De siste årene har vært tøffe for mange. Matprisene har skutt i været, matkøene har blitt lengre enn noen gang, og stadig flere må droppe måltider fordi økonomien ikke strekker til.
I et av verdens rikeste land burde ikke folk måtte velge mellom å betale strømregningen eller kjøpe middag.
Les også: Norske varer billigere i Sverige: – Det er helt ulogisk
Prisbyks som kjennes for folk flest
Prisen på mat og alkoholfrie drikkevarer økte med hele 4,4 prosent bare fra juni til juli i år, ifølge Statistisk sentralbyrå.
Samtidig viser beregninger at en vanlig norsk familie i dag har rundt 200.000 kroner høyere årlige utgifter enn for fire år siden.
For folk flest betyr det at økonomien er strukket til bristepunktet, mens regjeringen står på sidelinjen og ser på.
Les også: Janne-Berit (44) sparer 6000 kroner: – Det er halve prisen
Oligopolet Norge
Tre dagligvaregiganter, NorgesGruppen, Coop og Rema 1000, kontrollerer til sammen 97 prosent av det norske dagligvaremarkedet.
Det er et oligopol der noen få aktører har kontroll over hele markedet, og det gjør det nærmest umulig for nye aktører å etablere seg.
Samtidig står regjeringen Støre passivt og fraskriver seg ansvaret. Jonas Gahr Støre burde snart få verdensrekord i å skylde på alle andre, på markedet, på krigen, på været – alt annet enn seg selv.
Det er fullstendig absurd når norske dagligvarer koster mer i Norge enn i Sverige.
I en undersøkelse i Nettavisen så vises det at kjente norske merkevarer som Jarlsberg og Freia selges til lavere pris i Sverige enn i norske butikker.
Når det er slik at når du krysser grensen til Sverige og finner samme vare for under halv pris, bør det ringe noen alarmklokker.
Dette beviser at manglende konkurranse direkte går utover handlekraften til forbrukeren.
I et av verdens rikeste land burde ikke folk måtte velge mellom å betale strømregningen eller kjøpe middag
Victoria Solberg
Den perfekte oppskriften på høye priser
En viktig årsak til de skyhøye matprisene er at Norge har noen av verdens høyeste tollmurer på mat.
For eksempel er tollen på ost opp mot 277 prosent, på storfekjøtt over 340 prosent, 433 prosent på melk, og på ulike grønnsaker mellom 100 og 250 prosent.
Når importører må betale slike satser, blir råvarene ekstremt dyre allerede før de når butikkhyllen.
Når man så legger til transportkostnader, kjedenes egne påslag og en matmoms på 15 prosent, får man en perfekt oppskrift på høye priser.
Summen av dette gjør norske dagligvarer blant de dyreste i Europa. Moms på mat er i praksis en skatt på nødvendighetsvarer, ikke luksus, og rammer dem med svakest økonomi hardest.
Les også: Nordmenn flesker til med økt grensehandel
Skattekutt fungerer
I 2001 ble matmomsen halvert, og resultatet kom raskt forbrukerne til gode. Erfaringen fra den gangen viser at målrettede kutt i skatter og avgifter faktisk virker og gir folk flest mer å rutte med.
I dag gjør regjeringen det motsatte.
Den opprettholder skyhøye tollmurer, nekter å kutte avgifter og lar et dagligvaremarked uten reell konkurranse bestå.
Resultatet er at prisene er nesten identiske mellom kjedene, mens fortjenestemarginene forblir høye.
Mat: Et nødvendighetsgode
Mat er et nødvendighetsgode med lav priselastisitet.
Selv når prisene øker, må folk fortsette å kjøpe omtrent like mye fordi de ikke har noe valg.
Jonas Gahr Støre burde snart få verdensrekord i å skylde på alle andre, på markedet, på krigen, på været – alt annet enn seg selv
Victoria Solberg
Det gjør at både staten og dagligvarekjedene kan holde prisene oppe uten å tape på det. Forbrukeren taper uansett. Fremskrittspartiet vil snu denne utviklingen.
Vi vil halvere matmomsen igjen, senke tollmurene og åpne markedet for reell konkurranse.
Det vil gi lavere priser, bedre utvalg og mer handlefrihet for norske familier.