(Artikkelen er først publisert av Broom):
Frank Williksen er veteranen i Broom-redaksjonen. Han har jobbet som biljournalist i nærmere 60 år, og har testet et stort antall biler i inn- og utland. Noen biler husker han bedre enn andre. Nå deler Frank minnene med alle Brooms lesere. Denne gang handler det om Opel Omega.
Da Omega avløste Opel Rekord i 1986, var det en solid arv som skulle videre. Rekord er en viktig hjørnestein i Opel-historien, med mer enn 7 millioner biler produsert siden den overtok etter Olympia i 1953. 1986-lanseringen av Omega betydde dermed punktum for en gedigen suksesshistorie, med rundt 215.000 biler pr år i gjennomsnitt over mer enn tre tiår.
Ble Årets bil
33 år etter starten ble altså avløseren lansert, og det anerkjente modellnavnet Rekord gikk over i historien. Ikke rart at spenningen var stor, både hos kunder og forhandlere, da Omega rullet inn.
Det var imidlertid kjempeviktig drahjelp å få ved lanseringen – Opel Omega ble mot slutten av 1986 kåret til Årets bil i Europa 1987, foran størrelser som ny generasjon Audi 80 og ny BMW 7-serie.
PLASSMESTER: I Norge var det ikke minst den svært rommelige stasjonsvognen som raskt ble en favoritt. Foto: Opel
Redusert forbruk
Omega kom som firedørs sedan eller femdørs stasjonsvogn, og begge var populære biltyper på 1970- og 1980-tallet.
Modellen var den siste Opelen med drift på bakhjul, om vi ser bort fra mer spesielle foreteelser som Speedster og Opel GT. Bilens utvendige design var helt tydelig en evolusjon av forgjengeren, med særlig vekt på forbedret aerodynamikk. Det siste var et viktig grep for å redusere drivstofforbruket i en tid med raskt økende priser på bensin og diesel.
Dette var en stor Norges-suksess
Varme i baksetene
Sammenlignet med siste Rekord hadde Omega mange tekniske nyheter, som til dels også var nye for Opel generelt.
Dette gjaldt blant annet elektronisk motorstyring, ABS-bremser, kjørecomputer som viste parametere som aktuelt forbruk og gjennomsnittshastighet – og en tidlig utgave av et system for egendiagnose.
Omega var dessuten blant de første på markedet til å tilby varme også i baksetene.
RASK: Opel Omega kom også med flere motorsterke og svært raske modeller, blant annet med 6-sylindrete motorer på 2,6 eller 3,0 liter.
Foto: Opel
Stort utvalg
Drivlinjen var av det klassiske slaget, med motoren stående langsetter og drift på bakhjulene.
Som vanlig den gangen var motorutvalget rikelig. Omega kunne leveres med 4-sylindrete bensinmotorer på 1,8, 2,0 eller 2,4 liter, og seksere på 2,6 l, 3,0 l og 3,0/24V. I tillegg fantes dieselmotorer på 2,0, 2,3 og 2,3 Tturbodiesel. Det var med andre ord noe for enhver smak, behov og lommebok.
Av kraftoverføring kunne kundene velge mellom 5-trinns manuell girkasse eller 4-trinns automatgir.
En ting var viktig da denne skulle selges
Til bunns
Opel Omega sedan var 4,69 m lang, 1,77 m bred og 1,45 m høy. Akselavstanden var 2,73 m. Stasjonsvognen hadde samme bredde og akselavstand, men var 4 cm lengre og 3 cm høyere.
Norske bilkjøpere tok godt imot Opels nye store familiebil da den kom, og modellen ble fort populær – ikke minst appellerte den rommelige stasjonsvognen sterkt til mange. Dessverre for Opel falt lanseringen så vidt i forkant av finanskrisen i 1988 – som sendte det norske nybilmarkedet til bunns for flere år fremover.
KJEMPEBRA: Førerplassen i Opel Omega var det svært lite å utsette på – bra sete, god sikt og alt du behøvde innenfor bekvem rekkevidde. På sin tid var dette fine saker! Foto: Opel
God andel i elendig marked
Det hjalp heller ikke at Omegas lanseringsår – 1986 – også var det året nybilsalget i Norge satte en rekord som skulle overleve alle angrep i rundt 35 år, med 167.250 nyregistreringer, ifølge Opplysningsrådet for Veitrafikken (OFV).
I selve rekordåret rakk ikke Opel å rulle ut flere enn 510 biler til norske kunder – men tok sitt monn igjen i 1987, med litt over 4.000 nye Omega.
Opel-forhandlerne klarte også å ta en brukbar markedsandel med Omega i i bunnårene 1988, 1989 og 1990, da antallet nyregistreringer var henholdsvis 67.822 biler, 54.892 biler og 61.860 biler! Opel Omega svarte med nesten 2.800 biler i 1988, 1.824 biler i 1989 og 1.493 biler i 1990.
Denne bilen gikk fortere enn et småfly
Så kom SUV’ene
Utover 1990-tallet sank Omegas markedsandel jevnt og trutt. Allerede fra 1991 var trenden tydelig, og frem til midten av 1990-tallet handlet det stort sett om rundt 1000 til 1500 biler i året – i et marked som raskt vokste seg større igjen.
Det var heller ikke bare finanskrisen og ettervirkninger av den som ble kraftige bremser på Omega-salget. Bilkjøpernes interesse snudde også i denne perioden, og der klassiske modeller som sedaner og stasjonsvogner – spesielt det siste – hadde vært ganske enerådende, kjørte nå SUV’er og flerbruksbiler inn på markedet med godt turtall, og grafset til seg en stadig større andel av markedet.
BILSPORT: Opel Omega bet også godt fra seg i bilsport, her fra en runde i DTM 1990. Bilen er en Omega A 3000 24 V, kjørt av Markus Oestreich.
Foto: Opel
Flopp fra første dag
De siste seks årene Opel Omega var i salg her i landet, var registreringstallene sørgelig lesning – til sammen ga disse årene drøyt 2.300 nye Omega, eller i snitt beskjedne 386 biler årlig …
Og selv om det var mange som var glade i Omega, spesielt den store og praktiske stasjonsvognen, så kom modellen aldri i nærheten av forgjengeren Rekords enorme popularitet. I løpet av 18 år ble det solgt drøyt 22.000 Omega her i landet.
Det nærmeste Opel kom en direkte erstatter for Omega, var den litt sære flerbruksbilen Signum, som var en flopp fra første dag – og som bare ble produsert noen få år fra 2003.
Politimannen stakk mine 13 dollar i lommen