oppvekker for regimet, men de har så sterke kontrollmekanismer og de har klart å atomisere befolkningen i så stor grad, at krigen kan fortsette selv om misnøyen er høy, sier Jardar Østbø. 

At presidentadministrasjonen bruker disse tallene i sin kommunikasjon med regionene, viser at regimet er klar over utfordringen, men at de ikke vil endre kurs av den grunn, mener han.

– Systematisk brutt ned

Det ville vært ideelt for Putin å ha stor støtte for krigen i befolkningen, men han er på ingen måte avhengig av det. 

– Det er ingen organisert opposisjon igjen eller noen store protester, dette er mekanismer som Vladimir Putins regime systematisk har brutt ned over tid, sier Jardar Østbø til Dagbladet.

Også i Ukraina ønsker de fred. 7 av 10 ukrainere ønsker nå en forhandlingsløsning som får slutt på krigen med Russland så raskt som mulig, ifølge en meningsmåling.

Det er det amerikanske selskapet Gallup som har utført målingen. Nesten 70 prosent svarer at Ukraina bør forsøke å forhandle fram en slutt på krigen så raskt som mulig.

Bare 24 prosent mener Ukraina bør kjempe videre helt til krigen er vunnet, skriver NTB.

Endringen er markant siden 2022, da Russland invaderte Ukraina med store militære styrker. Den gang svarte hele 73 prosent i en Gallup-måling at Ukraina burde kjempe videre for å vinne krigen.

Meningsmålingsselskapet skriver at den ukrainske støtten til krigsinnsatsen «kollapser». Samtidig har ønsket om en forhandlet fredsløsning blitt sterkere, særlig siden 2023.

Selv om mange ønsker fred, tror bare en firedel at kamphandlingene vil ta slutt i løpet av de neste tolv månedene.

President Volodymyr Zelenskyj sier at ukrainske og europeiske tjenestepersoner skal møtes i slutten av uka for å diskutere detaljer i en eventuell våpenhvile.

– Det er ikke en plan for å avslutte krigen. Først og fremst trengs det en våpenhvile, sa Zelenskyj til pressen i Kyiv tidligere i høst.

– Dette er en plan for å begynne diplomatiet. Våre rådgivere skal møtes de neste dagene. De vil diskutere detaljene i denne planen, sa Zelenskyj før helga.