Jepp. November has come. November har kommet. Og med det. Det evige kjøret fra butikker. Julegaver. Eller som det heter i mitt lille og enkle univers. Den gordiske knute.

Den gordiske knute var en legendarisk og «uløselig» knute i oldtidsbyen Gordion i Frygia (nåtidens Tyrkia), som etter sigende skulle løses av den som ble hersker over Asia. Da Aleksander den store møtte knuten, hogg han den over med sverdet sitt i et berømt «Aleksanderhogg», et uttrykk som siden har betydd en rask og direkte løsning på et tilsynelatende uløselig problem.

Nå har jeg ingen illusjoner om min egen størrelse, bortsett fra at jeg er stor nok. Rent fysisk. Men, jeg vil aldri finne på å kalle meg Jon den store, sjøl om jeg føler at jeg har løst litt det med julegaver. Løst det på en måte som gjør at de få som får gave av meg, tilsynelatende er fornøyd, eller i hvert fall har skamvett nok til ikke å uttrykke direkte misbilligelse over gaven.

Et raskt AI-søk på julegaver 2025, ga noen interessante svar. Rent bortsett fra at svarene sjølsagt var prega av at det skal handles. Over en lav sko. Noen av svarene fra AI var imidlertid så interessante at jeg drar de med meg videre.

Under svaret, velg etter mottakeren, kom følgende opp: Tenk på mottakerens hobbyer, interesser og personlighet for å finne den perfekte gaven.

Nei, dæven, sier du det. Jeg som hadde tenkt å gi ei vifterem til en som ikke vet at bilen hans har det. Viktig info. Takk.

Under klær og mote dukket denne opp: Gensere med ribbestruktur, ulltrøyer og fleecegensere. No-brainer. Hvis du ikke har vett nok til å kjøpe genser med ribbestruktur til jul, når ellers liksom?

Nok en kategori. gadgets og smarthjem: Trådløse ørepropper, smarttelefoner, og smarte lys.

Den siste liker jeg. Smarte lys, Tenk på det. Smarte lys. Et lys som er smart. På hjemmesiden til en av butikkene som leverer smarte lys, altså lys med intelligens, står det å lese:

– Oppgrader hjemmet med smarte LED-pærer med wifi eller Bluetooth.

Ikke nok med at vi er beredskapsmessig konkurs fra før her opp i Fjellregionen, vi skal nå også bruke smarte lys, som går på wifi, noe av det første som ble borte under Amy. Jeg kjenner at jeg føler med de mange lysbryterne som står ensom og forlatt på veggen nå inn mot juletida. Trist.

Min personlige favoritt dukket opp under personlige gaver: Badekåpe med navn, fotokrus, vinflaske med personlig etikett, personlige julegensere eller smykker med gravering.

Å gode gud, det kan en vel si når jula nærmer seg? Badekåpe med navn. Tar en da høyde for at stemninga i saunaen blir såpass hemningsløs at de som sitter der må ha et slags kart for å finne igjen badekåpa? Jeg bare lurer.

Fotokrus. Ser for meg ansiktet på noen jeg ikke nevner med navn hvis jeg skulle finne på å lage en kopp med for eksempel et nærbilde av søstera mi mens ho syng i Sneppen. Innertier? Nei. Mer permanent besøksforbud.

Vinflaske med personlig etikett. Jaha. Skal jeg gjøre som en av leverandørene og sette teksten «Baby on the way» på etiketten på noe som definitivt ser ut som ei flaske rødvin. Politisk kanskje mer mot det ukorrekte med tanke på teksten. Det er mulig jeg ikke er særlig bevandret innen vin, men hvis produktet er så dårlig at en må lime på en etikett med et bilde av noen, eller en logo for et fotball-lag for den saks skyld, da bør en kanskje ikke gi det bort. I hvert fall ikke til noen som betyr noe.

Personlige julegensere. Seriøst. Julegensere er en slags orgie i stygghet og grelle farger. Ferdig snakka. Jeg ser ikke noe formildende med julegensere. Ingenting. Når jeg gir det en ekstra tanke. Absolutt ingenting.

Derfor kjører jeg safe. For en liten stund siden hadde jeg besøk i ungkarshula heme på Tolga av ei som jeg pleier å gi gave til. Jeg ledet forsiktig samtalen inn på gruppa Violet Road, som jeg vet vi begge har sansen for. Lett henslengt i sofaen nevnte jeg helt tilfeldig at de har konsert i kirka på Røros i desember. Responsen var grei, så jeg kjørte et «Jonhogg».

28 sekunder senere hadde jeg tastet inn det nødvendige for å kjøpe to billetter. Jeg ønsket damen god jul, og sendte den ene billetten over til ho, sånn i tilfelle vi i trengselen ved inngangen til Bergstadens Zir skal komme bort fra hverandre.

Belønningen var stor. Den var akkurat det jeg trengte for å beholde håpet inn mot jula. At det fortsatt er håp for menneskeheten.

– Tusen takk, og god jul, var svaret.

En enkel sjel trenger ikke mer.

Jo, jeg trenger å stusse luggen før jul. Og en barberhøvel.

God jul.